Skeptisk til alle mennesker-erfaringer?

Annemor93

Gift med forumet
Desemberlykke 2018
Vår lille på 1,5 år har vært skeptisk til alle mennesker som kommer for nær siden hun var 10 måneder.
Hun er ikke så skeptisk til barn, hun er veldig interessert i de minste babyene men hun er veldig skeptisk til voksne mennesker. Hun har ingenting i mot store folkemengder så lenge hun ikke får oppmerksomhet. Møter vi familie, venner eller kjente som hilser på og/eller sier 'Hei' blir hun veldig redd og begynner raskt å hylgråte stakkars. Hun har ingenting i mot disse korona restriksjonene med å holde 2 meters avstand for å si det såmn;)

Jeg er veldig spent på barnehagestart til høsten og livet generelt.
 
Last edited:
Her var han sånn fra 4mnd til rundt 2 år. Da gikk det over av seg selv i løpet av sommerferien og etter det tidenes mest sosiale person som snakker med alt og alle, gir klem og hilser.
Det er nok bare en periode.
 
Her var han sånn fra 4mnd til rundt 2 år. Da gikk det over av seg selv i løpet av sommerferien og etter det tidenes mest sosiale person som snakker med alt og alle, gir klem og hilser.
Det er nok bare en periode.
Ja, håper hun blir tryggere etterhvert som hun blir eldre og dermed forstår mer:)

Så bra å lese! Begynte han i barnehagen i løpet av den perioden? Om ja, hvordan gikk det og hva gjorde dere eventuelt?
 
Ja, håper hun blir tryggere etterhvert som hun blir eldre og dermed forstår mer:)

Så bra å lese! Begynte han i barnehagen i løpet av den perioden? Om ja, hvordan gikk det og hva gjorde dere eventuelt?
Han begynte i Bhg når han var 14 mnd. Han var sånn sett ganske lik seg selv der. Ble veldig trygg på to voksne og ganske trygg på en, pedleder likte han derimot ikke og gjør det ikke enda, og godtok ho i liten grad, nå snakker han og hilser på ho, men ikke noe mer. Men fremmede i den perioden var aldri noe han likte, han gråt om noen ville ned i vogna for å hilse osv. Dette gikk bare over av seg selv og da særlig etter han fylte 2 (i begynnelsen av juni)

Vi gjorde egentlig ikke mye, lot han få gå til de ansatte selv (hadde lang tilvenningsperiode) og når han ble litt tryggere, prøvde vi å la han være alene i Bhg, da var også Bhg med på at det var den han var tryggest på som var mest med han, og lot han videre utforske og bli trygg på de andre. Så vi har egentlig bare latt han føre også har vi bygd opp under det.
 
Han begynte i Bhg når han var 14 mnd. Han var sånn sett ganske lik seg selv der. Ble veldig trygg på to voksne og ganske trygg på en, pedleder likte han derimot ikke og gjør det ikke enda, og godtok ho i liten grad, nå snakker han og hilser på ho, men ikke noe mer. Men fremmede i den perioden var aldri noe han likte, han gråt om noen ville ned i vogna for å hilse osv. Dette gikk bare over av seg selv og da særlig etter han fylte 2 (i begynnelsen av juni)

Vi gjorde egentlig ikke mye, lot han få gå til de ansatte selv (hadde lang tilvenningsperiode) og når han ble litt tryggere, prøvde vi å la han være alene i Bhg, da var også Bhg med på at det var den han var tryggest på som var mest med han, og lot han videre utforske og bli trygg på de andre. Så vi har egentlig bare latt han føre også har vi bygd opp under det.

Det høres ut som det er ganske normalt å være skeptisk når de er små da kanskje og at det vil gå seg naturlig til etterhvert. Det er jo godt for både små og store at de føler seg trygge:)
Mest sårt er det for besteforeldrene dom vi kun ser 4 ganger i året ca, hun varmer seg opp etter noen dager men i disse tider er det ikke slik kontakt og dermed ikke tid nok.

Høres jo veldig bra ut at barnehagen tillot lang tilvenning og det ble gjort på hans premisser. Jeg håper virkelig den barnehagen lille skal begynne i også er positive til det. Har hørt noen fortelle om at de har blitt bedt om å gå etter én dag med tilvenning og lignende så er veldig spent.
 
Det høres ut som det er ganske normalt å være skeptisk når de er små da kanskje og at det vil gå seg naturlig til etterhvert. Det er jo godt for både små og store at de føler seg trygge:)
Mest sårt er det for besteforeldrene dom vi kun ser 4 ganger i året ca, hun varmer seg opp etter noen dager men i disse tider er det ikke slik kontakt og dermed ikke tid nok.

Høres jo veldig bra ut at barnehagen tillot lang tilvenning og det ble gjort på hans premisser. Jeg håper virkelig den barnehagen lille skal begynne i også er positive til det. Har hørt noen fortelle om at de har blitt bedt om å gå etter én dag med tilvenning og lignende så er veldig spent.
Det er helt normalt, husker søstra mi var sånn i samme alder også (jeg er 10 år eldre enn ho) og for de fleste går det over, noen mer andre mindre.

Det er veldig forståelig. Var sånn her å, men dette var dessverre av eget valg. Både min og samboers familie bor alle Max 45min unna, de fleste under 30 min. Vi sa det samme til begge sider, at han er veldig skeptisk til andre og for at det skal bli hyggelig for alle, må dere respektere han og se han mest mulig. Mine gjorde det, de så og ser han som regel en gang i uka (det lengste det har gått uten at han har sett dem, er under denne perioden med corona) mens samboers familie ikke var noe særlig interessert i besøk eller komme på besøk. Det gjorde at besøk var vanskelig for guttungen i en periode, da de ikke forsto hvorfor han gråt hele tiden. Men dette har gått deg til det å, men han har ikke et så godt forhold til dem.

Sånn sett heldige der. Vi valgte å ha oppstarts dato 1 aug, da var det enda mange som hadde ferie, så de to første ukene var det veldig få barn og kun 2 til som hadde tilvenning. Jeg var også sykemeldt, noe som gjorde at tilvenningsperioden ble lang, noe jeg er veldig glad for. Han er nå en veldig trygg gutt, sosial og omgjengelig. Han er snart 6 år.
 
Ja her var hun skeptisk fra ca 3 mnd, og fra ca 10 mnd alder startet det gradvis å komme seg litt. Opplevde en større bedring etter hun startet i barnehagen, men har litt perioder enda hvor hun blir litt skeptisk.
 
Min første var sånn fra hun var 2 mnd. og frem til hun begynte i barnehage (1 år og 8 mnd.). Hun var ikke bare skeptisk til andre, men fullstendig avhengig av meg. Endel menn var skumle etter det også. Nå er hun snart 2,5 år og ikke skeptisk eller sjenert i det hele tatt :) Barnehagestart gikk over all forventning.
Så flott å lese at barnehagestart gikk så bra! Det gruer jeg meg skikkelig til på både mine egne og lille sine vegne kjenner jeg.

Noen er vel kanskje bare skeptiske før de får en annen plass enn bare hjemme med mamma og pappa:p

Har blitt litt obs på det da vi har veldig liten familie og helsesøster mener det kan være derfor og at hun burde sosialiseres mye mer. Skulle begynne å gå i åpen barnehage men så kom viruset og restriksjonene.
 
Ja her var hun skeptisk fra ca 3 mnd, og fra ca 10 mnd alder startet det gradvis å komme seg litt. Opplevde en større bedring etter hun startet i barnehagen, men har litt perioder enda hvor hun blir litt skeptisk.
Så bra at det gikk seg litt til, noe er jo sikkert mye personlighet også som skinner igjennom uansett hvor mye man blir sosialisert eller eksponert for div. situasjoner og folk:)

Jeg er veldig spent på barnehagestart som skrevet, heldigvis skal vi forhåpentligvis ha veldig lang tilvenning.
 
Kjenner flere som blir 7 år i år som er sånn. Bhg og skole har gått helt fint. Neon er bare mer skeptiske. Skulle ønske mine var sånn innimellom. Ingen skjønner hvorfor vi ikke gir barna mer frihet men de stoler på alle og kan bli med hvem som helst. Prøver å lære de noe annet men det gikk visst ikke.
 
Slik var min datter fra hun ble født til hun var rundt 4 år. Helt ekstremt, livredd fremmede mennesker. Jeg kan fremdeles huske dagen hun snakket til en fremmed første gangen. Men det gikk over! Nå er hun supersosial og får kjempe lett venner :) Barnehagestart gikk greit, men hun trengte mer tid enn andre og det ga vi henne :)
 
Back
Topp