Skjebnens ironi....?

Delira

Delira

Forelsket i forumet
Her er uka i anmarsj, og nok en venninne har lykkelig publisert sin 4mnd babymage på face... En gratulerer stort, ønsker alle den lykkelige følelsen. Og igjen sitter man og gråter strie strømmer...
Dere som har holdt på myyye lenger enn meg;
Jeg beundrer motet deres!! ❤


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Kjenner meg veldig igjen!! Men en gang skal det bli våres tur også!! :)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Åå, vet hvordan det føles... Fryktelig vondt å se slike publiseringer, det kjennes som et slag i magen hver gang. Ikke fordi man ikke unner andre den store gleden ved å bli gravid, men fordi man så veldig gjerne også skulle opplevd det selv. Vi får bare prøve å tenke positivt, og håpe at vi alle som ønsker barn så inderlig vil oppleve den gleden før eller siden:-)
 
Den følelsen kjenner jeg veldig igjen. I løpet av den perioden vi har prøvd å bli gravide har opp mot 30 andre annonsert sin graviditet på den måten. Like smertefullt hver gang.


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Bkno1577562 skrev:
Den følelsen kjenner jeg veldig igjen. I løpet av den perioden vi har prøvd å bli gravide har opp mot 30 andre annonsert sin graviditet på den måten. Like smertefullt hver gang.


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …

Ja det smeller godt i mellomgulvet.. Det kommer vår tur med annonsering også! Og vi er jo så heldige at her inne kan vi fortelle hemmeligheten med en gang ;)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Du er nok ikke alene der nei.. Faar vondt i hjertet hver gang jeg leser eller blir fortalt om venners lykkelige omstendigheter.. Misforstaa meg rett, jeg er selvsagt kjempeglad paa deres vegne..Men onsker saa inderlig at jeg engang faar oppleve det aa bli gravid.. Gleden av aa fortelle min mor at hun skal bli bestemor siden hun vet litt hvordan vi har slitt... :(
 
Jeg er jo heldig som har to barn fra før.. Men det er med min eks mann, og jeg var aldri lykkelig med hverken han eller omstendighetene.. Og jeg var stort sett alene om alt..

Min samboer i dag er min beste venn, mitt livs største kjærlighet.. vi ha lagt fem år bak oss, har et fantastisk forhold, og han har ikke barn selv. Det finnes ikke en ting vi ønsker oss høyere enn den gleden å få være foreldre sammen.. Vi har prøvd i flere år nå, og det var han som ikke kunne få barn.. Men det skulle vise seg at kroppen min ikke lenger er samarbeidsvillig på det planet..

Og det får jeg jo høre støtt; "hallo, du har jo to flotte barn, så du har jo ikke noe å være lei deg for!" Altså.. Hva får folk til å si sånt...?
Sååå vondt jeg syns dette er.. Kan ikke klare å forestille meg hvor vondt det er for dere som ikke har noen barn enda.. Og jeg føler meg nesten slem som syter, så lenge jeg har barn fra før..

Heier på dere hver dag ❤


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Selv om du har barn fra før av, så vil det ikke si at ønske om barn er mindre enn for oss som ikke har!
Så ikke tenkt på det!! :)
 
Kjenner meg så altfor godt igjen! Jeg gikk hardt ut til og begynne med, var veldig åpne om at vi ønsket oss barn i sammen..., men nå driver vi med vårt 3. år uten... Og så utrolig mange rundt oss som har blitt gravide, har grått i fortvilelse mer enn en gang... Men er selvfølgelig veldig glad på andres vegne også, men det svir når jeg er alene...
 
Kjenner meg veldig igjen der.! Dagen jeg testet negativt la en av mine beste venninner ut "gravidmelding" på face om at hun venter nr 3. Blir jo selvfølgelig glad på hennes vegne men blir så misunnelig også. :rolleyes: Og min manns bestevenn fortalte at han skal bli pappa for første gang, så mannen min sa han også kjenner på den misunnelsesfølelsen... Det er så mange følelser i denne prosessen! Syns liksom alle kollegaer og venner får barn "hele tida" :confused:
 
Eg har vore der mange gonger i min 9-10 år lange kamp for å bli gravid: mange slag i ansiktet/stikk i hjertet underveis med stadige publiseringar frå folk rundt meg med nye graviditetar:( Men vil berre visa at det er håp sjølv etter laaaang kamp og maaaasse skuffelsar undervegs! Eg blei gravid på mitt 9. innsett og er akkurat 33 veker på vei i dag:) Var til ul i går og alt ser bra ut med mini inni der:) Han er ca 2,2 kg no og berre ca 7-8 veker til me får helsa på han for 1.gong:) Fortsatt litt uvirkelig den tanken då, meeeen..
 
vært der mange ganger :( ufattelig vondt..
nå har jeg fått kjent på gleden om det å bli kommende mamma og blitt englemamma...
så vet at den gleden så er det verdt alt strevet, bare håper jeg får gleden igjen og se barna mine vokse opp ikke bare måtte gravlegge de :(

klem til du
 
Back
Topp