skeptisk

mimime

mimime

Forelsket i forumet
Sambo min sier han veldig gjerne vil være med på fødselen,og det er jeg veldig takknemmelig for...
men jeg går å tenker på hva han vil syns om meg etterpå,etter han har sett hvordan ting foregår,alt som kommer ut av kroppen min av "guffe" og etter han har sett hvor vondt det antageligvis vil være..
Lurer på om han klarer å se på meg med samme øyne som nå???
og på hva han kommer til å tenke på første gang vi har sex igjen..
Bekymrer meg litt akkurat det der,at han vil syns at alt blir litt ekkelt etterpå på en måte,hvis dere skjønner???
At ikke ting skal bli som før mellom oss,når pjokken endelig har kommet ut......
ikke greit med alle tanker som surrer rundt oppi hodet nå,sånn når det nærmer seg slutten.
 
 
har tenkt det samme, selv om jeg har lenge igjen. vi har pratet om det og bblitt enige om at han får holde seg oppe ved hodet mitt, skal ikke ha han der nede da. skal nevne det for jordmor også, ikke sikkert han har så veldig lyst til å se alt heller da
 
Jeg hadde med min mann og mamma første gangen synes det var helt topp...min mann hater sprøyter så det var greit og ha med mamma...Men nå så gikk mamma bort i august så denne gangen får vi klare oss alene[:(]Men tror ikke mannen min tekte slik som dere er redd for..hadde sier det var den beste dagen i hans liv!vi har ikke hatt noen priblemer etter på...jge vil ønske dere lykkke til![:)]
 
Tror ikke det er noe å engste seg for. Jeg tror nok samboeren din ser annerledes på deg etter fødelsen ja, men på en positiv måte. Han kommer til å være stolt over deg og den jobben du gjør i fødselen. Jeg tror han kommer til å synes at du er kjempetøff og han kommer til å bli utrolig stolt av måten du fødte barnet hans på:)
 
 
 
tusen takk for oppmuntrende ord,bare håper alt blir som "før" igjen liksom.
for jeg vet sambo gruer seg litt nå,han innrømmet det endelig for meg i natt...
har merket det på han i det siste,for han har vært så stille og rar..
 
Min sambo skal være med, men jeg har gitt klar beskjed om at hans plass er på hode-siden av kroppen! Klart, HVIS han vil skal han få se mer og, men det skal være helt uten press fra meg! Trur han får nok med å se på meg jeg, om han ikke skal se på den stakkars musa få gjennomgå også[&:]
 
samboen min skal være med. Han og har fått streng beskjed om hvor han ikke skal titte.... hehe. da tror jeg han hadde besvimt. Med tanke på hvordan han kommer til å se på deg etter fødselen tror jeg han kommer til å være stolt over deg. jeg tror det er viktig at han ser hva du går igjennom, og at han får følelsen at han også bidrar litt.   Og hvis du er redd for at han ikke føler for sex rett etter fødselen kan jo bare være positivt for deg. det er vel ikke alltid en har lyst til det etter en fødsel. da slipper du kanskje å gi han dårlig samvittighet ved å ikke ha lyst på sex?
 
Men du kan jo prate med han om tankene dine. Kanskje han roer deg ned.
 
Nå har jo jeg akkurat født, og samboeren og jeg pratet litt om akkurat det der før fødselen..
Jeg sa til han at han ikke akkurat trengte å glane så veldig mye mellom beina mine og heller konsentrere seg om å være oppe ved ansiktet mitt! Det var helt greit for han..

Siden jeg fødte stående, så ble det til at han satt på kne foran meg liksom. Jordmora satt bak meg. Han så opp på ansiktet mitt nesten hele tiden, utenom akkurat da Linnea stakk ut hodet!
Da så han midt mellom beina mine.. [&:]
Og etterpå sa han at han kunne skjønne jeg hadde hatt vondt ja.. he he..

Men det gikk kjempefint og han syntes ikke det var ekkelt i det hele tatt. Han så til og med på morkaka, og den syntes han ikke var ekkel i det hele tatt. Mange som hadde sagt til han at den MÅTTE han iallefall ikke se på..

Nå etterpå har han spurt om han kan få se hvordan det ser ut "der nede" nå med sting og alt, men jeg har sagt han får vente..
Trenger ikke drive å granske så mye der, før det er normalt igjen [:D]
 
Og det med sexen.. Samboeren er iallefall supergira og klarer nesten ikke vente til vi kan ha sex igjen! Så han har iallefall ikke mistet tenninga [;)]
 
Han trenger ikke å se når babyen og morkaka kommer ut..
Min samboer tok seg en tur på gangen å ringte familien i det babyen kom ut..det bestemmer han helt selv..Og jeg synes det var helt greit
 
Du er sikkert så opptatt med å presse at du legger ikke merke til hvem som er der eller ikke.. hehe
 
Nå har du fått meg til å lure på dette her...hehe. Jeg spurte om noen pappaer følte om dette etter fødselen, la inn på pappaforumet. håper vi kan få noe svar fra pappaer som har hvert igjennom dette.
 
Mannen min var med på begge fødslene, og han sier at han ikke ville unnvært det for alt i verden. Da eldste jenta ble født satt/lå jeg i fødeseng, og mannen min stod ved siden av meg (hodeenden). Han så da hodet kom ut, og han brast i gråt fordi han syntes det var så fantastisk (ikke mange gangene han jeg har sett ham gråte i løpet av de 12 årene vi har vært sammen). Andre gang fødte jeg på fødekrakk, og han satt bak meg på en stol og holdt rundt meg. Da kunne han jo ikke se der nede... Min mann har ikke blitt "traumatisert" av fødslene og det har ikke påvirket sexlivet negativt. Da ei venninne nevnte at mannen var skaptisk til å bli med på fødselen ble mannen min helt på tuppa -"han vet ikke hva han går glipp av - det er jo helt fantastisk å se sin egen baby bli født!!! Han MÅ jo bare bli med!!"Men selvfølgelig - alle er forskjellige...
Må legge til, etter å ha lest over at pappan ikke trenger å se når morkaken kommer ut, at mannen min var kjempefacinert av morkaken. Jordmoren holdt den opp og viste hvordan blodårene forgrenet seg og holdt fosterhinnen opp slik at vi tydelig så hvor babyen hadde ligget. Han tok noen flotte bilder av morkaken, navlestrengen og fosterhinnen. Han fortalte ivrig til "alle" om dette flotte organet som hadde holdt liv i babyen i 9mnd! Tror vi damer bekymrer oss unødig mye. Gutta tåler mer enn vi tror =0)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp