Skravletråd! Ok å snike litt?

[TheUgg]

Tilhører April-gruppen, men poden kom ikke før maks overtid; 04.05.16. Så sniker litt her! Ok???
Litt om meg: barn nr 3!! Ikke en gang litt planlagt. Stooor gutt, akkurat som storebror. Har nå gutt, jente, gutt! Eldste er snart 6 (oktober) og skolegutt til høsten, mellomste er snart 3 (oktober) og minstemann er nå 8 uker Trodde ikke overraskelsen vår kunne ende i en så perfekt gutt, men det gjorde den og vi er lykkelige!
Hastekeisersnitt med første, vaginal fødsel med epidural med nr 2, og igangsettelse med vaginal fødsel uten epidural på nr 3.
Jeg er egentlig arbeidsnarkoman, men har for første gang "bare" permisjon. Nyter det maks! Har derfor mye tid til forum
Still spørsmål, snakk i vei og kjør på! Aktiv tråd er gøy

 

[Missygirl]

Snik i vei vi trenger alle råd, erfaring og litt motivasjon til tider

 

[FruH89]

Velkommen 26 år, første barnet Hun var planlagt, men ble allikevel en liten overraskelse siden det gikk på første forsøk! (Trodde det skulle gå litt tid etter slutt på p-piller) Følte oss veldig heldige da<3

Fødselen syns jeg ble en skuffelse. Har hele tiden vært meningen å skrive fødselshistorien min her inne, men syns fortsatt den er vond å tenke på. Ble ihvertfall til slutt vakuum, og klipping uten bedøvelse. (Blodprøver ble tatt pga risiko for hastekeisersnitt). Hadde nok blitt bedre hadde det ikke vært for det siste vaktskifte og de nye folka:/

Hermine er nå syv uker gammel, legger godt på seg og virker tilfreds med livet (bortsett fra kvelden da, ohoi!). Er slik jeg forventet det skulle være. Eller, så ikke for meg hvor glad i og bekymret for jeg kunne bli for den lille krabaten i magen! Får tårer i øynene hver gang hun smiler til meg <3

 

[TheUgg]

Velkommen 26 år, første barnet Hun var planlagt, men ble allikevel en liten overraskelse siden det gikk på første forsøk! (Trodde det skulle gå litt tid etter slutt på p-piller) Følte oss veldig heldige da<3

Fødselen syns jeg ble en skuffelse. Har hele tiden vært meningen å skrive fødselshistorien min her inne, men syns fortsatt den er vond å tenke på. Ble ihvertfall til slutt vakuum, og klipping uten bedøvelse. (Blodprøver ble tatt pga risiko for hastekeisersnitt). Hadde nok blitt bedre hadde det ikke vært for det siste vaktskifte og de nye folka:/

Hermine er nå syv uker gammel, legger godt på seg og virker tilfreds med livet (bortsett fra kvelden da, ohoi!). Er slik jeg forventet det skulle være. Eller, så ikke for meg hvor glad i og bekymret for jeg kunne bli for den lille krabaten i magen! Får tårer i øynene hver gang hun smiler til meg <3

Takk
Så utrolig trist med kjipt opplevelse ved fødsel! Godt du klarer å nyte jenta di likevel - kunne gått så veldig galt så tror du er en sterk person!
Fødselsopplevelsen er viktig, og det er mye opp til jordmor tenker jeg.. Med min første hadde jeg stressrier uten effekt. De tok vannet og prøvde å presse babyen ned samtidig. Det gikk ikke, og vannet var helt brunt og skikkelig ekkelt. De fikk satt elektrode på hodet til babyen min og registrere da at hans hjertelyd halverte seg når jeg hadde rier. Da kom det en lege inn og de løp gjennom gangene til operasjonsstua. Jordmor ble drit stresset og stresset også meg og mannen min. Ble veldig skummelt liksom. MEN anestesilegen på operasjonsstua var helt fantastisk og roet meg ned ved å snakke med meg hele tiden. Takket være henne det likevel ble en grei opplevelse!
Med nr 2 ble jeg ikke trodd av jordmor på vaktskifte, men hun som hadde vært der hele natta tok henne til side og forklarte at hvis jeg sa det var feil eller vondt så var det nettopp det, fordi hun mente jeg tålte smerte "godt". Takker første jordmor for epidural for passering forbi keisersnitt var ikke godt!
Poenget er: alle fødsler er ulike, dermed også opplevelsen. Bearbeid din fødsel og snakk mye om det, så vil kanskje neste fødsel bli bedre (hvis dere skal ha flere barn etter hvert da)!
Veldig fint navn på frøkna Og så fint at hun vokser og har det bra! Er liksom viktigst det Lukt, kos og se så mye du klarer - de vokser så fort og tiden nå er i grunn magisk!

 

[Hgl90]

Velkommen 26 år, første barnet Hun var planlagt, men ble allikevel en liten overraskelse siden det gikk på første forsøk! (Trodde det skulle gå litt tid etter slutt på p-piller) Følte oss veldig heldige da<3

Fødselen syns jeg ble en skuffelse. Har hele tiden vært meningen å skrive fødselshistorien min her inne, men syns fortsatt den er vond å tenke på. Ble ihvertfall til slutt vakuum, og klipping uten bedøvelse. (Blodprøver ble tatt pga risiko for hastekeisersnitt). Hadde nok blitt bedre hadde det ikke vært for det siste vaktskifte og de nye folka:/

Hermine er nå syv uker gammel, legger godt på seg og virker tilfreds med livet (bortsett fra kvelden da, ohoi!). Er slik jeg forventet det skulle være. Eller, så ikke for meg hvor glad i og bekymret for jeg kunne bli for den lille krabaten i magen! Får tårer i øynene hver gang hun smiler til meg <3

Ser vi har mye likt her. Også 26 år, første barn. Ble igangsatt pga. vannavgang uten rier, og gikk 2 dager på tabletter før noe skjedde. Når tiden kom for å presse, var ikke ungen langt nok nede, så det ble klipping og vakuum for å få han ut. På SUS (i alle fall de som var med på min fødsel) var de kjempeflinke, og fødselen opplevdes som kontrollert og udramatisk selv om det kunne blitt keisersnitt om han ikke hadde komt ut til slutt.

Nå er den perfekte gutten vår 7 uker, og bare såå herlig

 

[FruH89]

Takk
Så utrolig trist med kjipt opplevelse ved fødsel! Godt du klarer å nyte jenta di likevel - kunne gått så veldig galt så tror du er en sterk person!
Fødselsopplevelsen er viktig, og det er mye opp til jordmor tenker jeg.. Med min første hadde jeg stressrier uten effekt. De tok vannet og prøvde å presse babyen ned samtidig. Det gikk ikke, og vannet var helt brunt og skikkelig ekkelt. De fikk satt elektrode på hodet til babyen min og registrere da at hans hjertelyd halverte seg når jeg hadde rier. Da kom det en lege inn og de løp gjennom gangene til operasjonsstua. Jordmor ble drit stresset og stresset også meg og mannen min. Ble veldig skummelt liksom. MEN anestesilegen på operasjonsstua var helt fantastisk og roet meg ned ved å snakke med meg hele tiden. Takket være henne det likevel ble en grei opplevelse!
Med nr 2 ble jeg ikke trodd av jordmor på vaktskifte, men hun som hadde vært der hele natta tok henne til side og forklarte at hvis jeg sa det var feil eller vondt så var det nettopp det, fordi hun mente jeg tålte smerte "godt". Takker første jordmor for epidural for passering forbi keisersnitt var ikke godt!
Poenget er: alle fødsler er ulike, dermed også opplevelsen. Bearbeid din fødsel og snakk mye om det, så vil kanskje neste fødsel bli bedre (hvis dere skal ha flere barn etter hvert da)!
Veldig fint navn på frøkna Og så fint at hun vokser og har det bra! Er liksom viktigst det Lukt, kos og se så mye du klarer - de vokser så fort og tiden nå er i grunn magisk!

Takk<3 Følte meg ikke så veldig sterk men.. Gråt en del etterpå når jeg tenkte på fødsel, men hjalp virkelig å ha henne nær meg hele tiden <3 Lukter, nusser og har henne nær. Og pratet mye med søster om fødselen.

Uff, det hørtes skummelt ut! Det er du som høres sterk ut! Så bra at anestesilegen og deretter den første jordmor pratet med deg og tok deg på alvor. Har så mye å si, den kommunikasjonen!

Ønsket er jo flere barn, men må nok som du råder, prate mye om det. Og få det litt på avstand. Så håper jeg at jeg føler meg klar om noen år Nå skal det bare nytes

 

[FruH89]

Ser vi har mye likt her. Også 26 år, første barn. Ble igangsatt pga. vannavgang uten rier, og gikk 2 dager på tabletter før noe skjedde. Når tiden kom for å presse, var ikke ungen langt nok nede, så det ble klipping og vakuum for å få han ut. På SUS (i alle fall de som var med på min fødsel) var de kjempeflinke, og fødselen opplevdes som kontrollert og udramatisk selv om det kunne blitt keisersnitt om han ikke hadde komt ut til slutt.

Nå er den perfekte gutten vår 7 uker, og bare såå herlig

Åj, veldig likt ja! :O Men er glad jeg slapp igangsettelse, må ha vært fryktelig tungt og slitsomt!

Jm på første skift var helt OK, jm på andre skift var fantastisk, jm på nattskiftet.. Uff. Problemet var at de ikke kommuniserte med meg på slutten i det hele tatt etter skiftet til natt så var jeg så sliten og Vekke at alt er litt blurry.. Men husker godt når de gjorde klar til vakuum og legen sa jeg måtte presse når jeg følte for det. Spurte jm om når jeg skulle presse (fikk aldri pressrier for hun var så høyt oppe hun også), men hun svarte ikke. Fulgte bare på med hva legen holdt på med meg. Så var veldig redd på slutten, visste ikke hva jeg drev med i det hele tatt og følte meg ganske alene.

Forklaringen jeg fikk når jeg skulle hjem var at det var en stressende situasjon og at baby måtte ut:/ da tenker jeg at selvfølgelig er baby første prioritet, men er da jeg som skal presse.. Nei, uff. Knyter seg fortatt i magen gitt av å tenke på det!

Det er godt vi har fått friske og flotte babyer, det gjør det jo verdt det <3

 

[Hgl90]

Åj, veldig likt ja! :O Men er glad jeg slapp igangsettelse, må ha vært fryktelig tungt og slitsomt!

Jm på første skift var helt OK, jm på andre skift var fantastisk, jm på nattskiftet.. Uff. Problemet var at de ikke kommuniserte med meg på slutten i det hele tatt etter skiftet til natt så var jeg så sliten og Vekke at alt er litt blurry.. Men husker godt når de gjorde klar til vakuum og legen sa jeg måtte presse når jeg følte for det. Spurte jm om når jeg skulle presse (fikk aldri pressrier for hun var så høyt oppe hun også), men hun svarte ikke. Fulgte bare på med hva legen holdt på med meg. Så var veldig redd på slutten, visste ikke hva jeg drev med i det hele tatt og følte meg ganske alene.

Forklaringen jeg fikk når jeg skulle hjem var at det var en stressende situasjon og at baby måtte ut:/ da tenker jeg at selvfølgelig er baby første prioritet, men er da jeg som skal presse.. Nei, uff. Knyter seg fortatt i magen gitt av å tenke på det!

Det er godt vi har fått friske og flotte babyer, det gjør det jo verdt det <3

Ja jeg husker de sa det til meg også på slutten, men jeg kjente ikke riene da, i alle fall ikke sånn de sa jeg skulle kjenne de. Kjente trykketrangen men ikke sammentrekningene i livmoren. Så jeg prøvde å si at de måtte si når jeg skulle presse, men det gjorde de aldri. Heldigvis var legen veldig flink og sa hvor lenge jeg skulle presse og hvordan jeg skulle trekke pusten for å få maksimalt ut av pressrien, så ut kom han i alle fall Har du hatt fødselssamtalen med jordmor i etterkant? Utenom den du får før du reiser hjem fra sykehuset. Jeg tenkte jeg skulle benytte meg av den, sånn at jeg får gått grundig gjennom det og slipper å få fødselsangst til en evt. neste gang.

 

[TheUgg]

Ja jeg husker de sa det til meg også på slutten, men jeg kjente ikke riene da, i alle fall ikke sånn de sa jeg skulle kjenne de. Kjente trykketrangen men ikke sammentrekningene i livmoren. Så jeg prøvde å si at de måtte si når jeg skulle presse, men det gjorde de aldri. Heldigvis var legen veldig flink og sa hvor lenge jeg skulle presse og hvordan jeg skulle trekke pusten for å få maksimalt ut av pressrien, så ut kom han i alle fall Har du hatt fødselssamtalen med jordmor i etterkant? Utenom den du får før du reiser hjem fra sykehuset. Jeg tenkte jeg skulle benytte meg av den, sånn at jeg får gått grundig gjennom det og slipper å få fødselsangst til en evt. neste gang.

Den samtalen tror jeg er av høy verdi! Er så kjedelig om neste svangerskap skal dreie seg om kommende fødsel! Jeg tror alle fødsler er ulike uansett, og at det derfor er enda viktigere å få ut alle følelser og frustrasjon på forhånd!
Heier på dere - det blir bedre neste gang! Da har dere gjort det før, og kommer til å gi klare beskjeder om hva dere ikke vil eller vil under fødsel