Skal til legen i dag, å jeg gruer meg så vanvittig! :(

[Stinky]

2 ganger på en uke har jeg fått en voldsom angst kasta over meg. Har egentlig ikke legetime før den 19, men i går så jeg at pulsen min har sunket å jeg ble livredd. Jeg fikk ikke puste, bare gråt tok kontakt med legekontoret via helserespons og etter en times tid ringte legen meg direkte, hu fikk presset meg inn i dag. Jeg gruer meg så heftig at jeg helst skulle sluppet å gå, samtidig som jeg trenger det. I mai hadde jeg en SA å jeg var på flere kontroller grunnet lav HCG. På ultralyd så vi først ingenting, på når 2 så vi kun plommesekken, å på den 3 ble det konstatert en påbegynnende SA. Jeg har aldri har sterke symptomer de gangene jeg har mistet, mens jeg denne gangen har ganske utprega symptomer med både kvalme, sterke symfysesmerter, ømme bryster og andre symptomer som kommer å går. Jeg har foreløpig ikke hatt noen blødninger å ingen dårlig magefølelse, bare en sterk følelse av angst. Jeg er så redd for at vi ikke skal se en dritt i dag, eller noe som ikke utvikler seg som det skal... jeg prøver å tenke positivt da jeg både under MA, SA og kjemisk bare hadde vage symptomer, men jeg klarer ikke å slappe av jeg googler meg ihjel både angående puls og symptomer tilknyttet MA, å det er jo ikke bra. Jeg vet ikke hvor jeg vil meg dette innlegget, men trenger å tømme hodet og lufte tanker med noen som står oppi det selv. Mannen min sier bare at dette går bra, han skjønner ikke angsten min.

 

[Blomsterbarn123]

Prøv å pust med magen skjønner redselen din. Vi krysser fingre og tær på at alt går bra, å kjempe fint at du kommer deg til legen. Tvi tvi

 

[marithe]

Jeg vet ikke om det er noen trøst, men jeg har hatt fall i puls igjen innimellom gjennom mine svangerskap. I begynnelsen stiger det voldsomt, men så tar den seg noen dager med lavere igjen. Skjønner godt angstfølelsen. Jeg har den av en eller annen grunn ikke denne gangen, men har vært veldig nervøs tidligere.

 

[Toad86]

Ikke heng deg for mye opp i pulsen, min sank noe voldsomt de første 8 ukene. Masse lykke til. Jeg er 12+6 og alt står bra til, pulsen har steget gradvis igjen til over 90 nå.

 

[Stinky]

Ferdig hos legen, hun sa at jeg antakelig ikke har kommet så langt som jeg tror (6+2), men er nærmere 5+5/5+6. Først så hun bare livmorhulen som var veldig liten, men etter å ha kikket litt så vi plommesekken og noe hvitt i bunnen. Mannen mente han så hjerteslag, men legen sa at det ville hun ikke si for sikkert og mente det også kunne være blodgjennomstrømning. Skal tilbake den 25 for ny ul. Jeg var så nervøs å redd at jeg gråt, for jeg er livredd for at det ikke skal gå veien nå heller, men legen min gjorde alt for å berolige meg å sa at hvis det ikke går, så skal jeg komme til samtale å snakke om veien videre. Og jeg vil bli fulgt opp hele veien. Men slik hun så det nå så var det ingen grunn til bekymring, alt så helt normalt ut i fht et normalt svangerskap. Jeg må bare leve som gravid å prøve å gjøre det jeg kan for å få tankene og bekymringene på avstand. Jeg er litt lettere til sinns akkurat nå, og vet at jeg ikke kan gjøre noe annet enn å vente men den jævelen på skulderen min er der like fult!

 

[!Blomsten!]

Ferdig hos legen, hun sa at jeg antakelig ikke har kommet så langt som jeg tror (6+2), men er nærmere 5+5/5+6. Først så hun bare livmorhulen som var veldig liten, men etter å ha kikket litt så vi plommesekken og noe hvitt i bunnen. Mannen mente han så hjerteslag, men legen sa at det ville hun ikke si for sikkert og mente det også kunne være blodgjennomstrømning. Skal tilbake den 25 for ny ul. Jeg var så nervøs å redd at jeg gråt, for jeg er livredd for at det ikke skal gå veien nå heller, men legen min gjorde alt for å berolige meg å sa at hvis det ikke går, så skal jeg komme til samtale å snakke om veien videre. Og jeg vil bli fulgt opp hele veien. Men slik hun så det nå så var det ingen grunn til bekymring, alt så helt normalt ut i fht et normalt svangerskap. Jeg må bare leve som gravid å prøve å gjøre det jeg kan for å få tankene og bekymringene på avstand. Jeg er litt lettere til sinns akkurat nå, og vet at jeg ikke kan gjøre noe annet enn å vente men den jævelen på skulderen min er der like fult!

Jeg var på ul på sykehuset 5+5 Og kan si at det er ikke mye mer enn plommesekken man kan se så vidt hun kunne se skygge av noe som kunne ligne på spiren ved den. Var tilbake 6+1, og selv da var det bare en liten hvit prikk ved sia Så hjertet denne gangen, men bare Såvidt.. Så ha godt mot Det er ikke snakk om mange mm de spirene enda!

 

[Frøken mini]

Off. Føler med deg.
Angsten å frykten er noen forferdelige fiender nå i rugetiden.
Jeg har lagt bort fit bit pulsklokka, den gjorde meg super engstelig.
Ta vare på deg selv om dagene. Prøv å finn noe å fokusere på.
Sender deg gode tanker