Skilles?

Huff, så grusom situasjon å være i. Føler med deg! Og en ekstra belastning når du er gravid, som er tungt nok i seg selv. Håper det løser seg, enten du blir eller går. Det viktigste er at barna har det bra, men for at de skal ha det bra, må du ha det bra også. Ofte vet man egentlig hva som er det beste, det er bare vanskelig å gjøre det :Heartred
Ja kjenner at jeg er så utrolig sliten av å prøve å arbeide mot hva jeg trodde var ett felles mål til å føles som om jeg drar lasset alene. Føles mange ganger at jeg kan ikke klare meg uten han men så kommer det stadig nesten daglige drypp som får meg til å tvile og som minner meg på at kanskje det beste er å gå eller ihvertfall ta en pause og finne ut hva vi vil begge 2. Mannen har absolutt ikke lyst til å skilles/separeres men jeg kjenner mer og mer på behovet for å hente meg og ungene inn og at vi ikke klarer å fungere som familie
 
Du kan (til info) få time til mekling. Hvis mannen din ikke kommer får du likevel meklingsattest og det vil bli oppført at han ikke møtte opp. Du kan ikke ha parterapi alene, men du kan få en time til råd og veiledning. Du blir ikke avvist i døren. Det stemmer absolutt ikke.
Parterapi må vi begge på, men da jeg ba fvk om ett møte for råd og veiledning ble jeg fortalt at de ikke tok imot noen alene, vi måtte begge møte opp:wideyed:. Skulle jeg ha råd og veiledning måtte jeg ta det på det private markedet, for fvk drev ikke med slik med mindre begge parter møtte opp, enten til mekling eller til samtale var beskjeden. Han jeg pratet med så ikke noe poeng i at jeg kom alene om vi hadde problemer i ekteskapet
 
Uff. Det er vondt å stå fast sånn. Jeg ville skilles for en del år siden og han lovte å forandre seg. Jeg ga han en siste sjanse og akkurat det jeg klaget på da er helt forandret nå. Merkelig men han har hørt mer på meg jo lengre tid det har gått. Jeg har hatt fordelen av at jeg er hjemme og har kunne resit bort hvis jeg trengte en pause. Han er ferdig på jobb kl 14 og jobben er rett borti gata her. Så jeg ser han mer enn det som er vanlig. Trur ikke det finnes noen fasit på menn, de er jo ganske forskjellige og har forskjellige problemer. Vi krangler nesten ikke lengre heller. Men han fikk også beskjed om å skjerpe seg fordi han ville ha barn nr 3 og jeg var usikker. Når jeg brått ble gravid så var det han som overtalte meg om å beholde. Fikk en nydelig liten gutt som er 1.5 år nå. Jeg veit jeg hadde angret hvis vi hadde tatt abort og der visste han. Men han ble mer støttende av det. Bare at noe skjer kan få det til å endre hele dynamikken. Veldig lett å havne i en ond sirkel egentlig. Men flere ting gjorde at vi kom ut av den.
Har bedt han om å skjerpe seg flere ganger men får slengbermerkninger tilbake med at f.eks "du er jo ikke perfekt du heller" osv..
 
20F57E44-D311-45EC-9C60-BD36A2D99CB3.png D814AEC2-66E7-4304-BBCA-AEFC67451637.png 7B234A36-FB0F-4004-A786-3548F59368C3.png
Parterapi må vi begge på, men da jeg ba fvk om ett møte for råd og veiledning ble jeg fortalt at de ikke tok imot noen alene, vi måtte begge møte opp:wideyed:. Skulle jeg ha råd og veiledning måtte jeg ta det på det private markedet, for fvk drev ikke med slik med mindre begge parter møtte opp, enten til mekling eller til samtale var beskjeden. Han jeg pratet med så ikke noe poeng i at jeg kom alene om vi hadde problemer i ekteskapet
Familivernkontoret må forholde seg til statens retningslinjer. Du har vel snakket med den som tar i mot telefoner i skranken? Man kan komme alene for råd og veiledning. Det vet jeg fordi det har jeg gjort selv. I senere tid har vi også fått tilbud om individuelle timer.

Familievernkontoret har jo info om dette på nettsiden, så jeg syns det du forteller om høres veldig rart ut.
B52DC132-3016-471D-B2C7-6AACC324CF63.png
 
Vis vedlegget 355787 Vis vedlegget 355788 Vis vedlegget 355789
Familivernkontoret må forholde seg til statens retningslinjer. Du har vel snakket med den som tar i mot telefoner i skranken? Man kan komme alene for råd og veiledning. Det vet jeg fordi det har jeg gjort selv. I senere tid har vi også fått tilbud om individuelle timer.

Familievernkontoret har jo info om dette på nettsiden, så jeg syns det du forteller om høres veldig rart ut.
Vis vedlegget 355790
Hun i skranten sa at de ikke drev med individuell terapi/at vi kom alene uten partner. Hun fikk en terapeut til å ringe meg, han sa det samme, at om mannen ikke var interessert i å bli med var det ingen hensikt i å få time hos dem da de ikke kunne hjelpe om ikke begge parter kom og var innstilt til å få hjelp. Han var veldig negativ og mente jeg fikk bare få mannen til å bli med om vi hadde problemer eller oppsøke hjelp på det private markedet om jeg ville ha individuell hjelp/veiledning. Så han stengte døren hos dem sålenge mannen ikke vil bli med
 
Hun i skranten sa at de ikke drev med individuell terapi/at vi kom alene uten partner. Hun fikk en terapeut til å ringe meg, han sa det samme, at om mannen ikke var interessert i å bli med var det ingen hensikt i å få time hos dem da de ikke kunne hjelpe om ikke begge parter kom og var innstilt til å få hjelp. Han var veldig negativ og mente jeg fikk bare få mannen til å bli med om vi hadde problemer eller oppsøke hjelp på det private markedet om jeg ville ha individuell hjelp/veiledning. Så han stengte døren hos dem sålenge mannen ikke vil bli med
Så kjedelig at du har truffet på så kjipe folk. Om du holder til i Oslo kan du kontakte andre kontoret. Kommuner pleier å ha lavterskeltilbud for familier. I Oslo heter det familiesenteret i de ulike bydelene. Du kan undersøke om det finnes tilbud i regi av kommunen som kan hjelpe deg med råd og veiledning. Dersom dere har små barn kan man også få hjelp på helsestasjonen.
 
Så kjedelig at du har truffet på så kjipe folk. Om du holder til i Oslo kan du kontakte andre kontoret. Kommuner pleier å ha lavterskeltilbud for familier. I Oslo heter det familiesenteret i de ulike bydelene. Du kan undersøke om det finnes tilbud i regi av kommunen som kan hjelpe deg med råd og veiledning. Dersom dere har små barn kan man også få hjelp på helsestasjonen.
Ja har samme tilbud her vi bor, hatt litt utfordringer med eldstemann så har hatt kontakt med familiesentet pga de utfordringene der. Har 3 små, snart 4, så ja har pratet en del med helsesykepleier og nå jordmor på kontrollene;-)
 
Huff, så grusom situasjon å være i. Føler med deg! Og en ekstra belastning når du er gravid, som er tungt nok i seg selv. Håper det løser seg, enten du blir eller går. Det viktigste er at barna har det bra, men for at de skal ha det bra, må du ha det bra også. Ofte vet man egentlig hva som er det beste, det er bare vanskelig å gjøre det :Heartred
Takk for omtanken, kjenner på ganske splittede følelser for tiden - spesielt etter en uenighet idag hvor mannen avslutter med at han mener jeg kun har prioritert ungene de siste årene og ikke han. Er egentlig glad i han men må kjenne på om det er som venn eller noe mer. Vi har nok litt forskjellige behov og ønsker for forholdet akkurat nå (og med svangerskapet og det som følger med av plager som en ekstra belastning) i tillegg til hans økonomiske utfordringer som ikke har blitt bedre den siste tiden. Han sier han har kontaktet hjelp, men nå sende inn diverse papirer osv, men å få gang på ting har hans verdens beste tid, noe jeg ikke har når det gjelder akkurat økonomien.

Så kjenner jeg egentlig trenger en time out, men å ta steget og velge å evt gå, kjennes stort allikevel.
 
God klem ❤️
 
Da ser det mest sannsynlig ut til at jeg og barna flytter ut. Selv etter mye pågang fra meg får ikke mannen mannet seg opp til å få hjelp med økonomien sin, og jeg har sagt at så lenge han bare lar tiden gå og ikke faktisk går hjelp så makter ikke jeg å stå i det lenger. Kanskje han klarer å få funnet ut av ting og fikset opp i sin situasjon slik at vi en gang kanskje kan være en familie igjen men slik som situasjonen er nå, så virker det ikke som han er så villig til å gjøre noe mer enn at han sier han trenger hjelp, men å faktisk få hjelp er verre. Nå må jeg bare finne ut av hvor jeg og barna flytter og finne ut av hva vi har råd tid
 
En stor klem! Håper det blir bedre for dere alle nå!
 
Da ser det mest sannsynlig ut til at jeg og barna flytter ut. Selv etter mye pågang fra meg får ikke mannen mannet seg opp til å få hjelp med økonomien sin, og jeg har sagt at så lenge han bare lar tiden gå og ikke faktisk går hjelp så makter ikke jeg å stå i det lenger. Kanskje han klarer å få funnet ut av ting og fikset opp i sin situasjon slik at vi en gang kanskje kan være en familie igjen men slik som situasjonen er nå, så virker det ikke som han er så villig til å gjøre noe mer enn at han sier han trenger hjelp, men å faktisk få hjelp er verre. Nå må jeg bare finne ut av hvor jeg og barna flytter og finne ut av hva vi har råd tid
Trist å høre. Nå må dere på mekling hos familievernkontoret. Jeg foreslår at dere der også tar opp dette med bosted mm, for det er begrensninger på hva den ene alene kan bestemme. Jeg skjønner godt at du ikke orker mer. Du kan ikke dra lasset alene, det blir jo et kjempeproblem når han ikke faktisk gjør noe for å rydde opp i egen situasjon.
 
Trist å høre. Nå må dere på mekling hos familievernkontoret. Jeg foreslår at dere der også tar opp dette med bosted mm, for det er begrensninger på hva den ene alene kan bestemme. Jeg skjønner godt at du ikke orker mer. Du kan ikke dra lasset alene, det blir jo et kjempeproblem når han ikke faktisk gjør noe for å rydde opp i egen situasjon.
Ja må prøve å få time til mekling så fort som mulig. Mannen vil nok helst gå for type 50/50, men blir nok ikke aktuelt for de 2 minste uansett (gravid med nr 4 og 2.5 år). De 2 eldste ser jeg ennå også trenger en stabil hovedbase, og mannen har slik det er nå knapt råd til å bo og leve. Men får ta det på mekling.

Kjenner en stor sorg oppi alt da jeg hadde håpet at han ville ta mer tak i problemene. Har nevnt jevnt gjennom våren at om han ikke viser interesse til å prøve å fikse opp i problemene så må nesten jeg og ungene flytte. Blir da bare beskyldt for at jeg også har feil (selvsagt er ingen feilfri, heller ikke jeg, men her er utfordringen også at han mener han ikke får fortelle noe. Jeg møter derimot en taus vegg som ikke vet noen ting). Jeg har håpet i det lengste at han ville si at dette fikser vi, og jobbet oss gjennom dette, men blir bare møtt med en mann som viker unna når jeg prøver å ta opp problemene.
 
Ja må prøve å få time til mekling så fort som mulig. Mannen vil nok helst gå for type 50/50, men blir nok ikke aktuelt for de 2 minste uansett (gravid med nr 4 og 2.5 år). De 2 eldste ser jeg ennå også trenger en stabil hovedbase, og mannen har slik det er nå knapt råd til å bo og leve. Men får ta det på mekling.

Kjenner en stor sorg oppi alt da jeg hadde håpet at han ville ta mer tak i problemene. Har nevnt jevnt gjennom våren at om han ikke viser interesse til å prøve å fikse opp i problemene så må nesten jeg og ungene flytte. Blir da bare beskyldt for at jeg også har feil (selvsagt er ingen feilfri, heller ikke jeg, men her er utfordringen også at han mener han ikke får fortelle noe. Jeg møter derimot en taus vegg som ikke vet noen ting). Jeg har håpet i det lengste at han ville si at dette fikser vi, og jobbet oss gjennom dette, men blir bare møtt med en mann som viker unna når jeg prøver å ta opp problemene.
Vanskelig situasjon. Så klart er ingen feilfri… men når man ikke er villig til å ta tak i problemene så er det lite man kan gjøre. Dette klarer du ❤️
og har han ikke råd til å ha ungene blir det vanskelig.. håper han endelig rydder opp, at dette blir en wake-up call!
 
Vanskelig situasjon. Så klart er ingen feilfri… men når man ikke er villig til å ta tak i problemene så er det lite man kan gjøre. Dette klarer du ❤️
og har han ikke råd til å ha ungene blir det vanskelig.. håper han endelig rydder opp, at dette blir en wake-up call!
Ja krysser fingrene for det. Er nok det han trenger, når jeg har "mast" i over ett halvt år, spurt og gravd hva han tenker å gjøre slik at vi kan klare oss, spurt hva jeg kan gjøre, hjulpet han med å finne ut hvem han kan kontakte for hjelp osv, og fremdeles ingenting skjer, da da føler jeg meg maktesløs. Så får vi se hva som skjer
 
Ja krysser fingrene for det. Er nok det han trenger, når jeg har "mast" i over ett halvt år, spurt og gravd hva han tenker å gjøre slik at vi kan klare oss, spurt hva jeg kan gjøre, hjulpet han med å finne ut hvem han kan kontakte for hjelp osv, og fremdeles ingenting skjer, da da føler jeg meg maktesløs. Så får vi se hva som skjer
Han kan jo ha forsvunnet ned i en depresjon om økonomien er så ille som du sier, da er det ikke så lett å se løsninger eller be om hjelp dessverre
 
Fy søren for en forferdelig situasjon for deg og barna! Jeg tenker at her bør du pakke sakene og flytte- du er ikke hans mor og om han ikke tar tak i seg selv kan ikke du gjøre det heller! Det er en stor belastning å ha slikt økonomisk uføre over seg- det kan lede til apati og fortvilelse men slik du beskriver situasjonen nå må du bare komme deg vekk og få opp en separasjon asap- per nå står du jo ansvarlig for all form for gjeld m.m. Det første steget burde nesten være å separere opp inntekten deres, og begynne å holde oversikt der så du kan nekte å betale eventuell gjeld han pådrar seg videre. I tillegg bør du sørge for å beholde egne penger.

Så bør du kutte å forsøke å få en dialog og gjøre hensyn til han. Det går ikke bare en vei eu ender bare ppp frustrert. Nå tenker du på hva som er bra for deg og barna først og framst- så kan du informere han og invitere han med etterhvert.

jeg har selv akkurat valgt å flytte for meg selv med mine to pga langvarig konflikt som slet ned både samliv og forhold. Mannen var ogås på et sted han ikke kom seg fra og vi ble begge sure og gretne.

han er en flott oh herlig mann, solid på alle områder og har støttet og tatt del i flyttingen og hjulpet til - for oss har vårt samarbeid og hans hverdag blitt mye bedre etter at vi flyttet fra hverandre. Av og til er eet det eneste rette.


Jeg ønsker deg virkelig alt godt! Jeg sier ikke man skal nekte barna far: men du er den som sitter med ansvar og du er den som skal fungere i hverdag og når han er sånøite villig til å møte deg er det beste å gjøre det sommer best for deg og dine små!
 
Han kan jo ha forsvunnet ned i en depresjon om økonomien er så ille som du sier, da er det ikke så lett å se løsninger eller be om hjelp dessverre
Ja har tenkt på det. Men jeg får ikke hjelpe han med noe nå ser det ut til
 
Fy søren for en forferdelig situasjon for deg og barna! Jeg tenker at her bør du pakke sakene og flytte- du er ikke hans mor og om han ikke tar tak i seg selv kan ikke du gjøre det heller! Det er en stor belastning å ha slikt økonomisk uføre over seg- det kan lede til apati og fortvilelse men slik du beskriver situasjonen nå må du bare komme deg vekk og få opp en separasjon asap- per nå står du jo ansvarlig for all form for gjeld m.m. Det første steget burde nesten være å separere opp inntekten deres, og begynne å holde oversikt der så du kan nekte å betale eventuell gjeld han pådrar seg videre. I tillegg bør du sørge for å beholde egne penger.

Så bør du kutte å forsøke å få en dialog og gjøre hensyn til han. Det går ikke bare en vei eu ender bare ppp frustrert. Nå tenker du på hva som er bra for deg og barna først og framst- så kan du informere han og invitere han med etterhvert.

jeg har selv akkurat valgt å flytte for meg selv med mine to pga langvarig konflikt som slet ned både samliv og forhold. Mannen var ogås på et sted han ikke kom seg fra og vi ble begge sure og gretne.

han er en flott oh herlig mann, solid på alle områder og har støttet og tatt del i flyttingen og hjulpet til - for oss har vårt samarbeid og hans hverdag blitt mye bedre etter at vi flyttet fra hverandre. Av og til er eet det eneste rette.


Jeg ønsker deg virkelig alt godt! Jeg sier ikke man skal nekte barna far: men du er den som sitter med ansvar og du er den som skal fungere i hverdag og når han er sånøite villig til å møte deg er det beste å gjøre det sommer best for deg og dine små!
Ja kan ikke lenger stå for at han har rotet det slik til for seg. Kommer all slags unnskyldninger når jeg spørr. Er en god mann, men dette økonomiske uføre makter jeg ikke lenger, når han heller ikke gjøre noe for å bedre situasjonen.

Tenker han kan også ha havnet i en depresjon pga situasjonen - uten at jeg skal sette en diagnose, han bør virkelig få noen til å prate med utenom meg, når han ikke ønsker å prate med meg om situasjonen uten å angripe meg.
 
Jeg og eksen hadde parsamtaler samtaler hos familievernkontoret da vi sleit når jeg gikk gravid med andremann. Det hjalp godt der og da.

Vi gikk fra hverandre et par år etterpå, men det av andre grunner:)
 
Back
Topp