Skal, skal ikke?

[Gravid_Student]

Jeg vet ikke helt hvilken sjanger dette går under, så velger å ta det her under generelt...

Jeg er nå gravid i 11. uke, et svangerskap som IKKE var planlagt, selv om vi lenge har pratet litt smått om å få barn etterhvert. Jeg er student på 3. året av bacheloren min, og han jobber som salgskonsulet for Falck. Han går med full provisjon, og tjener kun det han selger, og selv om han er toppselger, blir lønningene ganske lave, siden denne kommer kun etter innstallering av alarmer, og ikke etter signering av kontakter. Han har ikke utdanning, og vet i en alder av 27 fortsatt ikke hva har vil drive med.
For meg er dette grunner til stor bekymring, og jeg er redd for at vi har tatt oss vann over hodet med denne graviditeten. Jeg bekymrer meg for at jeg blir nødt til å jobbe dag og natt for å forsørge oss, redd for å ikke være i stand til å gi den lille det den fortjener og trenger, og redd for at forholdet vårt skal ryke om problemene blir for store... Ikke har vi noen startkapital eller sparepenger avsatt, og jeg føler disse tingene virker vanskeligere og vanskeligere å finne løsninger på. Det gjør meg usikker på om jeg burde beholde barnet, eller ikke. Ikke hjelper det at foreldrene mine har vist sterk misnøye ovenfor dette og mener det er en skikkelig ulykke og at jeg ødelegger livet mitt med å beholde. Men på den andre siden er en abort helt uutholdelig tanke for meg... Hva ville dere ha gjort? Bekymrer jeg meg unødvendig, eller er det noe i det?

 

[sogn78]

Eg syns du har gode grunnar for å bekymra deg, det hadde eg også gjort om eg var deg.
Men, det er jo mange som får barn under langt verre forhold enn dette, og du høyres jo både voksen og reflektert ut.
Det er kun du som kan bestemme kva som er riktig, det er eit valg du skal leve med resten av livet.
Tenker kanskje og at du allerede har tatt eit valg når du ventar heilt til uke 11 med å vurdere abort, eller har du nettopp funne ut at du er gravid?



Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Smørblomst1]

Når det gjelder pengene er det jo alltid støtteorninger rundtom. Og tror dere kommer til å klare dåke kjempe fint. Kjærlighet kan ikke måles i penger vettu. Selv om du ikke kan kjøpe de dyreste tingene til ungen kan du gi den all kjærlighet den trenger fordiom det ordner seg alltid.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Smørblomst1]

Når det gjelder pengene er det jo alltid støtteorninger rundtom. Og tror dere kommer til å klare dåke kjempe fint. Kjærlighet kan ikke måles i penger vettu. Selv om du ikke kan kjøpe de dyreste tingene til ungen kan du gi den all kjærlighet den trenger fordiom det ordner seg alltid.


Sent from my iPhone using BV Forum

Masse lykke til med valget forresten. Følg hjertet.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Nesly]

Jeg hadde -aldri- tatt abort... Dette ordner seg!

 

[MaiTjohei]

Jeg kan komme med en erfaring da. Kanskje det vil hjelpe litt

Jeg ble også gravid mens jeg gikk tredje året. Nå var jeg litt heldig med termindato da. Jeg fullførte tredje året, og lillemann ble født tre dager etter jeg tok eksamen. Bacheloroppgaven skrev jeg også mens jeg var gravid og leverte rett etter fødsel. Jeg tar en master nå da, så jeg fortsatte på fjerde året da han var fire mnd. Jeg var så heldig å ha en super mamma som passet han mens jeg var på forelesninger.

Jeg skjønner det slik at du går på siste året nå, og det blir jo litt annerledes mtp støtte da. Men vet at mange søker på et studie for å få studielån videre. Det året man skal ha perm eller evt studerer videre blir hele lånet omgjort til stipend

Da jeg var student og ikke hadde opparbeidet meg rett til fødselspenger, så fikk heller ikke kjæresten pappaperm. Han har jobbet hele veien, og det har egentlig fungert veldig bra.

Vi har hatt litt trøbbel i forholdet både Før og under graviditet. Han visste ikke hva han ville, og familien var skeptisk. Han er en del år yngre enn meg og visste ikke da hva fremtiden ville bringe mtp jobb og utdanning.

Men idag er gutten over et år, og han er hele familiens solstråle og glede. Det går også mye bedre mellom meg og barnefar. I vårt tilfelle har dette bragt oss tettere sammen. Jeg var innom tanken på abort, men ble dårlig av tanken. Jeg tenker at om du har samme følelse, så vil det Være vondt å gå den veien.. Men det må du nesten kjenne på selv

Det jeg egentlig vil frem til er at alt har en måte å fikse seg på uansett hva som skjer. Det finnes løsninger, og har du troen på at dere klarer det, så vil det mest sannsynlig gå fint også


Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app

 

[Chihaya]

La meg bare si det sånn.. Alt ordner seg hvis man vil det nok.

Lykke til med avgjørelsen din

 

[Fru. Uperfekt]

Skjønner at du er bekymret men ville nok beholdt.
Kjæresten din får kanskje ett annet perspektiv når babyen kommer og finner ut hva han vil.
Penger er viktig, men det er langtfra alt.
Det viktigste er og forbli kjærligheten barnet får

 

[Sylvanas]

Jeg er litt der at jeg ikke liker å si at det alltids ordner seg. Det har man ingen garantier for, selv her i Norge.
Det som vil hjelpe er hard jobbing for tilværelsen, gjøre det man må gjøre for å få det til å gå rundt.
Det vil si spare inn på mat og klær, kanskje flytte til et billigere sted å bo (om det ikke går på livskvaliteten løs), handle ting brukt, skifte jobb etc.
Det kan jo hende ting blir bedre om pappaen skifter jobb til noe mer stabilt. Butikk f.eks. og tar ekstra skift når han kan. Jeg vet jo ikke hvor mye han tjener i måneden, men stabil økonomi er veldig greit, så blir det enklere å sette opp budsjett.

Har dere poster dere kan spare inn penger på? Gå igjennom økonomien sammen og finn ut av det.
Siden du er student så får du vel permisjon så den delen er jo grei (mtp økonomien).
Tjener dere veldig lite så tror jeg dere kan få hjelp til å betale for barnehage når den tid kommer.

 

[Gravid_Student]

Eg syns du har gode grunnar for å bekymra deg, det hadde eg også gjort om eg var deg.
Men, det er jo mange som får barn under langt verre forhold enn dette, og du høyres jo både voksen og reflektert ut.
Det er kun du som kan bestemme kva som er riktig, det er eit valg du skal leve med resten av livet.
Tenker kanskje og at du allerede har tatt eit valg når du ventar heilt til uke 11 med å vurdere abort, eller har du nettopp funne ut at du er gravid?



Sent from my iPhone using BV Forum

Takk for svar! Her kommer et litt sent et fra meg
Jeg er fremdeles gravid, og det var det rette valget for min del. Jeg har aldri følt meg så nedfor og lei meg som når jeg gikk og vurderte abort, til tross for at timingen sikkert kunne vært bedre. Kjæresten har vært kjempefin helt siden vi tok avgjørelsen om å beholde, og vi har prata med NAV-folk, skolen og div andre, slik at jeg fikk muligheten til å senke skuldrene litt. Vi har også ordnet opp i de småtinga som plaget meg i forholdet vårt, og det kan ikke bli stort bedre trur jeg Nå er det bare å nyte det hele i grunn, og jeg vet at selv om det kan bli litt trangt i perioder, så har vi klart det før.

 

[Gravid_Student]

Når det gjelder pengene er det jo alltid støtteorninger rundtom. Og tror dere kommer til å klare dåke kjempe fint. Kjærlighet kan ikke måles i penger vettu. Selv om du ikke kan kjøpe de dyreste tingene til ungen kan du gi den all kjærlighet den trenger fordiom det ordner seg alltid.


Sent from my iPhone using BV Forum

Du har jo helt rett, det er ikke penger som betyr alt =) bare man har så man klarer seg, skal jeg være fornøyd. Takk for oppmuntrende ord, litt godt å høre at jeg ikke er helt på vidda

 

[Gravid_Student]

Jeg kan komme med en erfaring da. Kanskje det vil hjelpe litt

Jeg ble også gravid mens jeg gikk tredje året. Nå var jeg litt heldig med termindato da. Jeg fullførte tredje året, og lillemann ble født tre dager etter jeg tok eksamen. Bacheloroppgaven skrev jeg også mens jeg var gravid og leverte rett etter fødsel. Jeg tar en master nå da, så jeg fortsatte på fjerde året da han var fire mnd. Jeg var så heldig å ha en super mamma som passet han mens jeg var på forelesninger.

Jeg skjønner det slik at du går på siste året nå, og det blir jo litt annerledes mtp støtte da. Men vet at mange søker på et studie for å få studielån videre. Det året man skal ha perm eller evt studerer videre blir hele lånet omgjort til stipend

Da jeg var student og ikke hadde opparbeidet meg rett til fødselspenger, så fikk heller ikke kjæresten pappaperm. Han har jobbet hele veien, og det har egentlig fungert veldig bra.

Vi har hatt litt trøbbel i forholdet både Før og under graviditet. Han visste ikke hva han ville, og familien var skeptisk. Han er en del år yngre enn meg og visste ikke da hva fremtiden ville bringe mtp jobb og utdanning.

Men idag er gutten over et år, og han er hele familiens solstråle og glede. Det går også mye bedre mellom meg og barnefar. I vårt tilfelle har dette bragt oss tettere sammen. Jeg var innom tanken på abort, men ble dårlig av tanken. Jeg tenker at om du har samme følelse, så vil det Være vondt å gå den veien.. Men det må du nesten kjenne på selv

Det jeg egentlig vil frem til er at alt har en måte å fikse seg på uansett hva som skjer. Det finnes løsninger, og har du troen på at dere klarer det, så vil det mest sannsynlig gå fint også


Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app

Takk for den! =)
Er noe av det jeg har trøsta meg litt med, at jeg er ikke den første som gjør dette her, og folk har klart det tidligere så hvorfor ikke jeg og? =) Livet er ikke alltid perfekt og man får det ikke alltid som man vil, men det betyr ikke at det er verdens undergang. Jeg kjenner at jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går, og det samme med kjæresten min. Han har liksom fått en helt ny gnist. Er så deilig å se at dette får han til å blomstre. =)

Takk igjen for å dele erfaringen din

 

[Gravid_Student]

Jeg er litt der at jeg ikke liker å si at det alltids ordner seg. Det har man ingen garantier for, selv her i Norge.
Det som vil hjelpe er hard jobbing for tilværelsen, gjøre det man må gjøre for å få det til å gå rundt.
Det vil si spare inn på mat og klær, kanskje flytte til et billigere sted å bo (om det ikke går på livskvaliteten løs), handle ting brukt, skifte jobb etc.
Det kan jo hende ting blir bedre om pappaen skifter jobb til noe mer stabilt. Butikk f.eks. og tar ekstra skift når han kan. Jeg vet jo ikke hvor mye han tjener i måneden, men stabil økonomi er veldig greit, så blir det enklere å sette opp budsjett.

Har dere poster dere kan spare inn penger på? Gå igjennom økonomien sammen og finn ut av det.
Siden du er student så får du vel permisjon så den delen er jo grei (mtp økonomien).
Tjener dere veldig lite så tror jeg dere kan få hjelp til å betale for barnehage når den tid kommer.

Jeg og er av den oppfatninga, sånn i utgangspunktet hvertfall. Samboer har en tendens til å tenke at alt ordner seg til enhver tid, han er en veldig optimistisk fyr, så tror det er en naturlig tenkemåte for han. Jeg derimot, må ha en konkret plan og vite nøyaktig hvilke tiltak og muligheter jeg kan ta i bruk for at ting skal løse seg. Og min første tanke er meget sjelden ;"Det ordner seg". Mye av derfor jeg freaka ut over graviditeten i starten og, for jeg hadde ingen plan.

Nå tenker jeg som så at jeg fullfører skolen så langt jeg klarer, han er i full gang med å lete etter en ny jobb, og brikkene faller sakte men sikkert på plass. For meg blir det ikke noe problem å få jobb etter perm, og da vil jeg og tro at mye løsner. Foreldrene mine foreslo og at vi kunne bo i leiligheten dems gratis for en periode om det blir nødvendig. Så jeg føler at jeg endelig kan begynne å glede meg, istedet for å bare tenke problemer =)

 

[Lutzern]

Høres ikke ut som abort er det rette når du ikke ønsker det.

Altså det er mange jobber som gir fast stabil inntekt og kanskje mer enn det han tjener, som ikke krever utdanning. Går an å sjekke litt alternativer på å bytte jobb?

Og du har jobb og rett på foreldrepenger? Da har dere jo litt tid på dere...


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[sogn78]

Takk for svar! Her kommer et litt sent et fra meg
Jeg er fremdeles gravid, og det var det rette valget for min del. Jeg har aldri følt meg så nedfor og lei meg som når jeg gikk og vurderte abort, til tross for at timingen sikkert kunne vært bedre. Kjæresten har vært kjempefin helt siden vi tok avgjørelsen om å beholde, og vi har prata med NAV-folk, skolen og div andre, slik at jeg fikk muligheten til å senke skuldrene litt. Vi har også ordnet opp i de småtinga som plaget meg i forholdet vårt, og det kan ikke bli stort bedre trur jeg Nå er det bare å nyte det hele i grunn, og jeg vet at selv om det kan bli litt trangt i perioder, så har vi klart det før.

Så kjekt med oppdatering, og så bra at det har gått så fint
Masse lykke til vidare, heilt sikker på du aldri kjem til å angre på valget ditt


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Pin-up]

Så bra at dere fant ut av det og ble enige om det som var rett for dere. Lykke, lykke til fremover

 

[Gravid_Student]

Høres ikke ut som abort er det rette når du ikke ønsker det.

Altså det er mange jobber som gir fast stabil inntekt og kanskje mer enn det han tjener, som ikke krever utdanning. Går an å sjekke litt alternativer på å bytte jobb?

Og du har jobb og rett på foreldrepenger? Da har dere jo litt tid på dere...


Sent from my iPhone using BV Forum

Nei, og det var det ikke heller. Så er fremdeles gravid, og det er så nydelig! Fått en bitteliten bulk alt <3
Han er i full gang med å skrive søknader på utlyste annonser, har allerede hatt noen intervjuer som han venter svar fra. Så krysser fingrene for at det dukker opp en stilling snart =)

Jeg er hovedsaklig student, med kun en tilkallingsvikar.stilling ved et sykehjem. Så hvis jeg har skjønt det rett blir det litt opp til meg om jeg velger å fullføre oppgave og motta foreldrepengene jeg har opptjent i jobben, eller å ta perm fra skolen og istedet motta full støtte fra Lånekassa. Vet ikke helt hvem av de to jeg bør velge... =)

 

[Gravid_Student]

Så kjekt med oppdatering, og så bra at det har gått så fint
Masse lykke til vidare, heilt sikker på du aldri kjem til å angre på valget ditt


Sent from my iPhone using BV Forum

Tusen takk for det =)
Jeg tror det kommer til å bli det beste valget jeg noensinne kommer til å ta! <3

 

[siljegulli]

Gratulerer med valget og lykke til

 

[Syn=)]

Gratulerer og lykke til