Mhm... Vi er fleire som har gått på ein smell med å gå ned for mykje for fort. Her var sist ved samlivsbrudd for eit par år sidan. Var ingen diett/kur, men dårleg matlyst og deprimert. Åt alt for lite og gjekk ned rundt 15 kg på 3-4 mnd. Alt på igjen i løpet av dei neste to år då...Takktakk.
Jeg er veldig fornøyd, sist jeg veide så lite var jeg på ketolyse. Jeg gikk fra 97 til ca 86 kg på bare tre mnd, men jeg slet veldig på den tida, mistet matlysta, var kvalm, slet med sprekker på den superstrenge dietten osv, til slutt så falt jeg helt av og la på meg alt igjen. Dette er første gangen jeg føler at jeg gjør det på den rette måten, at jeg går sakte ned og klarer å finne rom for kos slik at det ikke blir ulevelig, mosjonerer i ulik grad, og i det hele tatt.
Her hadde eg eit kjekt øyeblikk på trening på torsdag. Stod i salen og løfta på vekter og stirra i speilet (er sjølvsagt speil på tre av fire veggar...), og såg heilt klart å tydeleg at fasongen har blitt bedre. Har berre gått ned i underkant av fire kg, men eg har jaggu blitt strammare. Kjekt å sjå!
Korleis går det med utfordringa denne veka då? Her er det heilt greitt. Vatn og digg er ingen problem, og eg har valgt meg ut push ups og sit ups. Treng å øve push ups, eg er fantastisk svak i brystmuskulaturen. Tar dei på knærne, men doblar antallet. Blir trening på senteret på torsdag, men det blir antagelig einaste gongen denne veka (i tillegg til utfordringa sjølvsagt, dei øvelsane går så kjapt at det er enkelt å hamstre litt ekstra poeng).