Selve opplæringen kan i seg selv skape vansker med å lære matematikk for en del elever. Noen får vansker fordi de ikke forstår sammenhengen mellom den formelle skolematematikken og den matematikken de benytter i dagliglivet. En pedagogikk som ensidig vektlegger pugg og drill framfor oppøving av innsikt og forståelse gir et dårlig kunnskapsgrunnlag som plattform for læring av mer matematikk på høyere nivå. En forståelse av matematiske prinsipper og begreper oppnås med bruk av konkrete hjelpemidler, men dersom elevene må kvitte seg med bruken av slike hjelpemidler for tidlig, kan dette fører til vansker med forståelsen.
Det motsatte er også tilfelle. Å legge for mye vekt på innsikt og for lite på oppøving av ferdigheter i å regne, vil resultere i usikker kunnskap. Elevene får problemer med å tilegne seg kunnskap på det abstrakte nivå dersom opplæringen ikke vektlegger å overføre kunnskapen fra arbeid med konkrete hjelpemidler til arbeid med tall og tegn på det teoretiske plan.
Råd om opplæring
Hjelp elevene til å forstå de grunnleggende begreper som tallforståelsen bygger på, som mengdebegreper (alle, mange, få,
.) rekkefølgebegreper (først, sist, foran, bak
.), relasjonsbegreper (lang, kort, stor, liten, høy, lav
.) og formbegreper (sirkel, kvadrat, rektangel
). Etter hvert som elevene beveger seg oppover i klassene bør de få øving i de nye og spesialiserte begrepene som kommer.
Elevene bør så langt som mulig få ta utgangspunkt i dagligdagse og kjente situasjoner når de løser matematikkproblemer, og få hjelp til å knytte opplæringen til begreper og situasjoner som de gjenkjenner.
Opplæringen i nye temaer bør ta utgangspunkt i konkrete hjelpemidler. Elevene må få hjelp til å se og manipulere med konkrete hjelpemidler når de arbeider med matematiske begreper og prinsipper. Konkretene kan være for eksempel klosser, pinner, målebånd, vekt, papir, litermål og etter hvert mer avanserte objekter. Elevene skal etter hvert kvitte seg med disse hjelpemidlene og kan deretter gå videre til å bruke bilder, tegninger og figurer som hjelpemidler, inntil de er klare til å arbeide med mer abstrakte begreper som tall, tegn og matematiske uttrykk uten bruk av hjelpemidler.
Elevene bør få anledning til å bruke språket aktivt, samtidig som de arbeider med matematikk. De må oppmuntres til å snakke med seg selv og andre mens de løser matematikkoppgaver og få hjelp til å diskutere løsninger på oppgavene med medelever og med voksne. Aktiv språkbruk bedrer lære- og tenkeevnen og hjelper elevene til å konsentrere seg bedre.
Det er bra å lære multiplikasjonstabeller, regneregler og formler utenat. Elevene bør også etter hvert beherske hoderegning hvor svaret ligger mellom 0 og 20 på en sikker måte. Dette effektiviserer arbeidsprosessen og frigjør konsentrasjon som kan brukes til mer læring. Ikke alle elever er i stand til å lære mye utenat, men de fleste bør likevel øve og lære så mye utenat som de er i stand til.
Det er bedre å arbeide grundig med få oppgaver enn overfladisk med mange ferdig oppstilte regneoppgaver. Elevene bør ta seg god tid til å vurdere ulike løsningsforslag på hver oppgave, diskutere med andre og vurdere sannsynligheten på svaret til slutt.
https://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=65361