skjønnner ikke!!!

helen79

Forumet er livet
Jeg har liksom ikke reagert i forhold til SA`en. Bare tenker at det er veldig trist. Men jeg er jo ikke følelsesløs heller.
Hvordan og når har dere reagert? Unnskyld at jeg spør. Det er vel gjerne et litt "merkelig"spm.
 
Er vel ikke lett å gi noe helt konkret svar her. Jeg hadde sv utenfor livmor i fjor og hele fa..... sprakk og jeg holdt faktisk på å dø av indre blødninger. Trodde jeg kom til å få en real nedtur og bli deprimert igjen, men det skjedde ikke. Har ikke skjønt det enda hvorfor jeg ikke reagerte mer, men noen ganger tror jeg at vi/kropp og sinn bare "aksepterer" at sånn ble det bare. Eller at en noen ganger har mer en nok fra før av og ikke klarer å ta innover seg mer.

Men trist er det uansett... Og alle reaksjoner er "normale"
 
Hei, hadde ikke noen spesiell reaksjon jeg heller da jeg aborterte.Det var jo fryktelig trist men jeg tenkte vel at det kroppens måte å ordne opp på når ting ikke er som de skal... Vanskelig å si hva som er en normal reaksjon.
 
Første gangen tok jeg det ganske tungt i og med at vi ikke hadde barn fra før av og jeg slet lenge med tanker om hva som kunne være galt med meg siden jeg ikke klarte å bære frem barnet. Men siden den gang har jeg fått et barn og endret tankegangen mye, så denne gangen gikk det veldig greit. Tror det er både fordi jeg har et barn allerede og fordi jeg tenker at det ikke var meningen at det skulle bli et barn denne gangen. Antakelig var det noe galt med fosteret og naturen ordnet opp. Uansett har jeg innfunnet meg med at det finnes ting vi ikke rår over i denne verden, det som skjer det skjer, enten vi vil eller ikke.

Jeg har inntrykk av at de fleste opplever det som du sier det (og flere andre her inne), det er trist, men sånn er det. Og forhåpentligvis, antakeligvis, kommer det flere sjanser.

Klem,
Ronja
 
takk for svar.
 
Kan hende forventer andre at vi skal føle oss dårligere enn det vi gjør. Jeg har blitt sykemeldt nå, alle rundt meg mente det var best og jeg var ikke veldig vanskelig å overtale. Var ferdig med syv år skole i desember. Begynte å jobbe med en gang. Har ikke hatt fri på mange mange år. I tillegg har det skjedd veldig mange andre ting som har tatt på den siste tiden. Jeg ser på dette som en mulighet til å slappe av litt. Fikk to uker, men regner med å gå tilbake før den tid. Syns det var litt lenge for min del.

Jeg tror ikke man skal ha dårlig samvittighet for at man ikke ligger til sengs og gråter hele dagen.

En litt annen historie: Jeg var uheldig da jeg var 15. Var ilag med en gutt, kondomet sprakk og det uunngåelige skjedde. Jeg valgte å ta abort. Husker jeg ikke følte noe fra eller til i det hele tatt, var ikke lei meg eller noe. Tenkte at det var det eneste riktige å gjøre. Husker jeg kom i prat med noen eldre jenter og de sa hvis jeg ikke slappa av nå og lot kroppen få sørge, så ville jeg få det tilbake ti ganger i fremtiden. Så jeg ventet og ventet på at jeg skulle få en reaksjon, men det har ikke skjedd noe.

Vi er jo veldig forskjellige alle sammen da. [:)] det ordner seg skal du se
 
Jeg reagerte heller ikke spes sterkt!!! Jeg tenkte vel mer som så at det fosteret ville nok ikke utvikla seg som det skulle uansett...
 
Back
Topp