Skal dere ha flere barn?

Har to nydelige barn, og etter to ganske harde svangerskap og fødsler ble mannen og jeg enige i at det holder, vi tar ikke sjansen på et til, så jeg ble sterilisert sist fødsel (ks)
 
Vi ønsket oss 3 barn, var så heldige å få 3 flotte gutter og vi er ferdige :happy:
 
Jeg er fornøyd med de to jeg har :) Snakket om 3 og diskuteres innimellom, men enn så lenge er vi fornøyde med to :)
 
Vil ha en til. Alle gode ting er tre
 
Vi har 2 og nå kjenner jeg på at det er veldig fint. Var veldig verpesjuk etter nr 2, men nå kjenner jeg at det er ting jeg også ønsker å gjøre og å oppnå i livet, og da holder det med to :)

Hvordan snuddd du ønsket? Husker du hadde en tråd om det for en liten stund siden.. Trodde jeg var ferdig etter nr to, hele svangerskapet sa jeg det. Men nå ønsker jeg plutselig en til :p gått fra vettet! Håper ønsket forsvinner, for fornuften sier det er nok med to..
 
Har egentlig lyst på en til, får se om jeg får samboer med på det etterhvert :p
 
Tror nok det holder nå som nr 4 kommer
 
Hvordan snuddd du ønsket? Husker du hadde en tråd om det for en liten stund siden.. Trodde jeg var ferdig etter nr to, hele svangerskapet sa jeg det. Men nå ønsker jeg plutselig en til :p gått fra vettet! Håper ønsket forsvinner, for fornuften sier det er nok med to..
Haha ja jeg var helt knust over at jeg var ferdig. Eller ikke at jeg var, men at samboer var. Følte meg helt maktesløs og syntes det var urettferdig at han kunne bestemme det. Men sambo ga meg et ultimatum om at det måtte bli de to barna vi har sammen og bevare familien eller så måtte jeg finne meg en annen. Han er en ærlig fyr. Det var tøft, men nødvendig. Alt det + at jenta vår på 10 mnd fortsatt spiser ofte om natta og jeg begynner å bli sliten av det. Så det frister ikke igjen (tankene om det vet jeg forsvinner). Og til slutt nå har jeg som sagt satt meg ganske store mål ang utdanning, så da er det mer enn nok med de to vi har. Jeg ville uansett aldri ofret ungene og samboer for et ufødt barn. Men jeg blir ikke overrasket om ønsket dukker opp igjen :)
 
Haha ja jeg var helt knust over at jeg var ferdig. Eller ikke at jeg var, men at samboer var. Følte meg helt maktesløs og syntes det var urettferdig at han kunne bestemme det. Men sambo ga meg et ultimatum om at det måtte bli de to barna vi har sammen og bevare familien eller så måtte jeg finne meg en annen. Han er en ærlig fyr. Det var tøft, men nødvendig. Alt det + at jenta vår på 10 mnd fortsatt spiser ofte om natta og jeg begynner å bli sliten av det. Så det frister ikke igjen (tankene om det vet jeg forsvinner). Og til slutt nå har jeg som sagt satt meg ganske store mål ang utdanning, så da er det mer enn nok med de to vi har. Jeg ville uansett aldri ofret ungene og samboer for et ufødt barn. Men jeg blir ikke overrasket om ønsket dukker opp igjen :)

Takk for svar! Tror vi er i ganske lik situasjon. Her er det uaktuelt for mannen min, i alle fall nå. Så vi lar bare tema ligge enn så lenge! Her er jeg også helt utslitt av all nattamming, så at jeg i det hele tatt tenker tanken er jo merkelig :p men tenker ikke nå, men om noen år.. Ikke alt for mange heller mtp alder og sånn. Men synes også det er så trist om jeg aldri skal få flere :( :eek: Håper jeg innfinner meg med det i alle fall. Er jo kjipt om man har et vedvarende sterkt ønske og man ikke får flere. Men for all del, jeg er jo super takknemlig for de jeg er så heldig å ha fått! Er jo mange som strever og ikke kan få.. Kanskje det virker mindre fristende når begge er litt større, at det virker pes å begynne på nytt?! Spennende med utdanning! Er det lov å spørre hva? Jeg ofrer mye av meg selv ift barna, nærmest selvutslettende. Og vi får lite tid sammen, mannen og jeg. Så han mener jo at jeg bør få mer tid til meg/mitt og til oss sammen og tror jeg..
 
Takk for svar! Tror vi er i ganske lik situasjon. Her er det uaktuelt for mannen min, i alle fall nå. Så vi lar bare tema ligge enn så lenge! Her er jeg også helt utslitt av all nattamming, så at jeg i det hele tatt tenker tanken er jo merkelig :p men tenker ikke nå, men om noen år.. Ikke alt for mange heller mtp alder og sånn. Men synes også det er så trist om jeg aldri skal få flere :( :eek: Håper jeg innfinner meg med det i alle fall. Er jo kjipt om man har et vedvarende sterkt ønske og man ikke får flere. Men for all del, jeg er jo super takknemlig for de jeg er så heldig å ha fått! Er jo mange som strever og ikke kan få.. Kanskje det virker mindre fristende når begge er litt større, at det virker pes å begynne på nytt?! Spennende med utdanning! Er det lov å spørre hva? Jeg ofrer mye av meg selv ift barna, nærmest selvutslettende. Og vi får lite tid sammen, mannen og jeg. Så han mener jo at jeg bør få mer tid til meg/mitt og til oss sammen og tror jeg..
Jeg tror det er spenningen ved å gå gravid, vente på fødsel og de par ukene etter jeg ønsker å oppleve igjen og igjen. Og jeg har nok innsett at jeg setter pris på egentid. Jeg synes det til tider kan være lite allerede, så med enda en mister jeg nok alt :p jeg er egentlig glad for at sambo er så tydelig der, for da er det liksom bestemt :p selvom jeg var møkke forbanna når diskusjonen stod på :p
 
Håper vi får (minst) ett barn til, men om ikke eggene vi har på frys (ivf) gir uttelling må det skje på naturmetoden. (Ellers må mannen overtales for ny runde med prøverør, selv om det er jeg som må gjennom hormonbehandlingen) Vi har ikke brukt prevensjon siden 2011, så kommer til å bli overrasket om naturmetoden fungerer
 
Ja, vi prøver på nr. 2, men etter det så er det stopp. To barn er nok for får del, men så klart, skulle jeg blitt gravid igjen ved et uhell så hadde jeg beholdt :)
 
Vi er nok one and done. Vil kunne ha tid, energi og midler til å virkelig være der for det ene barnet vi får. Både mannen min og jeg vokste opp i store familier med dårlig råd, så vi vil ikke komme i samme situasjon. Vi tjener greit begge to og vil kunne ha en veldig komfortabel levestil med ett barn, men det vil bli trangt med to ja.
 
Vi har en datter på 4,5 mnd nå og etter et tungt svangerskap var jeg ikke så sikker på om jeg ønsket å gå gravid en gang til, men begynner å omstille meg nå. Det blir nok en lillebror/lillesøster om et par/tre år :)
 
Vi har ei på 1,5 år. Håper kunne prøve på søsken neste vår så får vi se om vi er heldige eller ei. Setter i hvertfall inn ene fryseegget så ser vi hva veien blir videre :)
 
Jeg er gravid for andre gang. Mannen min har en datter fra et tidligere forhold og jeg har en sønn. Begge ungene våre er blitt ganske store og selvstendige, så babyen som kommer nå blir en liten attpåklatt og vårt kjærlighetsbarn:Heartred Vi har tidligere snakket om at vi ønsker en baby til når dette svangerskapet er over. Men så har jeg blitt veldig dårlig i dette svangerskapet og har hatt store plager med mye kvalme, langvarig UVI og bekkenløsning. Så akkurat nå frister det svært lite å få flere barn. Ser også for meg at vi blir en mer harmonisk familie med kun oss 5. Om vi skulle fått to tette nå, så blir det noen slitsomme år fremover selv om det sikkert ville gitt mye glede også. Men jeg kjenner ikke at jeg orker enda et tungt svangerskap, ei heller å springe etter to små. Tror det blir enklere med bare en baby. Skal aldri si aldri, men tror dette blir siste svangerskapet mitt iallefall :happy:
 
Back
Topp