SKRAVLETRÅD FOR MARSBOERENE :)
- Trådstarter nr2imars2013
- Opprettet
Sylvia80
Gift med forumet
Skravletråden vår er ikke så veldig skravlete for tida.. 
Hehhee.. gaaaad i dag har jeg vaska masse klær og vaska ut av klesskapet og lagt på plass igjen.. Fortsatt bare halvferdig, og da har vaskemaskina gått hele helga.. men godt å få det gjort og fjerne alt som er gammelt, for lite eller slitt.. :)
Snart kommer mannen og mini hjem, og da blir det svinewok til middag.. ;)
Hehhee.. gaaaad i dag har jeg vaska masse klær og vaska ut av klesskapet og lagt på plass igjen.. Fortsatt bare halvferdig, og da har vaskemaskina gått hele helga.. men godt å få det gjort og fjerne alt som er gammelt, for lite eller slitt.. :)
Snart kommer mannen og mini hjem, og da blir det svinewok til middag.. ;)
KatlaJ
Glad i forumet
Nei her har det vært stille de siste dagene....
oh så effektiv du har vært i dag da!
Jeg har vært på jobb og der er det mye som har skjedd i dag så jeg er helt ferdig i hodet. Måtte jo lage middag og hjelpe gutta med leksene når vi kom hjem men nå har jeg satt meg på sofaen med pc'n på fanget for en stund. Men må vel opp snart for å lage kveldsmat, pusse tenner og kose med guttene før de legger seg.
Så blir det sofaen og strikkepinnene i kveld. Holder på med ullsokker til en 10 åring som jeg gleder meg til blir klare fordi da skal jeg ta en liten baby buksa på pinnene :) Så kos med baby ting. Har allerede strikket to par sokker, en jakke og en lue hehe
oh så effektiv du har vært i dag da!
Jeg har vært på jobb og der er det mye som har skjedd i dag så jeg er helt ferdig i hodet. Måtte jo lage middag og hjelpe gutta med leksene når vi kom hjem men nå har jeg satt meg på sofaen med pc'n på fanget for en stund. Men må vel opp snart for å lage kveldsmat, pusse tenner og kose med guttene før de legger seg.
Så blir det sofaen og strikkepinnene i kveld. Holder på med ullsokker til en 10 åring som jeg gleder meg til blir klare fordi da skal jeg ta en liten baby buksa på pinnene :) Så kos med baby ting. Har allerede strikket to par sokker, en jakke og en lue hehe
Kattejenta
Elsker forumet
Å herreguuuuuuuuud det hørtes deilig ut!!!
Er rimelig utslitt her nå, var ute med noen venninner på lørdag, først var vi på Kent konsert og sto i flere timer, så dro vi ut etterpå, var ikke hjemme før halv fem på natta... :/ Så var jeg på Leonard Cohen konsert på tirsdag, først på jobb til 18:30, så rett på konsert med ståing i 3 og en halv timer... Hjemme litt før ett. Så i går holdt jeg på å sovne på jobb flere ganger... Fæle greier... :) Merker at jeg ikke klarer å holde samme tempo som før ja!!
Er rimelig utslitt her nå, var ute med noen venninner på lørdag, først var vi på Kent konsert og sto i flere timer, så dro vi ut etterpå, var ikke hjemme før halv fem på natta... :/ Så var jeg på Leonard Cohen konsert på tirsdag, først på jobb til 18:30, så rett på konsert med ståing i 3 og en halv timer... Hjemme litt før ett. Så i går holdt jeg på å sovne på jobb flere ganger... Fæle greier... :) Merker at jeg ikke klarer å holde samme tempo som før ja!!
Sylvia80
Gift med forumet
Å herrefred, hadde jeg aldri orka!! :P
Her går dagene i ligging i seng eller sofa, eller over do.. og så slite meg gjennom ettermiddagene med mini hjemme fra barnehagen før jeg sovner når jeg legger han hehehe...
Suulten, men orker ikke tanken på mat akkurat nå, for i dag er kvalmen ille.. Sukk.. What to do... Sitter bare og henger på data nå, gidder ikke gjøre no, selv om det ser bomba ut rundt meg.. Får rydde litt i morra heller...
Her går dagene i ligging i seng eller sofa, eller over do.. og så slite meg gjennom ettermiddagene med mini hjemme fra barnehagen før jeg sovner når jeg legger han hehehe...
Suulten, men orker ikke tanken på mat akkurat nå, for i dag er kvalmen ille.. Sukk.. What to do... Sitter bare og henger på data nå, gidder ikke gjøre no, selv om det ser bomba ut rundt meg.. Får rydde litt i morra heller...
Kattejenta
Elsker forumet
Hei hei.Lila_ skrev:
Flytter inn hit jeg. Er 12, eller har vel blitt 13 uker på vei :)
Tiden flyr når man har en liten en og har akkurat startet med å jobbe for fullt!
Gratulerer og velkommen til oss!!
sivhelen85
Andre møte med forumet
Har noen skikkelige dårlige dager, er sur og grinete på samboer, syntes han er en bæsj for tiden. Han sammenlignet meg med tre andre kvinner og mente at siden de klarte og gå på skole, jobbe tidlig i svangerskapet så burde jeg også klare det. Jeg er sykemeldt pga svangerskapskvalme og oppkast.
Han skjønner ikke at jeg syntes det er dritt, jeg klarer ikke gjøre noe, så kom han med du er ikke engang renslig av deg ( jeg blir dårlig bare med tanken på og gå i dusjen). Ba han reise til ja.. Og sa at om han ikke takler at jeg er dårlig i noen uker og er sint og sur fordi jeg føler meg lite verd når jeg ikke klarer gjøre noe så kunne han få slippe ansvaret. Han bare jeg skal ta vare på ungen min, men deg har jeg inget ansvar til.
Jeg gråt meg i søvn i går kveld og akter egentlig bare og gå ifra han på dette, jeg vil nyte svangerskapet mitt, men når samboer ikke kan forstå at jeg hater at ting er slikt, jeg ønsker jo ikke å være kvalm og kaste opp, men det er slik, det må han prøve å skjønne. Virker som han selv tror han forstår alt jeg tenker på, hvordan jeg har det, jeg kommer til og utvikle depresjoner om det skal fortsette slikt.
Jeg prøvde å fortelle han det i går, det synker ikke inn. Jeg blir så lei meg, at jeg tenkte i går kveld, kanskje jeg må adoptere bort barnet, at det vil få det bedre hos noen andre. For jeg kan ikke la dette lille miraklet ha det slik. Jeg har ønsket meg barn siden jeg var 20, nå fyller jeg 28 rett etter at barnet er kommet. Men hvordan skal jeg kunne la barnet vokse opp og se at mamma sårt trenger støtte hos pappen som hun ikke får.
Jeg gråter når jeg skriver dette, for det er så vondt, jeg vil kunne ligge i armene hans, snakke om barnet, være lykkelig over at vi sammen har skapt den største gave Gud kan gi menneskene. Men han dytter meg bort, fordi jeg gråter så lett og blir sint, jeg kan ikke kontrollere hormonene i kroppen, jeg vil men når jeg blir sint så klarer jeg ikke roe meg ned. Han skjønner ikke hvor vondt jeg syntes dette er. Åhhh jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Sånn da har jeg fått ut min frustrasjon og sorg for dagen.
Håper dere andre har en mye bedre dag enn jeg har!
Han skjønner ikke at jeg syntes det er dritt, jeg klarer ikke gjøre noe, så kom han med du er ikke engang renslig av deg ( jeg blir dårlig bare med tanken på og gå i dusjen). Ba han reise til ja.. Og sa at om han ikke takler at jeg er dårlig i noen uker og er sint og sur fordi jeg føler meg lite verd når jeg ikke klarer gjøre noe så kunne han få slippe ansvaret. Han bare jeg skal ta vare på ungen min, men deg har jeg inget ansvar til.
Jeg gråt meg i søvn i går kveld og akter egentlig bare og gå ifra han på dette, jeg vil nyte svangerskapet mitt, men når samboer ikke kan forstå at jeg hater at ting er slikt, jeg ønsker jo ikke å være kvalm og kaste opp, men det er slik, det må han prøve å skjønne. Virker som han selv tror han forstår alt jeg tenker på, hvordan jeg har det, jeg kommer til og utvikle depresjoner om det skal fortsette slikt.
Jeg prøvde å fortelle han det i går, det synker ikke inn. Jeg blir så lei meg, at jeg tenkte i går kveld, kanskje jeg må adoptere bort barnet, at det vil få det bedre hos noen andre. For jeg kan ikke la dette lille miraklet ha det slik. Jeg har ønsket meg barn siden jeg var 20, nå fyller jeg 28 rett etter at barnet er kommet. Men hvordan skal jeg kunne la barnet vokse opp og se at mamma sårt trenger støtte hos pappen som hun ikke får.
Jeg gråter når jeg skriver dette, for det er så vondt, jeg vil kunne ligge i armene hans, snakke om barnet, være lykkelig over at vi sammen har skapt den største gave Gud kan gi menneskene. Men han dytter meg bort, fordi jeg gråter så lett og blir sint, jeg kan ikke kontrollere hormonene i kroppen, jeg vil men når jeg blir sint så klarer jeg ikke roe meg ned. Han skjønner ikke hvor vondt jeg syntes dette er. Åhhh jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Sånn da har jeg fått ut min frustrasjon og sorg for dagen.
Håper dere andre har en mye bedre dag enn jeg har!
19mars2013
Andre møte med forumet
Har noen skikkelige dårlige dager, er sur og grinete på samboer, syntes han er en bæsj for tiden. Han sammenlignet meg med tre andre kvinner og mente at siden de klarte og gå på skole, jobbe tidlig i svangerskapet så burde jeg også klare det. Jeg er sykemeldt pga svangerskapskvalme og oppkast.sivhelen85 skrev:
Han skjønner ikke at jeg syntes det er dritt, jeg klarer ikke gjøre noe, så kom han med du er ikke engang renslig av deg ( jeg blir dårlig bare med tanken på og gå i dusjen). Ba han reise til ja.. Og sa at om han ikke takler at jeg er dårlig i noen uker og er sint og sur fordi jeg føler meg lite verd når jeg ikke klarer gjøre noe så kunne han få slippe ansvaret. Han bare jeg skal ta vare på ungen min, men deg har jeg inget ansvar til.
Jeg gråt meg i søvn i går kveld og akter egentlig bare og gå ifra han på dette, jeg vil nyte svangerskapet mitt, men når samboer ikke kan forstå at jeg hater at ting er slikt, jeg ønsker jo ikke å være kvalm og kaste opp, men det er slik, det må han prøve å skjønne. Virker som han selv tror han forstår alt jeg tenker på, hvordan jeg har det, jeg kommer til og utvikle depresjoner om det skal fortsette slikt.
Jeg prøvde å fortelle han det i går, det synker ikke inn. Jeg blir så lei meg, at jeg tenkte i går kveld, kanskje jeg må adoptere bort barnet, at det vil få det bedre hos noen andre. For jeg kan ikke la dette lille miraklet ha det slik. Jeg har ønsket meg barn siden jeg var 20, nå fyller jeg 28 rett etter at barnet er kommet. Men hvordan skal jeg kunne la barnet vokse opp og se at mamma sårt trenger støtte hos pappen som hun ikke får.
Jeg gråter når jeg skriver dette, for det er så vondt, jeg vil kunne ligge i armene hans, snakke om barnet, være lykkelig over at vi sammen har skapt den største gave Gud kan gi menneskene. Men han dytter meg bort, fordi jeg gråter så lett og blir sint, jeg kan ikke kontrollere hormonene i kroppen, jeg vil men når jeg blir sint så klarer jeg ikke roe meg ned. Han skjønner ikke hvor vondt jeg syntes dette er. Åhhh jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Sånn da har jeg fått ut min frustrasjon og sorg for dagen.
Håper dere andre har en mye bedre dag enn jeg har!
Uff og uff da! Jeg har også slike dager innimellom. Det er fryktelig vanskelig når hormonene styrer slik de gjør. Min samboer, som jeg elsker over alt i verden, kan jeg noen ganger ikke tåle trynet på. Og HAN sier dette er slitsomt! Nei, jeg tror ikke det er mulig for noen å forstå hvordan det er når man VET så inderlig godt at det man tenker og føler er helt på viddene, men ikke klarer å stoppe det der og da. Jeg har noen ganger krøpet inn i armkroken på min kjære og grått og grått, og samtidig bedyret at jeg ikke er lei meg.. Det tror jeg er vanskelig for en mann å forstå. De blir også frustrerte over oss, og jeg synes det er fullt forståelig. Man går fra å være en blid og livsglad dame, til å bli et sippehode uten sidestykke, samtidig som man lett blir sur og sint for ting man normalt hadde ledd av. Vi er nok ikke til å kjenne igjen. Når DET er sagt, så synes jeg ofte mennene ikke alltid klarer å huske på dette i hverdagen. Det må da kunne være mulig å svelge et par kameler ekstra når de vet om situasjonen? Nei, dette kan jeg skrive om i flere timer. Skal gi meg nå..
sivhelen85
Andre møte med forumet
19mars2013 skrev:
Uff og uff da! Jeg har også slike dager innimellom. Det er fryktelig vanskelig når hormonene styrer slik de gjør. Min samboer, som jeg elsker over alt i verden, kan jeg noen ganger ikke tåle trynet på. Og HAN sier dette er slitsomt! Nei, jeg tror ikke det er mulig for noen å forstå hvordan det er når man VET så inderlig godt at det man tenker og føler er helt på viddene, men ikke klarer å stoppe det der og da. Jeg har noen ganger krøpet inn i armkroken på min kjære og grått og grått, og samtidig bedyret at jeg ikke er lei meg.. Det tror jeg er vanskelig for en mann å forstå. De blir også frustrerte over oss, og jeg synes det er fullt forståelig. Man går fra å være en blid og livsglad dame, til å bli et sippehode uten sidestykke, samtidig som man lett blir sur og sint for ting man normalt hadde ledd av. Vi er nok ikke til å kjenne igjen. Når DET er sagt, så synes jeg ofte mennene ikke alltid klarer å huske på dette i hverdagen. Det må da kunne være mulig å svelge et par kameler ekstra når de vet om situasjonen? Nei, dette kan jeg skrive om i flere timer. Skal gi meg nå..
Tusen takk! Det er godt å vite at det er flere som har det slik av og til, jeg har prøvd og forholde meg rolig i hele dag, selv om det har vært vanskelig noen ganger. Har trekt meg unna han, når han lirker av seg ting som er unødvendige, han ba om unnskyldning idag, da han kjeftet på meg for en fille ting. Og jeg forklarte han hvorfor! Håper ting retter seg for oss, men vi har ikke sovet i samme seng engang de siste to nettene, spørs om det forandrer seg idag. Jeg tviler på det! Våknet til og med i ettermiddag av at jeg hadde hatt den herlige sexdrømmen om han og i drømmen så var den så virkelig at det gjorde vondt når jeg våknet og oppdaget at den ikke var sann. Er vondt når det virker som han støtet meg bort! Jeg elsker han så høyt men det ser ut til at han ikke vil mere.
Får håpe at ting retter seg etterhvert at vi bare trenger en skikkelig time out, pause i kranglingen, slik at vi kan finne tilbake til hverandre. Håper på det beste.
Du har forresten Termin dagen etter meg =) Syntes det var litt moro.
19mars2013
Andre møte med forumet
sivhelen85 skrev:
19mars2013 skrev:
Uff og uff da! Jeg har også slike dager innimellom. Det er fryktelig vanskelig når hormonene styrer slik de gjør. Min samboer, som jeg elsker over alt i verden, kan jeg noen ganger ikke tåle trynet på. Og HAN sier dette er slitsomt! Nei, jeg tror ikke det er mulig for noen å forstå hvordan det er når man VET så inderlig godt at det man tenker og føler er helt på viddene, men ikke klarer å stoppe det der og da. Jeg har noen ganger krøpet inn i armkroken på min kjære og grått og grått, og samtidig bedyret at jeg ikke er lei meg.. Det tror jeg er vanskelig for en mann å forstå. De blir også frustrerte over oss, og jeg synes det er fullt forståelig. Man går fra å være en blid og livsglad dame, til å bli et sippehode uten sidestykke, samtidig som man lett blir sur og sint for ting man normalt hadde ledd av. Vi er nok ikke til å kjenne igjen. Når DET er sagt, så synes jeg ofte mennene ikke alltid klarer å huske på dette i hverdagen. Det må da kunne være mulig å svelge et par kameler ekstra når de vet om situasjonen? Nei, dette kan jeg skrive om i flere timer. Skal gi meg nå..
Tusen takk! Det er godt å vite at det er flere som har det slik av og til, jeg har prøvd og forholde meg rolig i hele dag, selv om det har vært vanskelig noen ganger. Har trekt meg unna han, når han lirker av seg ting som er unødvendige, han ba om unnskyldning idag, da han kjeftet på meg for en fille ting. Og jeg forklarte han hvorfor! Håper ting retter seg for oss, men vi har ikke sovet i samme seng engang de siste to nettene, spørs om det forandrer seg idag. Jeg tviler på det! Våknet til og med i ettermiddag av at jeg hadde hatt den herlige sexdrømmen om han og i drømmen så var den så virkelig at det gjorde vondt når jeg våknet og oppdaget at den ikke var sann. Er vondt når det virker som han støtet meg bort! Jeg elsker han så høyt men det ser ut til at han ikke vil mere.
Får håpe at ting retter seg etterhvert at vi bare trenger en skikkelig time out, pause i kranglingen, slik at vi kan finne tilbake til hverandre. Håper på det beste.
Du har forresten Termin dagen etter meg =) Syntes det var litt moro.
Hehe.. Det var jo litt artig:-) Det toppet seg litt for oss forrige helg, og jeg endte med å dra avgårde, og bli borte i en uke. Dette var riktignok noe planlagt, siden jeg hadde ferie, men jeg dro to dager tidligere. Nå hadde jeg muligheten til det, og det var virkelig en lettelse. Litt tid alene for oss begge, og litt "fred" fra hverandre var medisin, og nå har vi det fint igjen:-) Kan anbefales om du eller han har mulighet, så kan de roe ting litt. Vi er jo dumme mange ganger både han og jeg og jeg er sikker på a det er slik for dere også:-p
sivhelen85
Andre møte med forumet
jeg kommer nok til å dra ifra han, kan reise hjem til foreldrene mine. men han har sagt ikveld at forholdet vårt er over. Så det er vel ikke så mye for meg å hente lengre. Jeg blir singel mom, som det så fint heter. takk for hjelpen =)
19mars2013
Andre møte med forumet
Hvordan går det med deg? Har det løst seg for dere? Klem
SuperBo0o
Andre møte med forumet
Hei alle sammen :D hvordan går det med dere og deres små? dere gjør fortiden? :D
I dag er småen 15uker og 2 dager, ska si tiden flyr... :D I dag skal jeg til jordmor og høre hjerterytmen til småen vår for første gang :D gleder meg så <3<3
Dattra vår som blir 2år på torsdag er vært fall spent på å blir storesøster :D ligger på magen min og prøver å høre småen... :D Noen ganger når ho tror ho hører noe så ser ho på meg og faren sin med et STORT smil og sier baby... :D <3 Å i tillegg så skal ho bli kusine for første gang i november :D Så da blir det jo ekstra gøy for vesla vår... :D <3
Skal på ul 5 oktober for første gang med nr 2 :D vi gleder oss kjempe masse :D <3
forresten vet noen om det går greit å ta med søsken på ul?
Ha en fin dag til alle sammen :D
I dag er småen 15uker og 2 dager, ska si tiden flyr... :D I dag skal jeg til jordmor og høre hjerterytmen til småen vår for første gang :D gleder meg så <3<3
Dattra vår som blir 2år på torsdag er vært fall spent på å blir storesøster :D ligger på magen min og prøver å høre småen... :D Noen ganger når ho tror ho hører noe så ser ho på meg og faren sin med et STORT smil og sier baby... :D <3 Å i tillegg så skal ho bli kusine for første gang i november :D Så da blir det jo ekstra gøy for vesla vår... :D <3
Skal på ul 5 oktober for første gang med nr 2 :D vi gleder oss kjempe masse :D <3
forresten vet noen om det går greit å ta med søsken på ul?
Ha en fin dag til alle sammen :D
Sylvia80
Gift med forumet
Så kjekt! Har også en gutt på samme alder og han gleder seg også, peker på magen og sier baby inni magen til mamma.
Her har jeg allerede vært på 3 ultralyder og det ser bra ut så langt.
Gruer meg til i morgen.. i dag har vært en tung dag, da har jeg skrevet et brev på 3 sider angående søknad om keisersnitt og opplevelsen fra sist. (traumatisk fødsel med skade på både mor og barn)Rekner med det går fint gjennom, men gråter så lett og klarer ikke snakke om det. I morgen skal jeg på gyn og til dia spl, og skal ta det opp da, så vi får komme i gang med papirarbeidet. Pluss jeg gruer meg litt for hva prøvene viser. Blodsukkeret mitt har vært veldig ustabilt.. Og det er jo enda så tidlig.. 12+2 i dag. Lurer på om jeg må ha insulin allerede. Hadde svangerskapsdiabetes sist også så vet jo hva jeg går til. Men ja.. tøff dag i dag.. er sliten og kvalm..
Men blir godt å få det gjort..
Håper det gikk bra i dag da og at du fikk høre den deilige hjertelyden!! <3
Her har jeg allerede vært på 3 ultralyder og det ser bra ut så langt.
Gruer meg til i morgen.. i dag har vært en tung dag, da har jeg skrevet et brev på 3 sider angående søknad om keisersnitt og opplevelsen fra sist. (traumatisk fødsel med skade på både mor og barn)Rekner med det går fint gjennom, men gråter så lett og klarer ikke snakke om det. I morgen skal jeg på gyn og til dia spl, og skal ta det opp da, så vi får komme i gang med papirarbeidet. Pluss jeg gruer meg litt for hva prøvene viser. Blodsukkeret mitt har vært veldig ustabilt.. Og det er jo enda så tidlig.. 12+2 i dag. Lurer på om jeg må ha insulin allerede. Hadde svangerskapsdiabetes sist også så vet jo hva jeg går til. Men ja.. tøff dag i dag.. er sliten og kvalm..
Men blir godt å få det gjort..
Håper det gikk bra i dag da og at du fikk høre den deilige hjertelyden!! <3