*trollemor*
Elsker forumet
men akkurat nå for tiden har jeg nok med meg selv. Jeg har slitt med gallesteins anfall og vært veldig dårlig den siste uka. Jeg har først i dag klart å gjøre noe fornuftig å holde på maten pga sterke smerter. Vært ut og inn fra lege, prøvd å få fremkynnet operasjonen min, ser ut til at det ikke skje. Det er uansett 8dager til jeg blir operert. Så håper formen min fortsetter å være bra frem til operasjon. Pga smertene og anfallene så klarer jeg ikke å knytte meg til den lille i magen, jeg føler kroppen min er på utlån til en baby og et pukkverk som bare gir meg smerter. Gyn, kirurger og fastlegen min samarbeider. Så jeg får medikamenter som ikke er farlig for babyen, men jeg kvier meg til å ta dem. Det har vært mye tårer, livredd for å få et sykt barn, livredd for at noe går galt. Familien min er veldig støttende.. Alle er bekymret pga mine smerter. Legene og gyn tar forhåndsregler før forhåndsreglene og de lover at alt skal gå bra. Det ser ikke ut til at de fårfremkynnet operasjon heller, for de vil være så godt forberedt til operasjonen som er satt. Sånn hvis om atte dersomatte det skjer så må de gjøre sånn og sånn i stede osv.. Jeg håpe virkelig jeg slipper fantomsmerter og for store probleme med matinntak etter operasjon. Jeg skal snakke med ernæringsfysiolog etter operasjon samt at jeg kommer til å kreve en ul for å se at lille har det bra. Har fått ordinær ul 4september, håper de gir oss gode nyheter om at alt er bra med lille i magen og at jeg kan begynne å glede meg over at det er noe som vokser og gror til inni der. Dette ble langt og rotete, beklager evt skrivefeil, skriver fra nettbrettet.
Gratulerer til alle sammen som stadig bikker en ny uke, håper dere klarer å glede dere over de små spirene som vokser inni dere.