Skal flytte til ny by med barna men bare trist..

Mrs Wifey

Mrs Wifey

Gift med forumet
Januarhula 2014
Marsboerne 20 18
Hei.

Jeg skal om et år flytte til en ny by med barna og mannen, noe som skremmer vettet av meg. I tillegg har vi ikke delt denne nyheten med så mange enda og jeg føler ikke at jeg har så mange å dele følelsene mine rundt dette med. Jeg skriver derfor dette innlegget for å lufte mine tanker og i tillegg søker jeg etter dere med erfaring på dette området.

Vi har i en periode vært inne på denne tanken om å flytte til en annen by for å kunne kjøpe noe større, for her vi bor i dag har vi ikke råd til enebolig. Så fikk vi plutselig et tilbud på drømmehuset vårt og slo til på dette. Det innebærer at vi flytter i 2020, tidsnok til at vår eldste begynner på skolen der i 1.klasse. Yngste er to år og upåvirket når vi flytter.

I det siste har jeg følt noe inderlig på følelsen sorg, og at jeg må ta farvel med forhold jeg har skapt her jeg i dag bor. Jeg er ikke herfra, men har bodd her i 5 år nå. Min datter er veldig godt likt av alle i hennes barnehage og har noen veldig gode venninner i barnehagen. Og jeg får derfor også veldig vondt av tanken på at jeg tar fra henne disse venninnene. Jeg har begynt å bekymre meg for om skolen er bra nok, er tilbudene bra nok, ødelegger jeg livet hennes med at vi flytter til akkurat den byen? Flytter fra sentralt til ut på landet. Jeg har ikke jobb for øyeblikket pga skole, og skal begynne å jobbe fra sommeren av. Bekymrer meg for utfallet der, at jeg må leve i en vikarjobb frem til vi flytter før jeg deretter må søke etter en fast jobb i nærheten der. Vi bor i dag såpass langt unna at det ikke går an å jobbe et sted i mellom eller der borte fra før vi har flyttet dit.

Selve huset er drømmen vår, men vi har egentlig ikke noe peiling på resten av området. Og vi har heller ikke peiling på om det vil fungere i praksis å bo der. Vi flytter fra alt og alle. Ingen venner i nærheten, ingen familie i nærheten (ikke at vi hadde familie i nærheten nå heller..), lenger unna jobben til mannen og lenger unna mine muligheter for å få meg jobb.

Jeg er pissredd og drømmer om dagen kanskje bare om at dagens eiere av huset kansellerer selget..

Er det noen her inne som har erfaring, som har flyttet før og som kan komme med de positive og negative opplevelsene, uten å pynte på de?

Takk til alle som tok seg tid til å lese.
 
Vi har nettopp gjort det. Vi har ikke flyttet så langt, men likevel langt nok til at det er en stor forandring for meg. Vi har bare bodd her i 3 måneder og pusset opp det meste på det måneden, så vi har ikke hatt tid til å bli kjent heller + at det ikke er folk ute i gatene på vinterstid. Problemet vårt er at siden vi flyttet ut av Oslo så har jenta vår mistet barnehageplassen og det er ikke noe ledig i kommunen vi har flyttet til. Så nå må vi gå hjemme med henne fra 4 februar og til høsten (august). Akkurat det synes jeg er skikkelig kjipt. Både for henne og oss. Det burde absolutt vært en ordning på dette med barnehage når man flytter. Jeg har heller ikke gitt slipp på helsestasjonen enda, fordi jeg ikke takler sånne bråe overganger. Så vi får se om et års tid om jeg trives her :)
 
Vi har ingen tilknytning til stedet i det hele tatt. Er bare huset, og at vi får alt vi drømmer om - når det gjelder eiendom. Men jeg tenkte ikke på alt det jeg tenker på nå, som barna våre. Jeg føler på skikkelig anger, men vet samtidig ikke om det barer er fordi jeg er redd.
 
Vi flyttet to mnd etter at jeg begynte på skolen, og så en gang til etter ca et år. For min del gikk det kjempefint t :)
 
Vi driver å flytter nå. Skal pusse opp et par uker før vi flytter inn. Vi flytter ikke så langt, men ut av kommunen der vi bor. Samboeren bodde i kommunen når han var liten, jeg har aldri bodd der. Nå er vi ikke langt fra jobb, familie og venner, men jeg har mange av de samme tankene som deg. Huset er kjempe fint og stor tomt, men det å dra fra et sentralt området hvor jeg er lommekjent til et usentralt sted hvor jeg ikke kjenner noe eller noen er skummelt. Har heldighvis fått barnehage plass til barna i en barnehage vi har hørt mye positivt om.
Det jeg prøver å si til meg selv er at når jeg flyttet hit vi bor nå for 5 år siden var det et helt nytt sted for meg. Kjente byen, men hadde aldri bodd akkurat i den delen. Jeg hadde akkurat samme tanker og bekymringer da. Det gikk seg til når jeg kom inn i dagliglivets rutiner og ble kjent i området. Håper det blir sånn nå også. Hvis det er sånn at vi etter et år ikke trives er det bare å flytte tilbake dit vi er kjent
 
Vi flytter vekk ifra området vi bor i når storebror skal begynne på skolen. Kjenner på vi drar han ut av vennene ifra bgh men hører mange bytter vennegjeng etter bgh uansett, og tror de han leker med ikke hadde startet på samme skole. Også tenker jeg et bra hus og tomt er verdt noe og at barnet slipper å bytte skole senere da vi hadde flyttet uansett
 
Samboerfruen skrev:
Vi har ingen tilknytning til stedet i det hele tatt. Er bare huset, og at vi får alt vi drømmer om - når det gjelder eiendom. Men jeg tenkte ikke på alt det jeg tenker på nå, som barna våre. Jeg føler på skikkelig anger, men vet samtidig ikke om det barer er fordi jeg er redd.
Klikk for å utvide …
Oki. Det er jo noe alle må bestemme selv hva de syns er viktig. Om stor plass er viktigere enn plassen. Jeg ville selv valgt mindre bolig og bodd nær våre og barnas venner og familie. Men som sagt er det jo opp til hver familie og avgjøre selv. Om du virkelig angrer kan dere vel høre om dere kan trekke dere fra kjøpet?
 
Jeg savner veldig hjemplassen min og ønsker veldig å flytte tilbake, men jeg har ikke hjerte til å dra femåringen bort fra alt det kjente. Han begynner på skolen til høsten og skal gå i klasse med de han har gått i bhg med siden han var under ett år.
Men nå er dette meg da og det hadde helt sikkert gått bra, men hvis det kun er snakk om et større hus, så hadde ikke det vært en god nok grunn her. Vi skulle absolutt hatt større plass vi også.
 
Hmm. Vi gjorde noe lignende. Vi flyttet fra Oslo til et sted vi ikke hadde noen tilknytning/familie osv. for å få råd til et hus i et koselig området. MEN vi kan begge pendle til jobbene våre i Oslo herfra. Selv om vi håper på å få jobber i nærheten, er det fint å ikke være avhengig av at det ordner seg med en gang så man ikke må ta det første som dukker opp. Sånn tenkte iallefall vi. Vi flyttet da eldste var ett år og nå er hun 4, så hun husker ikke noe annet sted og for hennes del gikk flyttingen veldig fint.

I begynnelsen (jeg var i permisjon og var «stuck» hjemme) tenkte jeg «herregud, hva har jeg gjort!» men så ble jeg gradvis kjent med folk, og fant ut hvor de forskjellige butikkene var, slike ting. Nå trives jeg kjempegodt. :)
 
Jeg kjente på sorg bare av å flytte ut av huset vårt til et nytt byggefelt, men samme skolekrets. Vi fant drømmehuset, men det innebar at 1.klassingen måtte flytte fra bestekompisen sin i nabohuset og til et nytt område. Han ser de fortsatt på skolen og vi har god kontakt, men det er uvant fra at de kunne fly fritt mellom husene til at alt må kjøres og organiseres.... men han er tilpasningsdyktig. Kunne ikke tenke meg leiligheten vi flyttet fra igjen. Samtidig så kunne jeg også tenkt meg å flyttet vestover igjen, men det vil ikke mannen...
 
Vi har nettopp flyttet innad i Oslo. Kjenner på at det blir tøft å få lille til å bytte barnehage. Han stortrives der han er nå og har masse venner. Det er kjipt med lengre vei til jobb, men veldig godt med større plass. Vi bor ikke lenger i gangavstand fra besteforeldrene, men slipper alle sjåførene som råkjører uten å ta hensyn til gangfelt.

Nå valgte vi på ingen måte et tilfeldig område å flytte til. Før vi kjøpte huset var vi på flere turer for å se på området og snakket med andre som har barn og som har vokst opp her. Kanskje du kan gjøre det samme?

Det er også lov å søke på jobb i god tid før du flytter. Arbeidsgivere er vant til at folk ikke kan starte umiddelbart. Noen har tre måneders oppsigelse, andre må bli ferdig med studier eller permisjon. Ksn være flyttingen blir mindre skummel hvis du vet du har en jobb som venter.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp