saltåpepper
Flørter med forumet
Jeg gruer meg så jeg blir helt dårlig og får lyst til å gråte!
Første fødsel var jo ikke helt forferdelig, men de siste dagene, mens det stadig går opp for meg at jeg er gravid igjen, så gruer jeg meg mer og mer.
Sist svangerskap gledet jeg meg veldig til fødselen, tenkte at det uansett ikke nytter å grue seg, det stjeler bare krefter og fødselen blir som den blir.
Men nå klarer jeg ikke å la være.
Det tok så lang tid sist, og jeg opplevde at jordmor ikke helt forstod hva jeg sa. Hadde hele tiden en uro som jeg prøvde å formidle fordi jeg tenkte at hun kunne sikkert berolige meg. Er ikke det litt av jobben til en jordmor? I hvert fall så stjal denne uroen mange krefter og på slutten hadde jeg ikke mer å gi. Da fikk jeg epidural. Satt igjen med en uro i kroppen lenge etter på.
Nå gruer jeg meg for neste fødsel. Gleder meg bittelitt også.
Huff! Forrige gang lot jeg være å lese fødselserfaringer, fast bestemt på å ikke la meg skremme. Men nå VET jeg jo hva jeg går til!
Er redd jeg.
Takk for at du gadd å lese....
Første fødsel var jo ikke helt forferdelig, men de siste dagene, mens det stadig går opp for meg at jeg er gravid igjen, så gruer jeg meg mer og mer.
Sist svangerskap gledet jeg meg veldig til fødselen, tenkte at det uansett ikke nytter å grue seg, det stjeler bare krefter og fødselen blir som den blir.
Men nå klarer jeg ikke å la være.
Det tok så lang tid sist, og jeg opplevde at jordmor ikke helt forstod hva jeg sa. Hadde hele tiden en uro som jeg prøvde å formidle fordi jeg tenkte at hun kunne sikkert berolige meg. Er ikke det litt av jobben til en jordmor? I hvert fall så stjal denne uroen mange krefter og på slutten hadde jeg ikke mer å gi. Da fikk jeg epidural. Satt igjen med en uro i kroppen lenge etter på.
Nå gruer jeg meg for neste fødsel. Gleder meg bittelitt også.
Huff! Forrige gang lot jeg være å lese fødselserfaringer, fast bestemt på å ikke la meg skremme. Men nå VET jeg jo hva jeg går til!
Er redd jeg.
Takk for at du gadd å lese....