Nå er det en uke siden jeg testet positivt, en liten spire gror i magen min og jeg har lyst til å juble det ut. Men jeg er bare 4+4, så det skal nok forbli en hemmelighet enda mange uker. Samtidig er jeg kjempenervøs, hva om jeg mister igjen? Hadde en spontanabort i sommer, og greier ikke å overbevise meg selv om at det skal gå bra denne gangen. Å, disse første ukene går så uendelig sakte! Så nå lister jeg meg stille og forsiktig inn her, i et håp om at tiden skal gå litt fortere.