Skammer meg......:-(*Sytetråd*

SofieKristinesMamma

SofieKristinesMamma

Flørter med forumet
Uffameg, dette syns jeg er tøft, men kjenner jeg bare må få det ut.
Jeg missliker sterkt å være gravid! Og det følges helt forferdelig å si de.
Jeg hater det som skjer med kroppen min, hater å være så sliten, ikke ha tolmodighet med 2 åringen min som resulterer i at jeg kjefter på henne hele tiden. Noen ganger er det fortjent, men i de fleste tilfellene er det ikke. Hater å ha vondt i bekkenet hele tiden og det hjelper ikke på at jeg brakk den tåa ved siden av lilletåa da jeg sparket til barnevognen på søndag. Hater å være så utolmodig til alt og at hormonene går helt bananas i hele kroppen. Hater å sove dårlig og må på do 2-3 ganger hver natt. Er såååååå sliten hver morgen jeg står opp og skal på jobb. Men det verste av alt, som har begynt å komme nå, er at jeg er så lei av all den romsteringen dette lille mirakelet mitt lager i magen. Får jo aldri fred, og til tider så er det så mye romstering at det gjør så vondt at jeg brøler. Gruer meg ihjel til å føde igjen og det gjør humøret mitt enda værre. Tror jeg har havnet i en dump.......Kanskje det er på tide at jeg får noen å snakke med....for selv om jeg føler alt dette.....føles det så vanvittig feil. Skammer meg skikkelig!!! Sa til sambo at jeg skal aldri gjøre dette igjen. ALDRI! Uff, der kom tårene igjen......er så lei de tårene også! Beklager for sytingen og takk for at du tok tiden til å lese.
 
Tror ikke du er helt alene om sånne tanker innimellom..Er bare liksom "ikke lov" å snakke om. Tenker du burde fått deg noen å snakke med om dette- godt mulig legen din ville ha del eller heltidssykemeldt deg også. Viktig å ha bittelitt overskudd til fødselen:)
Jeg har jo begynnt å føle at graviditeten ER en jobb:) Tusler rundt som en hval og jeg orker bare 25% av det jeg gjorde før! Går heldigvis ut i permisjon om halvannen uke så gleder meg til det:)
Håper du tar kontakt med legen din snarest, jeg vet ikke så¨mye om fødselsdeperesjoner men de kan kanksje starte før fødsel? Om ikke lege så kanksje du har noen andre å snakke med som har vært gravide/småbarnsforeldre? Ikke alltid venninner er de beste på sånne samtaler men det er vel så forskjellig..
 
Takk for at du deler dette. Tro meg, vi er fler! Jeg gleder meg kjempe masse til lille jenta vår kommer, men ja, jeg er utslitt og rett og slett LEI av å være gravid.

Jeg har en aktiv gutt på 14 mnd, og jeg kjenner jeg omtrent ikke har energi til å sitte på gulvet å leke med han. Huset ser ut som et eneste stort kaos, klesvasken ligger slengende i en stor haug fordi jeg ikke orker å brette det. Og huset er ikke vasket ordentlig på 3 (!!!) uker. Planen har vært at jeg skulle vaske hele denne uka, men sofaen vinner bestandig. Jeg finner ikke energi.

Jeg får også dårlig samvittighet for samboeren som kommer hjem fra jobb, og huset ser like ille ut som når han dro - og tro meg, jeg får stadig høre det også! Jeg skulle så ønske at mannfolka kunne forstå oss litt mer, at de visste hvordan det var å være gravid!

Ble et lite syteinnlegg fra meg her også gitt:) Men da vet du at du hvertfall ikke er alene! Jeg har heller ikke nevnt det for noen, fordi jeg skammer meg skikkkelig over tanken..
 
Du må ikke skamme deg over det..Jeg er overlykkelig for at vi er så heldige at vi kan få barn og at en liten bror er på vei! Men jeg liker ikke å være gravid, og tanken har ikke streifet meg engang at jeg skulle skamme meg over det...

Liker ikke kg som kryper på i takt med magen som vokser, bekkenet streiker og jeg kan ikke jobbe, har null energi, hormoner som raser, har konstant dårlig samvittighet ovenfor gutten min som har lyst å gå tur,sykle,eller leke med meg som jeg ikke klarer, har ikke sovet skikkelig på månedsvis pga,bekken eller romstering i magen og jeg gruer meg masse til fødselen som kommer.
Tror det er helt normalt jeg, og om ikke det er det så bryr ikke jeg meg, for slik har jeg det og jeg er like glad i det lille trollet i magen som alle andre for det!;)
 
Ingenting å skamme seg over! Jeg bruker å si at jeg ELSKER barn og ELSKER å være mamma, men jeg HATER å være gravid!!!! Det er noe av det tyngste og tøffeste jeg noen gang har vært gjennom. Alle gravide har det ikke likt, så alle har ikke "like mye å klage over". Høres ut som om du og jeg er litt i samme båt ;) For tiden syns jeg den dårlige samvittigheten ovenfor storebror på 2 år er verst.... Den gnager så sårt på mamma-hjertet :(

Er du sykemeldt eller fortsatt i jobb? Hvis du er i jobb syns jeg virkelig du skal gå til legen din og få deg en sykemelding. Alle plagene blir værre når man blir sliten, og humøret/tålmodigheten blir helt tynnslitt.

Husk (hvis det er noen trøst) - du er IKKE ALENE om dette!
 
Så godt å høre at jeg ikke er alene om denne følelsen. (det å føltes litt feil å si også). Føler at alle rundt meg forventer at jeg skal være så lykkelig. Blir litt påvirket av venner som er/var gravide og sier de var super lykkelige og stolte over den voksende magen og kroppen. Så jeg bare smiler å sier "joda, kjempe glad jeg" og så griner jeg innvendig. Tror jeg trenger en liten pause, litt tid for megselv. Får se hvordan jeg har det til helgen og så kanskje få meg en sykemelding til uka. Er jo så sta også, vil jo vise hele verden at jeg klarer både å jobbe 100%, ta meg av hus og barn og alt rundt. Men begynner å innse at jeg faktisk ikke greier det:-( *Urk*
 
SofieKristinesMamma skrev:
Så godt å høre at jeg ikke er alene om denne følelsen. (det å føltes litt feil å si også). Føler at alle rundt meg forventer at jeg skal være så lykkelig. Blir litt påvirket av venner som er/var gravide og sier de var super lykkelige og stolte over den voksende magen og kroppen. Så jeg bare smiler å sier "joda, kjempe glad jeg" og så griner jeg innvendig. Tror jeg trenger en liten pause, litt tid for megselv. Får se hvordan jeg har det til helgen og så kanskje få meg en sykemelding til uka. Er jo så sta også, vil jo vise hele verden at jeg klarer både å jobbe 100%, ta meg av hus og barn og alt rundt. Men begynner å innse at jeg faktisk ikke greier det:-( *Urk*
Klikk for å utvide …

Jeg syns ikke du skal se på det som et nederlag at du ikke klarer alt 100% som før. Som sagt så har noen et tøffere svangerskap enn andre, og jeg tenker at du med god samvittighet kan bruke mer tid på deg selv, noe som er det beste for deg og den lille i magen. Nå er det jo ikke lenge igjen før du skal ut i permisjon uansett, så syns du kan gi deg selv et klapp på skulderen og si "godt jobba", og unne deg "fri" i julestria :) Jeg har vært 100% sykemeldt fra uke 7 i begge mine svangerskap. Syns jo ikke det er noe gøy, men det har vært best for meg. Folk, spesielt andre gravide, får tenke det de vil, sier bare jeg ;)
 
Først og fremst du er IKKE alene. Jeg kan bli direkte sint å "kjefte" til magen da den holder på som verst og humøret er på bånn. Syns heller ikke romsteringene er så utrolig koslig som alle skal ha det til, syns det er direkte ubehagelig og kommer ofte med brøl. Så bør du gå til legen å si dine plager så får du sykmelding og kan fokusere på hvile å ta vare på deg selv. Utrolig hva det hjelper. Håper du får det bedre og at lille magetroll bestemmer seg for å komme ut 38+0 xsmile3
 
Tusen takk både Hensja og Trudee for gode ord!!!!!!!!!!!
 
Mener fortsatt at det er skuddpenger på den som sier at det er fantastisk å gå gravid!!!! Har vann i hender og føtter, og våkner av at det sprenger i henderne på natten i tillegg må jeg ju på do hele tiden... Og så kom det en liten bekkenløsning på besøk... Og legg til en hjulvisp i magen så er livet komplett!!!! Og sen skal man ju rekke å løpe mellom alle legeavtaler som er... Og mitt opp i dette må jeg finne en ny bil da vi hade lånt bort vår ene som nå er totalvrak....
 
Du er ikke alene, nei. Jeg er glad for at jeg kan bli gravid og det er et stort mirakel, men det blir overskygget av alt det vonde og tunge. Jeg har vært sykemeldt siden i mai, og har vært hjemme siden. Jeg klarer ingenting, rett og slett. I dag har jeg tatt ut av oppvaskmaskinen, og det var liksom det hele...
Men du, det er ingen seier å jobbe til det siste hvis det sliter deg ut. Det er viktigere at du sier stopp når det er nok for deg. Noen kan jobbe til ungen popper ut, andre (som meg) kan ikke jobbe hele svangerskapet. Vi er forskjellige og svangerskapene er forskjellige. Og nå har du en til å ta deg av, det merkes godt på energien.

Klem til deg, tenk på deg selv og hva som er best for deg nå. Få deg en sykemelding, kanskje få snakket litt med noen og få hvilt deg godt nå før den lille kommer. Bruk dagene på kun det du vil, sov, spis godis, gå på kafe og plei deg selv, så håper jeg det ser lysere ut for deg når kroppen har fått hvile litt.
 
Sender deg en stor klem, som de andre sier så er du ikke alene om slike tanker!
Får deg sykemelding, og ta vare på deg selv!!!
 
Eg har det AKKURAT slik som deg, eller faktisk så går det litt bedre no, veit du kvifor?
Fordi eg endelig tok steget og sjukemeldte meg 40%, og plutselig så kom både humøret og alt seg litt.
Eg var seriøst på veg til å gå inn i ein depresjon, og var ikkje eingang sikker på om eg ønska barnet i magen til slutt. Det er viktig å ta slike ting på alvor, da det KUN går utover deg og din familie... Eg har fremdeles dagar der eg er så sliten at eg tenker at den lille i magen kun er ein plage, og at eg ikkje vil dette her, men dei er heldigvis sjednare no...
 
Slutt å skamme deg og heller vær fornøyd med at du er tøff nok til å si det, selv om det ikke face to face, men til oss:) Du er IKKE alene om å være sliten, lei trøtt og oppgitt. Å gå gravid tar på, det tærer på kropp og sjel. De er ufattelig heldige de som ikke merker til noen plager. Så for all del, la deg være deppa, og lei. Det går over:)
 
Hormoner og vondt her og der, er ikke akkurat så gøy å være gravid nei. De fleste av oss gjør det jo fordi vi vil ha resultatet av det, nemlig babyen...selve prosessen er jo noe styr så skjønner deg godt. Hvis du er i ei dump du ikke kommer ut av ville jeg sagt det til jordmoren og kanskje fått snakket med noen så du ikke glir over i en fødselsdepresjon når babyen kommer. Ikke skam deg...sålenge du innser at du faktisk til syvende og sist er heldig som har en frisk baby i magen så vet du jo det og jeg vet du gleder deg over babyen selv om alt rundt er kjipt nå. Sånn er det bare noen ganger Lykke til med å komme deg opp av dumpa...noen uker til nå bare...
 
Da har jeg blitt sykemeldt i 2 uker. Håper dette vil hjelpe meg ut av dumpen jeg har havnet i. Takk for mange gode ord og tilbakemeldinger. Det er SÅÅÅ godt å ha noen å "snakke" med, for føler jeg ikke har noen andre utenom dere her inne jeg kan si dette til. Da blir der soving og soffasitting med god samvittighet framover.....håper jeg:-)
 
  • Liker
Reactions: jc
Nyt sykemeldinga di :) Håper du føler deg litt bedre snart!
 
Ja, sett deg ned og slit ut sofaen fremover, det har du fortjent! :)
 
Ja nyt sykemeldingen, du fortjener det!!! Og bare tenk på deg selv nå og gjør ting du liker og ikke ting du "må" ;-) Julehandelen kan gjøres på nettet og julekortene kan sendes elektronisk, ikke noen vits å stresse :-) Fotbad, favoritt-serien og bare puuuuust ut :-)
 
Dette er du absolutt ikje alene om nei! <3 Kjenner meg igjen i en del av det du sier. Dette barnet var veldig ønsket og noen dager får jeg så dårlig samvittighet fordi jeg vil virkelig glede meg over graviditeten, men alle plagene gjør det vanskelig! Nyter ikke alltid magen som er i veien overalt, bekkenløsning, kynnere, halsbrann osv osv, og da kan humøret fort gå ut over andre. Spesielt storesøster hvis hun er vanskelig en dag.
Vi får bare trøste oss med at det snart er over og da har vi verdens nydeligste lille baby og forhåpentligvis ingen vonde rygger, ingen hormoner og slikt tull! :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp