Skilles?

Hvordan går det med deg nå? Har du født også? Har du flyttet ut? :Heartred Du er en superkvinne som står opp for deg selv og ungene, og det høres ut som om han har fått mer enn én sjanse. Heier på deg:Heartred
 
Hvordan går det med deg nå? Har du født også? Har du flyttet ut? :Heartred Du er en superkvinne som står opp for deg selv og ungene, og det høres ut som om han har fått mer enn én sjanse. Heier på deg:Heartred
Dagene tusler og går, snuppa er født, ble født i starten av august. Selvsagt verdens herligste, søteste prinsesse❤.

Har masse følelser, på godt og vondt. Har flyttet til foreldrene mine enn så lenge, mannen fikk litt fart i sakene og gikk til gjeldsrådgiver og får råd og hjelp. Men klarer ikke å få frem eksakt sum han skylder. Jeg prøver å finne ut av mine følelser og behov samtidig som jeg vil barna bare det beste.

Søker også på jobber, siden vikariatet mitt gikk ut rett etter fødsel. Men håpløst å finne jobb som sykepleier som går opp med livet som mest sannsynlig alenemor til 4 små. De dagstillingene som lyses ut er det stor rift om så lite sjans for å finne meg en dagstilling. Og nesten ikke kommet ut noen ledige heller her i området
 
Gratulerer så mye, og lykke til!
Håper det ordner seg på best mulig måte <3

Det er mulig du allerede kjenner til det, men om du velger å fortsette å være alene, vil jeg bare tipse om at du kan søke om utvidet permisjon (det var ihvertfall sånn før), og så skal det også finnes muligheter for støtte til utdanning om det er noe annet som kunne være mer aktuelt.
I tillegg finnes det mye støtte for aleneforsørgere, slik at man skal klare seg greit også alene; overgangsstønad, utvidet barnetrygd, småbarnstillegg, redusert betaling i barnehage, og bostøtte.
 
Dagene tusler og går, snuppa er født, ble født i starten av august. Selvsagt verdens herligste, søteste prinsesse❤.

Har masse følelser, på godt og vondt. Har flyttet til foreldrene mine enn så lenge, mannen fikk litt fart i sakene og gikk til gjeldsrådgiver og får råd og hjelp. Men klarer ikke å få frem eksakt sum han skylder. Jeg prøver å finne ut av mine følelser og behov samtidig som jeg vil barna bare det beste.

Søker også på jobber, siden vikariatet mitt gikk ut rett etter fødsel. Men håpløst å finne jobb som sykepleier som går opp med livet som mest sannsynlig alenemor til 4 små. De dagstillingene som lyses ut er det stor rift om så lite sjans for å finne meg en dagstilling. Og nesten ikke kommet ut noen ledige heller her i området

Et lite tips hvis han ikke vil fortelle deg hva han skylder: Som gift har du rett på innsyn i ektefelles økonomi. I utgangspunktet betyr det at han har plikt til å fortelle deg hva han har i gjeld, men dersom han nekter kan du be om innsyn hos andre instanser, f.eks. hos banken og skatteetaten.
https://www.skilsmisse.net/penger/ektefelles-okonomi.html

Når det er sagt, så håper jeg selvsagt at dere finner ut av ting. Jeg håper at dere får hjelp av noen til å snakke sammen, og ønsker deg masse lykke til i den utfordrende situasjonen!
 
Gratulerer så mye, og lykke til!
Håper det ordner seg på best mulig måte <3

Det er mulig du allerede kjenner til det, men om du velger å fortsette å være alene, vil jeg bare tipse om at du kan søke om utvidet permisjon (det var ihvertfall sånn før), og så skal det også finnes muligheter for støtte til utdanning om det er noe annet som kunne være mer aktuelt.
I tillegg finnes det mye støtte for aleneforsørgere, slik at man skal klare seg greit også alene; overgangsstønad, utvidet barnetrygd, småbarnstillegg, redusert betaling i barnehage, og bostøtte.
Takk, har pratet en del med nav ifht støtte jeg kan ha krav på. Idht støtte til utdanning er det nok lite å hente utenom lånekassen. Som sykepleier blir jeg sett på som for ressurssert ifølge nav og med for mange muligheter til ulike jobber til at jeg får dekker noe ny/annen utdanning. Dagstillinger som sykepleier vokser ikke på trær og de er utrolig populære. Bør ha mer utdanning men må nok koste den selv. Prøvde å spørr nav om hjelp til omskolering da ryggen takket for seg for ett par år siden men fikk glatt avslag da jeg kunne jo jobbe med så mye. Lite innsikt i at disse stillingene er vanskelige å få da det er mange om beinet
 
Uff, sender deg en god trøsteklem. Høres ikke ut som du har det så lett. Men når dere er gift, så er dere vel sammen om økonomien?
Vil virkelig anbefale at du kontakter familievernkontoret som du har blitt anbefalt tidligere i tråden og avtaler en samtale med dem. Kanskje det vil hjelpe å ha en nøytral part der dere legger frem hver deres side og han kanskje forstår bedre dine synspunkt da?
 
Har også 4 små, født ganske så tett. Og jeg må bare si at jeg virkelig råder deg til å gjøre alt for å få forholdet til å fungere igjen! Det er mye man kan prøve ut, kurs, samtaler, lister, you name it, for å komme i bedre dialog, styrke gode følelser, hjelp til å finne praktiske løsninger etc. Og ifht følelsene for hverandre, er det noe dere kan jobbe med litt etter litt. Med 4 så små, er dere i en krisefase en stund til uansett, og det er viktig å få hverdagen til å fungere godt rundt deres barn. Og tenk, dere har skapt 4 små, perfekte barn, som har så uendelig stort behov for deg og mannen din! Det jeg hovedsaklig mener, er at dere begge, og barna, har en så unikt stor gevinst å vinne, dersom dere kunne fått familien til å fungere sammen! Her har det også vært tøffe stunder når vi har hatt mye med de små, studier osv, men vi bestemte oss rett og slett for at frem til minste er 3 år, er det forbudt å vurdere at vi ikke vurde være sammen etc. (selv om det aldri har vært aktuelt heldigvis). Og at økonomien kan være fryktelig vanskelig å snakke om, så vil jeg be deg tenke på en ting, kanskje han føler seg utrolig skamfull fordi han ikke "får det til" også. Voksen med 4 barn, og sliter med det liksom.. Meget mulig han ikke vil snakke om det fordi han tenker at han vil fixe opp i dette uføret selv.. Sikkert ikke det smarteste i et forhold, men om man skammer seg er det ikke lett å dele.
Videre ville jeg også tenkt på noe annet. Dere er sikkert forholdsvis unge. Har 4 barn. Det er ifølge all statistikk trolig at en eller begge av dere ville funnet dere en ny partner. Da blir det flere å forholde seg til for barna. Kanskje dere finner noen med barn. Da blir det dine og mine, evt kanskje våre barn osv. Steforeldre, stesøsken og stebesteforeldre etc. Så viser også statistikk et klart tall på at om man har skilt seg 1 gang, er det 50% sjanse for å gjøre det igjen. Har man gjort det 2 ganger er sjansen så høy som 70%. Ergo muligens mange nye personer for barna å forholde seg til. Og det viser jo noe annet også. At gresset faktisk statistisk sett også, ikke er noe grønnere på andre siden. Så min oppfordring er å prøve å jobbe for å få dette til å fungere igjen. Sender deg en klem, og ønsker deg lykke til!
 
Uff, sender deg en god trøsteklem. Høres ikke ut som du har det så lett. Men når dere er gift, så er dere vel sammen om økonomien?
Vil virkelig anbefale at du kontakter familievernkontoret som du har blitt anbefalt tidligere i tråden og avtaler en samtale med dem. Kanskje det vil hjelpe å ha en nøytral part der dere legger frem hver deres side og han kanskje forstår bedre dine synspunkt da?
Jeg har allerede pratet med dem på tlf, de sa da at så lenge mannen ikke ønsket å bli med var det lite hensiktsmessig for meg å komme alene, men ut fra hva jeg fortalte på tlf, sa veileder/rådgiver at han fikk lyst til å si til mannen at ok han ikke skjerpet seg fikk han flytte ut.
 
Jeg har allerede pratet med dem på tlf, de sa da at så lenge mannen ikke ønsket å bli med var det lite hensiktsmessig for meg å komme alene, men ut fra hva jeg fortalte på tlf, sa veileder/rådgiver at han fikk lyst til å si til mannen at ok han ikke skjerpet seg fikk han flytte ut.

Kan du ikke stille ultimatum? Enten er han med og jobbe for forholdet og bli med til familievernkontoret eller så ber du han flyte?
Og det er jo egentlig det samme hva han sier da, man er pliktig meklingstime hos fvk i barnefordelingssaker.
 
Har også 4 små, født ganske så tett. Og jeg må bare si at jeg virkelig råder deg til å gjøre alt for å få forholdet til å fungere igjen! Det er mye man kan prøve ut, kurs, samtaler, lister, you name it, for å komme i bedre dialog, styrke gode følelser, hjelp til å finne praktiske løsninger etc. Og ifht følelsene for hverandre, er det noe dere kan jobbe med litt etter litt. Med 4 så små, er dere i en krisefase en stund til uansett, og det er viktig å få hverdagen til å fungere godt rundt deres barn. Og tenk, dere har skapt 4 små, perfekte barn, som har så uendelig stort behov for deg og mannen din! Det jeg hovedsaklig mener, er at dere begge, og barna, har en så unikt stor gevinst å vinne, dersom dere kunne fått familien til å fungere sammen! Her har det også vært tøffe stunder når vi har hatt mye med de små, studier osv, men vi bestemte oss rett og slett for at frem til minste er 3 år, er det forbudt å vurdere at vi ikke vurde være sammen etc. (selv om det aldri har vært aktuelt heldigvis). Og at økonomien kan være fryktelig vanskelig å snakke om, så vil jeg be deg tenke på en ting, kanskje han føler seg utrolig skamfull fordi han ikke "får det til" også. Voksen med 4 barn, og sliter med det liksom.. Meget mulig han ikke vil snakke om det fordi han tenker at han vil fixe opp i dette uføret selv.. Sikkert ikke det smarteste i et forhold, men om man skammer seg er det ikke lett å dele.
Videre ville jeg også tenkt på noe annet. Dere er sikkert forholdsvis unge. Har 4 barn. Det er ifølge all statistikk trolig at en eller begge av dere ville funnet dere en ny partner. Da blir det flere å forholde seg til for barna. Kanskje dere finner noen med barn. Da blir det dine og mine, evt kanskje våre barn osv. Steforeldre, stesøsken og stebesteforeldre etc. Så viser også statistikk et klart tall på at om man har skilt seg 1 gang, er det 50% sjanse for å gjøre det igjen. Har man gjort det 2 ganger er sjansen så høy som 70%. Ergo muligens mange nye personer for barna å forholde seg til. Og det viser jo noe annet også. At gresset faktisk statistisk sett også, ikke er noe grønnere på andre siden. Så min oppfordring er å prøve å jobbe for å få dette til å fungere igjen. Sender deg en klem, og ønsker deg lykke til!
Ja vet det er mye hjelp å få, og med små barn i bildet er en i en situasjon i livet som kan tære på forholdet. Men med en mann som har ingen innsikt i egen økonomi, som får lønnatrekk på lønnstrekk og ja dette er det siste, ingen kontroll overhodet idht økonomi. Kommer med x antall forklaringer på hva gjeld han har som ikke samsvarer med hva han tidligere forteller.

Han sliter i tillegg med å finne sin rolle som far, og som familie har vi det nok best hver for oss for en stund ihvertfall. Ungene, og spesielt de eldste har en voldsom reaksjon ovenfor han hvor far også sliter med å regulere seg og være en god far. Det ender bare med mye irritasjon mellom oss foreldre som igjen går ut over barna. Å tviholde på ett følelsesløst forhold bare for å holde sammen ser jeg ikke lyst på nå da det vil ødelegge barna mer enn det vil gjøre dem godt. Mannen var en periode i fjor på disse tider hvor han arbeidet borte i 2 uker, og vi har ikke vært så harmoniske på lenge som da han var borte på jobb. Jeg unner han å få orden på økonomien, men det har vært så mye de siste årene som har gjort at jeg ønsker å bryte ut og skape ett liv for meg og ungene.

Om vi skulle finne nye partnere så blir det nok folk av oss allikevel. Gresset trenger ikke være grønnere på den andre siden, men når ene parten i ett forhold har unnlatt å fortelle om myyyye gjeld fra før i tiden, så ringer mine bjeller, hva mer sjuler han? Har han mer gjeld han ikke forteller om? Nå kom det også frem at han ikke har betalt bhg regning over flere måneder, noe jeg flere ganger han spurt han om han har gjort og fått ja selvsagt har han det til svar. Når jeg da spør hva han har brukt de pengene som bhg egentlig skulle ha til, nei de har han brukt til å betale andre regninger med istedenfor å sjekke at bhg faktisk har blitt betalt. Og skylder på meg fordi han ikke får tid til å sjekke nettbank. Vi lever i ett giftig forhold som verken er godt for oss eller ungene
 
Kan du ikke stille ultimatum? Enten er han med og jobbe for forholdet og bli med til familievernkontoret eller så ber du han flyte?
Og det er jo egentlig det samme hva han sier da, man er pliktig meklingstime hos fvk i barnefordelingssaker.
Joda jeg har nevnt det også, svaret da er at jammen det var ikke det vi lovet hverandre i kirken - å støtte hverandre i gode og onde/dårlige dager. Tror han egentlig har panikk for han har ikke noen plass å flytte til eller penger til å få seg bopel
 
Joda jeg har nevnt det også, svaret da er at jammen det var ikke det vi lovet hverandre i kirken - å støtte hverandre i gode og onde/dårlige dager. Tror han egentlig har panikk for han har ikke noen plass å flytte til eller penger til å få seg bopel

Jeg ville bare satt opp en time og sagt at han skal være med. Snakk i verste fall med arbeidsgiver for han sånn at han har mulighet. Hvis han da nekter når timen kommer, så møter du likevel opp alene hos fvk også kan de likevel kanskje hjelpe deg videre. Det er sikkert sånn at de i utgangspunktet bare setter opp timer hvor begge er villige til å komme, men de kommer ikke til å la være å ta deg imot om du dukker opp alene når timen først er der.
 
Ja vet det er mye hjelp å få, og med små barn i bildet er en i en situasjon i livet som kan tære på forholdet. Men med en mann som har ingen innsikt i egen økonomi, som får lønnatrekk på lønnstrekk og ja dette er det siste, ingen kontroll overhodet idht økonomi. Kommer med x antall forklaringer på hva gjeld han har som ikke samsvarer med hva han tidligere forteller.

Han sliter i tillegg med å finne sin rolle som far, og som familie har vi det nok best hver for oss for en stund ihvertfall. Ungene, og spesielt de eldste har en voldsom reaksjon ovenfor han hvor far også sliter med å regulere seg og være en god far. Det ender bare med mye irritasjon mellom oss foreldre som igjen går ut over barna. Å tviholde på ett følelsesløst forhold bare for å holde sammen ser jeg ikke lyst på nå da det vil ødelegge barna mer enn det vil gjøre dem godt. Mannen var en periode i fjor på disse tider hvor han arbeidet borte i 2 uker, og vi har ikke vært så harmoniske på lenge som da han var borte på jobb. Jeg unner han å få orden på økonomien, men det har vært så mye de siste årene som har gjort at jeg ønsker å bryte ut og skape ett liv for meg og ungene.

Om vi skulle finne nye partnere så blir det nok folk av oss allikevel. Gresset trenger ikke være grønnere på den andre siden, men når ene parten i ett forhold har unnlatt å fortelle om myyyye gjeld fra før i tiden, så ringer mine bjeller, hva mer sjuler han? Har han mer gjeld han ikke forteller om? Nå kom det også frem at han ikke har betalt bhg regning over flere måneder, noe jeg flere ganger han spurt han om han har gjort og fått ja selvsagt har han det til svar. Når jeg da spør hva han har brukt de pengene som bhg egentlig skulle ha til, nei de har han brukt til å betale andre regninger med istedenfor å sjekke at bhg faktisk har blitt betalt. Og skylder på meg fordi han ikke får tid til å sjekke nettbank. Vi lever i ett giftig forhold som verken er godt for oss eller ungene
Uff, du er i en veldig vanskelig situasjon. Jeg husker de tidligere innleggene dine om gjelda til mannen. Hvis du tror det kan trenge inn til han, så har jeg jobbet med gjeldsproblematikk i mange år. Det ER ofte håp om å få orden på ting, men det er så viktig at han ikke pådrar seg ny gjeld nå nylig, og at han er ærlig med deg og kreditorer, ser på muligheter for å betale så mye man kan. Det innebærer for han å ofre noe, at han ikke har råd til så mye annet enn mat, bolig og regninger over en periode.

Jeg skjønner deg veldig godt. For gjeldsproblemer er én sak, men alt som følger med det som at han skjuler ting for deg og fortsatt ikke har kontroll og at han dermed ikke kan stoles på er noe annet.
 
Uff, du er i en veldig vanskelig situasjon. Jeg husker de tidligere innleggene dine om gjelda til mannen. Hvis du tror det kan trenge inn til han, så har jeg jobbet med gjeldsproblematikk i mange år. Det ER ofte håp om å få orden på ting, men det er så viktig at han ikke pådrar seg ny gjeld nå nylig, og at han er ærlig med deg og kreditorer, ser på muligheter for å betale så mye man kan. Det innebærer for han å ofre noe, at han ikke har råd til så mye annet enn mat, bolig og regninger over en periode.

Jeg skjønner deg veldig godt. For gjeldsproblemer er én sak, men alt som følger med det som at han skjuler ting for deg og fortsatt ikke har kontroll og at han dermed ikke kan stoles på er noe annet.
Problemet er han han ikke har noe økonomisk innsikt overhode. Økonomisk rådgiver i kommunen hadde spurt hva han tjente, nei det var ikke så lett å si siden han går på timelønn. Han har jobbet i samme firma i 4 år nå i 100% stilling. Han synes det var vanskelig å finne lønnen sin siden han alltid har litt overtid hver dag. Rådgiver prøvde å hjelpe han å regne ut, men det var visst ikke så lett ifølge mannen. Når bhg i tillegg fikk kluss med betalingen for flere foreldre i fjor (plutselig ble regningen flyttet fra ene foresatt til den andre foresatte, hos flere), jeg spurte flere ganger om han hadde kontroll, om han betalte retningen. Ja sa han hver gang. Allikevel får vi beskjed om at vi skylder ganske mange 1000. Jeg ble mildt sagt forbannet da jeg fikk vite det. Jeg spurte så utover høsten om han betalte regningene, han sa ja igjen han hadde kontroll. Rett før jul når ungene hadde sluttet i den bhg får jeg igjen beskjed at 3 regninger til ikke er betalt. Unnskyldningen hans var at han trodde de var trekt, men tydeligvis ikke. Han la all skyld på meg fordi han ikke fikk tid til å sjekke nettbank om regning ble betalt. Når jeg da spørr hva de pengene ble brukt til, nei det var å betale andre regninger med. Så tid til å gå inn på nettbank har han hatt men å sjekke bhg regning var vanskelig. Spørr han hvorfor han ikke sjekker ila pausen eller på kvelden når han allikevel sitter å trykker på tlf, nei pausen var til å slappe av i, ellers hadde han ikke noe særlig svar. Så det er disse små løgnene som gjør meg så usikker på forholdet, for når han lyger om regninger til bhg/økonomien når kan jeg da stole på han ifht økonomi senere? Han er "lært" opp til hjemmefra at forbrukslån er tingen å ha. Foreldrene fikk han til å kjøpe huset deres som 18 åring på lærlinglønn fordi de hadde uenigheter med de 2 eldste barna (mannen er attpåklatt) og ville unngå at de 2 eldste skulle få noe arv ved salg av bolig når de en gang falt fra.
 
Back
Topp