Ja kjenner at jeg er så utrolig sliten av å prøve å arbeide mot hva jeg trodde var ett felles mål til å føles som om jeg drar lasset alene. Føles mange ganger at jeg kan ikke klare meg uten han men så kommer det stadig nesten daglige drypp som får meg til å tvile og som minner meg på at kanskje det beste er å gå eller ihvertfall ta en pause og finne ut hva vi vil begge 2. Mannen har absolutt ikke lyst til å skilles/separeres men jeg kjenner mer og mer på behovet for å hente meg og ungene inn og at vi ikke klarer å fungere som familieHuff, så grusom situasjon å være i. Føler med deg! Og en ekstra belastning når du er gravid, som er tungt nok i seg selv. Håper det løser seg, enten du blir eller går. Det viktigste er at barna har det bra, men for at de skal ha det bra, må du ha det bra også. Ofte vet man egentlig hva som er det beste, det er bare vanskelig å gjøre det