Er litt midt oppi en sak der noen jeg kjenner skiller seg etter 25 år. De ble enige om å flytte, men hun er selvfølgelig trist. Sitter bare hjemme og syns synd på seg selv og tenker og grubler.
Han få spørsmål hele tiden av venner og gamle venner om å være med ut og på fest ofte. for "han kan jo ikke bare sitte der alene" som de sier. Og han erofte med.
Dette synes hun er forferdelig og mener at han ikke syns det er noe trist-
Men jeg mener han går ut for bare ikke ville sitte og tenke liksom, selv om han klart syns det er trist..
Hva tenker dere om å reagere sånn ved brudd?
Han få spørsmål hele tiden av venner og gamle venner om å være med ut og på fest ofte. for "han kan jo ikke bare sitte der alene" som de sier. Og han erofte med.
Dette synes hun er forferdelig og mener at han ikke syns det er noe trist-
Men jeg mener han går ut for bare ikke ville sitte og tenke liksom, selv om han klart syns det er trist..
Hva tenker dere om å reagere sånn ved brudd?