Camilla:)
Stolt trebarnsmor!
Jeg lå på sofaen og sov (har fri idag), så hører jeg at det banker på. Åpner døra og der står det ei som jobber på SFO. Hun lurte på om Marcus hadde komt hjem, han hadde nemlig stukket av fra SFO (ikke første gang).
Mens vi stod og prata litt, kjente jeg at jeg ble svimmel og at de svarte prikkene kom foran øynene. Jeg sa at jeg måtte legge meg ned, så jeg la meg ned i gangen.
Så våkner jeg til. Da er hun kommet inn i gangen og jeg ligger på gulvet og skjelver. Jeg besvimte. Jeg har slitt med det når jeg var yngre, men har ikke hatt det sånn på en del år nå.
Heldigvis var hun der akkurat da!! Hun kjørte meg til legen og jeg fikk sjekket blodtrykk og sånn. Fikk høre hjertelyden og alt ser ut til å være bra.
Marcus hadde kommet til rette ganske kjapt, heldigvis.
Så nå sitter jeg her da. Fremdeles skjelven. Tårene triller rett som det er. Er så redd for at noe skal være galt med snuppa. Hater å besvime, har gjort det så utrolig mange ganger gjennom årene. Heldigvis kjenner jeg igjen tegnene, så jeg rekker å legge meg ned.
Nå er jeg bare redd det skal skje igjen. Jeg er jo alene hjemme i ukene, så er litt ekstra skummelt. Heldigvis har Marcus vært snill og hjulpet meg etter at vi kom hjem. God som gull er han, til tross for at han er litt rampete av og til
Håper så inderlig at alt er bra med Ida i magen. Tror jeg kjenner at hun romsterer, men er litt vond og øm i magen, så skal følge med.
Så, det var dagens syting fra meg
Mens vi stod og prata litt, kjente jeg at jeg ble svimmel og at de svarte prikkene kom foran øynene. Jeg sa at jeg måtte legge meg ned, så jeg la meg ned i gangen.
Så våkner jeg til. Da er hun kommet inn i gangen og jeg ligger på gulvet og skjelver. Jeg besvimte. Jeg har slitt med det når jeg var yngre, men har ikke hatt det sånn på en del år nå.
Heldigvis var hun der akkurat da!! Hun kjørte meg til legen og jeg fikk sjekket blodtrykk og sånn. Fikk høre hjertelyden og alt ser ut til å være bra.
Marcus hadde kommet til rette ganske kjapt, heldigvis.
Så nå sitter jeg her da. Fremdeles skjelven. Tårene triller rett som det er. Er så redd for at noe skal være galt med snuppa. Hater å besvime, har gjort det så utrolig mange ganger gjennom årene. Heldigvis kjenner jeg igjen tegnene, så jeg rekker å legge meg ned.
Nå er jeg bare redd det skal skje igjen. Jeg er jo alene hjemme i ukene, så er litt ekstra skummelt. Heldigvis har Marcus vært snill og hjulpet meg etter at vi kom hjem. God som gull er han, til tross for at han er litt rampete av og til
Håper så inderlig at alt er bra med Ida i magen. Tror jeg kjenner at hun romsterer, men er litt vond og øm i magen, så skal følge med.
Så, det var dagens syting fra meg
Jeg opplevde å nesten besvime hos tannlegen for et par uker siden.. Jeg har aldri besvimt før.. kroppen prikket, syn og hørsel ble svekket, og jeg ble akutt driiiitkvalm..! sa ifra til tannlegen, og han sank tannlegestolen i "nedoverbakke", slik at hodet fikk mer blod.. Etter noen minutter kom jeg til meg selv igjen.. Besvimte aldri jeg da, men det var takket være tannlegen tror jeg! Utrolig rart hvor forandret kroppen blir når man er gravid..
