Skal vi prøve oss på en liten tråd om råd og tips barneoppdragelse?

Monkaponka

Forumet er livet
Trenger ikke si så mange ord pr dag..

Bare for å høre litt om jentene og guttene våres. Små hverdagslige ting[:)]

Kian er vikelig til å kjenne på om dagen, hissigpropp når han ikke får viljen, merker at jeg må jobbe hardt for ikke å få han enda sintere.. regler er virkelig noe som må fram i hverdagen nå, tydelige regler merker jeg..

Er det noen tydelige regler hos dere?

Tenker på de vanlige som rundt matbordet, høre/gjøre på hva som blir sagt, osv.. hvor mange ganger skal man godta ufin oppførsel før man handler og hvilken handling utføres?

Jeg pleier å si ting 3 ganger, så begynner jeg å telle til tre... men, nå om dagen gjelder det til alt hele tiden. Det er litt slitsomt, men jeg forstår at han trenger å markere seg og det skal han få lov til.

Kom med innspill, eller noen andre småproblemer vi har i hverdagen, gøy og lære litt av hverandre.
 
Kia også prater i munnen på meg. Han spør meg et spørsmål og jeg skal gi han et svar, da er han allerede i gang med noe annen.. merker at jeg syns det er litt slitsomt. Så jeg prøver å si til han at når du spør må du høre på svaret du får[:D]

De er nå rare disse små..
 
Flott tråd[:)]

Gabriel er også litt av en hissigpropp.
Her blir han snakket til 3 ganger, den 4. gangen får han timeout (ikke på minutter, men til han sier unnskyld eller rydder opp eller hva som nå var grunnen til at han kom dit.) Bruker å funke bra, er ikke ofte vi setter han der og er ikke lenge han sitter der før han skjerper seg.

Han får gjerne bli sint, frustrert, gråte og bli lei seg. Vil aldri nekte han å vise følelser.
Men, han får ikke skrike, grine, oppføre seg stygt mot oss eller Luis uten at han har grunn til det. Da ber vi han om å gå inn på rommet /sette seg i kroken til han har roet seg. Han får sånne anfall i blandt hvor han blir sintere og sintere jo mer vi prøver å prate til han/ roe han...

Det mest slitsomme her i huset er at vi har to små med like sterke viljer. I blandt føles det som hele ettermiddagen går med til kjefting og grin. Men, jeg vet at vi må være sterke og ha faste regler, hvis ikke sklir det ut med en gang.
Har vært litt dårlige på det med Luis, og det har vi fått svi for nå ( bortskjemt, griner for ingenting, slår osv...).
Så her har vi strammet inn og jeg teller til 10 sikkert hundre ganger i løpet av en dag...[&:]

Ellers, så er Gabriel veldig flink når det gjelder mat. Han spiser og rydder opp og setter inn i oppvaskmaskinen. Han hjelper til å støvsuge, rydde osv. Han er veldig snill med Luis og stort sett veldig grei å ha med å gjøre.
 Men, han har sine nykker[;)]


Oj, ble langt dette, men har lest og pratet med mange ang. dette i det siste, så ble veldig glad for denne traden[:D]
 
Så godt med flere innspill og følelser. Kjenner meg sååå godt igjen i det du sier her.
Vi har en del slike dager vi også nå, det MÅ være en endring i kroppen at de trenger å få ta egne avgjørelser.
Men, mange av disse avgjørelsene er helt urimelige.. ikke lett for en snart fireåring å forstå det.
Så jeg prøver å la han få viljen sin når det ikke kan være til skade, mulig det er veldig unødvendig eller til ekstra pes/rot for meg, så får det være det.

Jeg lar også han få vise alle sine følelser, han må få lov til å vite at nå er han så sint at han bare må skrike seg svett... men det blir ofte slik resten av ettermiddagen.. over de minste ting. Han knurrer og freser til lillebror.
Enda godt at han er født tøffere enn toget, ellers ville det blitt en fullstendig kræsj mellom disse to.

Jeg tenker om jeg gjør feil av og til..

Han får flere muligheter til å stoppe en handling, med advarsler om at en gang til nå, så får du ikke spille nintendo eller bok på sengen feks.. 97 % så gir han seg, men noen få ganger gjør han ikke det.

Da er det vanskelig å være konsekvent når han da gjør alt han kan for å rette opp sin "dårlige" oppførsel/handling etc..
Det er vanskelig.. men, man må jo, men jeg har også tatt det tilbake når han virkleig har gjort opp for seg, om du skjønner hva jeg mener.
Vi har en prøvelsestid for oss fremover merker jeg.

Ble laaangt det her og og jeg har mye mer på lager.
 
Her har vi en del kamper gjennom dagen, men vi må ofte tenke gjennom hvilke kamper som MÅ tas, og hvilke vi ikke trenger .ta
Dette har vi måtte gjøre i 2 år snart..
Vi hadde en utrolig forferdelig tid i fjor vår, da var testing, testing og atter teting hele tiden..-noe som også resulterte i grining omtrent hele tiden...-en skikkelig slitsom tid!!
I høst og vinter har vi hatt det ganske greit, men merker at trassen er på vei tilbake..
Nå skal han drøye og drøye tiden på alt som skal gjøres.
Vi gir gjentar samme ting et par ganger, og så blir det å telle til 3..-noe vi må så og si hele tiden for øyeblikket.
Vi gir også klistremerke som belønning om han legger seg uten å tulle (det har dessverre blitt mye tulling om kvelden i det siste.)

Vi har også begynt å lure på hørselen hans i det siste, for han har væske i mellom øret, noe som kan redusere hørselen.
Har egentlig tenkt at det kun er selektiv hørsel, men er ikke sikker lengre.
Skal sjekke ha i mai, så får vi se [:)]

Uff da, dette ble jo langt...
 
ORIGINAL: Monkaponka

Da er det vanskelig å være konsekvent når han da gjør alt han kan for å rette opp sin "dårlige" oppførsel/handling etc..
Det er vanskelig.. men, man må jo, men jeg har også tatt det tilbake når han virkleig har gjort opp for seg, om du skjønner hva jeg mener.
Vi har en prøvelsestid for oss fremover merker jeg.

Ble laaangt det her og og jeg har mye mer på lager.


Det der tenker jeg litt på også. Thea kan bli så utrolig lei seg når jeg blir sint på henne, og si unnskyld mamma like etterpå. Det er jo da jeg føler meg som ei sikkelig dårlig mor som gjør at hun får det så vondt. Hun forteller at hun ikke liker at jeg er sint, og jeg forklarer henne hvorfor..... Da er vi liksom ferdig med hele krangelen.

Det der med konsekvenser er søren ikke så greit. Ikke oppdragelse generelt heller [&:] ALt går jo på at en prøver seg fram som foreldre, på å forme "riktige" barn. Synes liksom det er så mye de være skal være flinke til også.... Vet liksom ikke hvor jeg skal legge listen heller.... Noen som forstår??

Har mye jeg skulle skravlet om dette temaet kjenner jeg., men ikke så lett å finne ordene liksom... [:)]

Ang det å være konsekvent, hva innebærer egentlig det??
Hvis jeg sier: "Hvis du ikke rydder opp så setter jeg ikke på barnetv" da er det en tydelig konsekvens hvis hun ikke gjør det jeg ber henne om. Men så hvis hun da begynner å gråte og sier "Jeg vil se på barnetv" og bare gråter. Hva da?? Jeg kunne foreslått for henne å hjelpe henne med å rydde hvis det var veldig mye som skulle ryddes, men "fortjener" hun da barrnetv?? Hvis hun da får se barnetv uten og ha gjort det sa ba henne om først, å rydde (uten min hjelp)

En annen ting jeg kom på nå. Det å si "hvis du ikke gjøre det, så..." (som jeg vet jeg kan gjøre), så er nesten som å true henne.... Hun har til og med sagt det samme til meg: "mamma, hvis du.... så kan jeg...." Barna sier til hverandre i barnehagen "Jeg vil være mamma, ellers får ikke du komme i bursdagen min". Jeg vil jo ikke at hun skal "true" de andre barna på den måten heller. Så måten jeg håndterer Thea når jeg er sint og vil at hun skal høre på meg, tar hun med seg og lærer at det er sånn en skal gjøre det....

Nei dette ble mye babling, og jeg som egentlig bare har skummet fløten... [:)] Noen som forstår grubleriene mine??
 
ORIGINAL: jas

Nå skal han drøye og drøye tiden på alt som skal gjøres.
Vi gir gjentar samme ting et par ganger, og så blir det å telle til 3..-noe vi må så og si hele tiden for øyeblikket.
Vi gir også klistremerke som belønning om han legger seg uten å tulle (det har dessverre blitt mye tulling om kvelden i det siste.)



Her også blir det mye drøying når jeg henter henne i barnehagen og litt når vi skal gå ned og gjøre henne i stand for kvelden.
Vi har bellønning med klistremerker når hun sover natten igjennom i egen seng, når hun tisser på og bæsjer på do. Holder på med bleieavvenning igjen. Men så er jeg jo litt i tvil om disse merkene igjen, siden ikke hun er så veldig interessert i dem for tiden... Men vi har de og bruker de når vi kommer på det [:)]

Fikk bare så dårlig samvittighet for alt som jeg bedømmer henne for liksom.... Men sånn er jo samfunnet generelt. En vil alltid bli bedømt ut i fra hva en kan/ får til eller ikke.

Nei det er søren ikke lett å være foreldre...
 
Vi har hatt besøk at frøken jeg-vil-ikke igjen her også. Merker det om nettene også, for hun har så mye nattskrekk. Sambo og jeg flyr annen hver gang inn og ut av rommet hennes når det står på for hun vil alltid til den andre som ikke er der [8D] Nattskrekk, mareritt og trass henger virkelig sammen her i huset.

Vet liksom ikke om vi har noen faste regler.... Men så har vi jo det kanskje alikevel. Kanskje vi er for ettergivende.... Eller kanskje vi er for strenge.... en lurer jo alltid. Jeg er en grubler, så dette temaet vil jeg ikke kunne slippe med det samme nei [8D][:D]

Det der med ufin oppførsel.... Hva er egentlig det?? De kan oppfattes forskjellig for deg og meg egentlig. Men sånn generell folkeskikk er jo greit å lære dem. Men det er vel ikke direkte dette du lurer på heller....

Den situasjonen jeg sliter mest med i hverdagen er å få henne hjem. Hun kan somle så sinnsykt mye at jeg blir GAAALLL og derfor fort irritert om hun ikke kommer når vi skal gå. Hun skal alltid ett eller annet først.... I dag hentet jeg henne tilbake 2 ganger.... Jeg begynner å telle til 3, og kommer mot henne for å hente henne hvis hun ikke kommer selv. Det er jo litt markeringsbehov oppi det hele ja.
 
ORIGINAL: Love4two

ORIGINAL: Monkaponka




Ang det å være konsekvent, hva innebærer egentlig det??
Hvis jeg sier: "Hvis du ikke rydder opp så setter jeg ikke på barnetv" da er det en tydelig konsekvens hvis hun ikke gjør det jeg ber henne om. Men så hvis hun da begynner å gråte og sier "Jeg vil se på barnetv" og bare gråter. Hva da?? Jeg kunne foreslått for henne å hjelpe henne med å rydde hvis det var veldig mye som skulle ryddes, men "fortjener" hun da barrnetv?? Hvis hun da får se barnetv uten og ha gjort det sa ba henne om først, å rydde (uten min hjelp)




Jeg har tenkt på det samme og har funnet ut at jeg heller sier, slik at det ikke blir en trussel.
"hvis du nå er flink å rydder opp så skal vi se på barnetv" I steden for " hvis du ikke rydder opp blir det ikke tv"
Er ikke det en litt bedre vinkling?
Har fundert mye på dette og det blir en bedre handling og mindre krangling.
Hvis han er kjempesliten og bare hyler fordi han må rydde sier jeg klart og tydelig at jeg er også sliten, men det må gjøres. Skal vi hjelpe hverandre så går det fortere..

Altså, jeg er ofte sliten og ikke så flink som jeg prøver å fremstå her.. [;)]
Kommer bare med en liten tanke.. uten å virke som en bedreviter, for jeg er totalt uerfaren.

Det med "ufin" oppførsel var bare at jeg ikke hadde noen bedre ord og alt for mange tanker i hodet som jeg ikke helt klarer å sortere enda,
da det er så mye som skjer i oppførselen om dagen[:D]
 
Jeg er så enig så enig [:)] På kvelden er vi jo alle slitne, så jeg forstår godt at de ikke helt har så mye ork igjen til sånt. Jeg gjør og sier som deg når hun slar seg helt på bakbena, og hjelpe henne sånn at hun blir fort ferdig. Som du sier: mindre krangling, mer handling [:)]

Jeg hadde så mye jeg skulle sagt i går kveld ang dette og ikke klarte jeg å finne ordene, så jeg forstår [;)] Kunne egentlig snakket om dette her en hel dag, fordi det er mye en lurer på og ikke helt klarer å finne ut av på egenhånd. Synes jo ikke det er så problematisk at jeg må snakke med helsesøster, men jeg lurer jo på masse for det. Når vi står midt oppi det så er en så frustrert og rådløs at en skulle hatt noen der til å si og gjøre det rette for en. Men nå som det har roet seg litt igjen så er jeg helt tom å en måte. Nesten litt sliten og glad vi kom over den kneika [8D][:D] Så får en bare stålsette seg til neste homp [8D]

Og siden det er barn vi snakker om så finnes det ingen fasit, fordi alle er så forskjellige. Derfor er dette temaet ganske så omfattende også [:)]

Må ned til en gråtende Liam som ikke vil sove når mamma vil [;)][:D]
 
Føler så med dere som sliter så mye med denne nattskrekken jeg[&o]
Kian får det hvis han har hatt et eller flere raserianfaller på dagen, vet ikke om det har noen sammenheng, men han blir jo temmelig utmattet av dette sinnet sitt.

Nå har han blødd neseblod 2 ganger mens han sov denne uken.
Tenkte først at han hadde pelt seg i nesa, men det kommer ut av begge neseborene, så da er det neppe det. hmm..[8|]
 
Thea får nattskrekk hvis hun har hatt raseriannfall ja, eller jeg har vært veldig sint på henne og hun til slutt ble utrolig lei seg. Tenker meg at underbevistheten jobber videre med dette i søvne, og da kommer frustrasjonen fram i dem. Hvis hun har blitt veldig lei seg fordi jeg ble så sint, så kan hun våkne og mumle noe om mamma, og når hun tilslutt våkner knuger hun seg inntil meg og vil ikke la meg gå [:(] Gjett om jeg da får dårlig samvittighet siden jeg ikke klarte å beherske den situasjonen bedre tidligere på dagen [:(][:o]

De første nettene med nattskrekk, etter å ha hatt en lang periode uten, er alltid veldig slitsomme. Vi har liksom glemt litt hva vi skal gjøre og hvordan håndtere det. Men nå som det ser ut til å roe seg litt igjen, så er vi jo neste mestere til å håndtere det [8D][:D] Det er slitsomt når det står på, forde de ikke får gjort noe med det. Vi flyr til og fra begge to fordi hun ikke vil til den som først kommer inn til henne og så vil hun det tilslutt når hun våkner opp [8D] Så ender det ofte med at vi må gå og legge oss og ta henne med inn til oss [X(] Og da kan hun ligge veldig urolig i løpet av natten og dytte på oss fordi hun er sint på oss i drømmene og ikke vil ditten eller datten [&:] I disse periodene trår jeg varsomt så ofte som jeg kan, for å ikke irritere eller gjøre ting værre. Jeg svelger noen kameler og prøver å være tålmodigheten selv [8D] Da går de fortere over og hun slipper å løse seg helt fast i sinn og frustrasjon. Hun vil at vi skal holde oss langt unna, med ikke sånn at hun ikke kan få masse kos når hun har roet seg. Det ligger utrolig mye følelser som svinger fram og tilbake når hun har disse nattskrekkene på natten og trassrundene på dagen. Har hatt så mange runder med nattskrekk at vi er vant med det [8D]

Så rart med denne neseblodet da [8|] Når det er begge så kan det jo ikke være at han har pelt seg nei [8|] Hmmm. Har ingen formening om hva det kan være [8|] Du har ikke funnet noe om dette på nett da?

Har Hermann nattskrekk? Jeg håper bare vi slipper unna dette med Liam. Thea fikk sitt første annfall etter julen 2007, 1,5 år gammel. Så det blir spennende å se hva som skjer med lillebror [8D]
 
*bankibordetoverogunder* Herman har ikke hatt det enda..
Kian og Thea fikk jo dette på ganske lik tid, er så glad for det, for da hadde jeg noen å prate med.
Når Kian har nattskrekk nå (hvilket er sjeldent) så vekker jeg han, ikke under selve nattskrekken, men når den har stoppet, før neste runde om du skjønner hva jeg mener. For det går jo i rykk og napp hele natten her hos oss.

Vel, jeg vekker han og det tar lang tid, så sitter vi oppe å prater litt, ser en tegnefilm (en kort) og slapper av.
Så legger vi oss, eller jeg med han til han har sovnet. Så sover han rolig resten av natten.

Slik har løsningen blitt for oss, ellers sliter vi hele natten.
 
Jeg er med på bankingen *bankibordetoverogunder* for Herman og så håper jeg det samme gjelder Liam etterhvert også [;)]

Ja det har vært godt å dele dette med noen, for det var jo helt grusomt i starten [&:] Forstår hva du mener. Det hjelper å vekke dem helt for de sovner igjen, for ellers kan en ha det gående resten av natten ja. Noen ganger går det bare en gang i løpet av natten, men kanskje det har med at hun ble ordentlig våken da? Har ikke tenkt på det før du nevnte det nå. Hun hadde en anfall her for 20-30 min siden, og hun våknet heldigvis tilslutt. Skal tenke litt på det der med å gjøre noe for at hun skal våkne helt, i alle fall passe på at hun våkner helt [:)][:)][:)]
 
Back
Topp