Skal jeg si noe?

Skal jeg si noe ?

  • Ja! Du hadde likt det om det har motsatt

    Votes: 17 85,0%
  • Nei, dette har ikke du noe med

    Votes: 3 15,0%

  • Antall som har svart
    20

Pipsi

Elsker forumet
Maiskolbene 2023 :-)
Hei,

vi holder på med vårt første IVFforsøk.
Dette er noe vi kun har fortalt foreldre, og noen av våre nærmeste venner.
Søsteren til samboeren bor i nabolaget, og i dag var vi innom der.
Jeg gikk på toalettet, og på benken ligger det en pakke med Metformin og Letrozol, noe jeg også har gått på, så jeg vet jo veldig godt hvorfor man tar det!
I tillegg lå det eggløsningstester ved siden av, alt ganske åpenlyst.
Måtte ta en titt på pakningen, og medisinene er skrevet ut av den samme legen på sykehuset som har skrevet ut mine medisiner, som vil si at de høyst sannsynlig er henvist til IVF.
Vi har ikke fortalt hva vi går gjennom, men jeg vet hun har sett medisinene hjemme hos meg.

Så sitter jeg her nå og lurer på; Skal jeg si noe????
Jeg føler det er invaderende, og at jeg har kikket på noe jeg ikke har noe med, men medisinene lå på vasken, burde de ikke vært gjemt vekk hvis hun ikke ville at noen skulle vite noe?? Hadde hun tatt kontakt og sagt «jeg vet hva du går gjennom», så hadde jeg jo blitt glad! Men hvis hun ville at vi skulle «vite om hverandre» så hadde hun kanskje sagt noe??

hjeeelp! Håper noen kan gi meg litt råd her :eek:
 
Snakk med henne tenker jeg da:Heartred
Men begynn gjerne med å fortelle at dere sliter og deres prosess først. Lettere om å åpne seg om den andre gjør det først, så om hun ikke sier noe selv ville jeg ha latt saken ligge.
For noen er det ikke naturlig å dele og åpne seg, men du gir henne i det minste muligheten :love7
 
Snakk med henne tenker jeg da:Heartred
Men begynn gjerne med å fortelle at dere sliter og deres prosess først. Lettere om å åpne seg om den andre gjør det først, så om hun ikke sier noe selv ville jeg ha latt saken ligge.
For noen er det ikke naturlig å dele og åpne seg, men du gir henne i det minste muligheten :love7
Takk :Heartred Ja, jeg lurte på om jeg bare skulle skrive at om hun trenger å snakke med noen som kjenner til hva de går gjennom, så må hun si ifra.
Føler at hvis jeg bare forteller om oss, så virker det som jeg fisker etter informasjon..
Hun må jo nå vite at jeg har sett de eskene.
 
Hei,

vi holder på med vårt første IVFforsøk.
Dette er noe vi kun har fortalt foreldre, og noen av våre nærmeste venner.
Søsteren til samboeren bor i nabolaget, og i dag var vi innom der.
Jeg gikk på toalettet, og på benken ligger det en pakke med Metformin og Letrozol, noe jeg også har gått på, så jeg vet jo veldig godt hvorfor man tar det!
I tillegg lå det eggløsningstester ved siden av, alt ganske åpenlyst.
Måtte ta en titt på pakningen, og medisinene er skrevet ut av den samme legen på sykehuset som har skrevet ut mine medisiner, som vil si at de høyst sannsynlig er henvist til IVF.
Vi har ikke fortalt hva vi går gjennom, men jeg vet hun har sett medisinene hjemme hos meg.

Så sitter jeg her nå og lurer på; Skal jeg si noe????
Jeg føler det er invaderende, og at jeg har kikket på noe jeg ikke har noe med, men medisinene lå på vasken, burde de ikke vært gjemt vekk hvis hun ikke ville at noen skulle vite noe?? Hadde hun tatt kontakt og sagt «jeg vet hva du går gjennom», så hadde jeg jo blitt glad! Men hvis hun ville at vi skulle «vite om hverandre» så hadde hun kanskje sagt noe??

hjeeelp! Håper noen kan gi meg litt råd her :eek:
Jeg ville ha tatt det opp. Men som nevnt over ville jeg fortalt om meg selv først. Det kan jo være hun la dem frem på benken nettopp fordi hun ville at du skulle se de? :happy: At hun tenker helt likt som deg og er usikker på om hun tør å si noe.
 
Hei,

vi holder på med vårt første IVFforsøk.
Dette er noe vi kun har fortalt foreldre, og noen av våre nærmeste venner.
Søsteren til samboeren bor i nabolaget, og i dag var vi innom der.
Jeg gikk på toalettet, og på benken ligger det en pakke med Metformin og Letrozol, noe jeg også har gått på, så jeg vet jo veldig godt hvorfor man tar det!
I tillegg lå det eggløsningstester ved siden av, alt ganske åpenlyst.
Måtte ta en titt på pakningen, og medisinene er skrevet ut av den samme legen på sykehuset som har skrevet ut mine medisiner, som vil si at de høyst sannsynlig er henvist til IVF.
Vi har ikke fortalt hva vi går gjennom, men jeg vet hun har sett medisinene hjemme hos meg.

Så sitter jeg her nå og lurer på; Skal jeg si noe????
Jeg føler det er invaderende, og at jeg har kikket på noe jeg ikke har noe med, men medisinene lå på vasken, burde de ikke vært gjemt vekk hvis hun ikke ville at noen skulle vite noe?? Hadde hun tatt kontakt og sagt «jeg vet hva du går gjennom», så hadde jeg jo blitt glad! Men hvis hun ville at vi skulle «vite om hverandre» så hadde hun kanskje sagt noe??

hjeeelp! Håper noen kan gi meg litt råd her :eek:
Jeg har selv vært ganske lukket om prosessen vi gikk gjennom, helt til folk spurte rett ut, da hadde jeg ingen problem med å fortelle. Kan hende hun vil fortelle, men ikke vet helt hvordan hun skal starte samtalen:Heartred
 
Hei,

vi holder på med vårt første IVFforsøk.
Dette er noe vi kun har fortalt foreldre, og noen av våre nærmeste venner.
Søsteren til samboeren bor i nabolaget, og i dag var vi innom der.
Jeg gikk på toalettet, og på benken ligger det en pakke med Metformin og Letrozol, noe jeg også har gått på, så jeg vet jo veldig godt hvorfor man tar det!
I tillegg lå det eggløsningstester ved siden av, alt ganske åpenlyst.
Måtte ta en titt på pakningen, og medisinene er skrevet ut av den samme legen på sykehuset som har skrevet ut mine medisiner, som vil si at de høyst sannsynlig er henvist til IVF.
Vi har ikke fortalt hva vi går gjennom, men jeg vet hun har sett medisinene hjemme hos meg.

Så sitter jeg her nå og lurer på; Skal jeg si noe????
Jeg føler det er invaderende, og at jeg har kikket på noe jeg ikke har noe med, men medisinene lå på vasken, burde de ikke vært gjemt vekk hvis hun ikke ville at noen skulle vite noe?? Hadde hun tatt kontakt og sagt «jeg vet hva du går gjennom», så hadde jeg jo blitt glad! Men hvis hun ville at vi skulle «vite om hverandre» så hadde hun kanskje sagt noe??

hjeeelp! Håper noen kan gi meg litt råd her :eek:
Det kommer jo helt an på hvordan hun er.
Er hun en person som lett deler private temaer uten å ha problemer med å ta det opp først? I så fall, ville jeg trådd forsiktig. Har hun ikke sagt noe til nå, så vil hun kanskje ikke dele. Det går faktisk an å glemme å legge unna ting på badet og først etterpå innse at det lå frem. (Har skjedd med meg)
Er hun en person som trenger litt drahjelp til å prate om private ting, så kan du forsiktig nevne deg og dine erfaringer og se om hun åpner seg.
Uansett så ville jeg ikke tatt det opp direkte med mindre dere er veldig gode venner som deler alt med hverandre.
 
Jeg ville ha tatt det opp. Men som nevnt over ville jeg fortalt om meg selv først. Det kan jo være hun la dem frem på benken nettopp fordi hun ville at du skulle se de? :happy: At hun tenker helt likt som deg og er usikker på om hun tør å si noe.
Den tanken har nemlig slått meg også, fordi vi er veldig like!
Takk for innspill! ❤️
 
Jeg har selv vært ganske lukket om prosessen vi gikk gjennom, helt til folk spurte rett ut, da hadde jeg ingen problem med å fortelle. Kan hende hun vil fortelle, men ikke vet helt hvordan hun skal starte samtalen:Heartred
Det er slik jeg har vært også. Mye lettere når folk spør, for jeg synes det er vanskelig å starte en samtale om det ❤️
Takk for innspill!
 
Det kommer jo helt an på hvordan hun er.
Er hun en person som lett deler private temaer uten å ha problemer med å ta det opp først? I så fall, ville jeg trådd forsiktig. Har hun ikke sagt noe til nå, så vil hun kanskje ikke dele. Det går faktisk an å glemme å legge unna ting på badet og først etterpå innse at det lå frem. (Har skjedd med meg)
Er hun en person som trenger litt drahjelp til å prate om private ting, så kan du forsiktig nevne deg og dine erfaringer og se om hun åpner seg.
Uansett så ville jeg ikke tatt det opp direkte med mindre dere er veldig gode venner som deler alt med hverandre.
Takk for innspill! ❤️Vi snakker veldig lite om slike private ting egentlig, og det er vel det som gjør meg så usikker.
Ja, det er klart det er mulig å glemme, men tenker at hvis man er veldig redd for at noen skal vite noe, så er man jo mer påpasselig enn om det ikke er veldig farlig om noen får greie på det, men ikke ønsker å ta opp temaet.
Jeg får tenke litt til i kveld :confused:
 
Hei, takk for innspill alle sammen!
Jeg endte med å si noe.
Følte det ble mer kunstig å late som ingenting, og sannsynligvis ville hun ha lurt veldig på om jeg hadde lagt merke til medisinene, noe det var umulig å ikke legge merke til..
Jeg er veldig glad, nå fikk vi noen svar fra hverandre og det viste seg at vi har mer til felles enn vi trodde.
Svigermor blir nok fornøyd over å slippe å sitte i midten og ikke kunne si noe noe mer tenker jeg :)
Alt i alt en god opplevelse, og det føltes helt rett å fortelle det :D
Nå blir det spennende å se om det kommer to søskenbarn født i samme år!
 
Hei, takk for innspill alle sammen!
Jeg endte med å si noe.
Følte det ble mer kunstig å late som ingenting, og sannsynligvis ville hun ha lurt veldig på om jeg hadde lagt merke til medisinene, noe det var umulig å ikke legge merke til..
Jeg er veldig glad, nå fikk vi noen svar fra hverandre og det viste seg at vi har mer til felles enn vi trodde.
Svigermor blir nok fornøyd over å slippe å sitte i midten og ikke kunne si noe noe mer tenker jeg :)
Alt i alt en god opplevelse, og det føltes helt rett å fortelle det :D
Nå blir det spennende å se om det kommer to søskenbarn født i samme år!
Så bra ;)
 
Back
Topp