Tror jeg er litt sånn avflatet følelsesmessig til hele greia. Jeg vet jo at det stemmer, men er så rart å se folk si til meg at det er tøft det jeg har vært gjennom. Jeg vet virkelig ikke hva som går av meg om dagen. Jeg har liksom ikke helt den der boblende gleden rundt å være nær nytt forsøk heller. Kanskje det kommer når jeg er på vei til innsett?
Kanskje beskytter jeg meg selv fordi det har vært så mye? Er jeg litt deprimert? Jeg er helt rar og drømmer masse rare drømmer på natta.
Kanskje det er nå jeg skulle tatt kontakt med Tone Bråthen igjen?
