Skal besøke minnelunden

[BabyUndercover2016]

Etter å ha mistet iuke 19 for 14 dager siden, skal vi nå gå på minnelunden til lørdag, hvor lillegutt er begravd. Det skal bli godt men samtidig vondt. Føler skyld for å ha valgt anonym kremering og gravlegging på minnelund istedetfor begravelse. Vi har ikke gitt han et navn heller. Jeg klarer ikke finne ut hva som er rett for oss. Det hele virker som et mareritt jeg ikke våkner fra. Jeg sørger ennå, bryter ut i gråt så lett og når som helst. Føler meg fremdeles så tom. Jeg savner han. Noen ganger føles der som han fremdeles sparker. For et sekund hender det noen ganger at jeg glemmer at jeg ikke er gravid og fallet er stort da realiteten slår inn. Jeg er så glad for at vi fikk masse bilder, det er sågodt å se på hans fredfulle lille ansikt når savnet blir for stort. Han ligner faktisk på sin 8 mndr gamle storesøster ogdet er så fint å se. Har et høyt ønske om å bli gravid igjen fort men vi har valgt å vente noen mndr.
Dere andre som har minnelund å gå til, hva tok dere med? Blomster? Lys? Teddybjørn?

 

[Sylvanas]

Oi, det tok ikke lang tid. Vi måtte vente i 3 måneder vi
Vi pleier å ta med lys, men jeg ser ofte bamser også. Ta med det som føles rett for dere <3

 

[Bezzz]

Jeg var gravid med tvillinger.da jeg mistet den ene da jeg var 4 1/2 månde på vei og den andre da jeg var 5 månder på vei.ble utskrapning på nr 2.jeg vet ikke om di ble begravet eller noe.ingen sa noe til meg.ble sendt hjem rett etterpå.

 

[Bezzz]

Hadde vært greit å hadt en grav å gått til i hvertfall <3

 

[Hopplahei]

Forrige svangerskap ble avsluttet i uke 21+3 pga alvorlig mangel i hodet. Vi valgte begravelse, og har grav å gå til. Når vi er på graven, så er det som regel lys og blomster vi har med.

Jeg vet at det ikke er noen trøst akkurat nå, men du vil få det bedre etterhvert... De første ukene var pyton hos meg også, tenkte hele tiden på hvor langt jeg skulle vært og jeg også kjente bevegelser selv om han ikke var der lenger. Det eneste jeg ønsket var å bli gravid igjen med en gang. Var som ett slag i ansiktet hver gang jeg hørte om noen nye som var gravide...
Jeg gikk meg en tur hver morgen etter jeg hadde levert barna i barnehagen, uansett vær. Da kunne tårene renne akkurat som de ville. Få det ut, det er veldig viktig. Jeg fikk god støtte fra en venninne som mistet sin 5 uker gamle gutt bare noen måneder før oss, hun ga meg klar beskjed om å få det ut. Det hjalp. Det er lov å være trist å lei.
Nå er det 8 måneder siden jeg fødte vår døde lille gutt, og det er fortsatt dager jeg ikke makter noen ting. Jeg er så heldig at jeg er gravid igjen, men det er tøft psykisk. I forrige uke var jeg like langt med denne lille, som jeg var da forrige ble avsluttet, det var tungt.

 

[Hopplahei]

Jeg var gravid med tvillinger.da jeg mistet den ene da jeg var 4 1/2 månde på vei og den andre da jeg var 5 månder på vei.ble utskrapning på nr 2.jeg vet ikke om di ble begravet eller noe.ingen sa noe til meg.ble sendt hjem rett etterpå.

Fikk dere virkelig ingenting? Ingen bilder, ikke sett de, ingenting? Det var jo slik de holdt på før i tiden det jo...

 

[Bezzz]

Ingenting.kom alene til sykehuset kjempe redd..ble lagt på fødeavd der jeg lå sammen med di som gikk gravid eller hadde født.jeg ble etter utskrapningen lagt inn på føden igjen...ingen å prate md

 

[Io]

Jeg har både en grav og en minnelund å gå til. Begge deler er fint på sin måte.


Det føles godt å ta med noe, velg hva som helst som betyr noe for deg. Jeg begynte etter hvert begynt å ta med meg fine og rare ting jeg finner på tur. Småting som et barn ville plukket opp: En hjerteformet stein fra stranda, en knerten-pinne... Ting som dukker opp når jeg tenker på ungene og savner å dele øyeblikket med dem.

 

[Moderator Stine]

Sender deg en god klem <3

 

[Bezzz]

Klæm til dæ <3 jeg har mistet 4 barn og ingen grav eller noen ting oppfølging....sårt men må vel bare slå meg til ro med d....gla andre som har mistet får en grav å gå til for d er tungt å ik ha d

 

[BabyUndercover2016]

Oi, det tok ikke lang tid. Vi måtte vente i 3 måneder vi
Vi pleier å ta med lys, men jeg ser ofte bamser også. Ta med det som føles rett for dere <3

3 mndr? Det var lenge å vente. Tom med bamse, lys og barna hadde en rose hver.

 

[BabyUndercover2016]

Jeg var gravid med tvillinger.da jeg mistet den ene da jeg var 4 1/2 månde på vei og den andre da jeg var 5 månder på vei.ble utskrapning på nr 2.jeg vet ikke om di ble begravet eller noe.ingen sa noe til meg.ble sendt hjem rett etterpå.

Uff for en fæl opplevelse og ikke minst for en fæl behandling. Rart de gjorde sånn.

 

[BabyUndercover2016]

Forrige svangerskap ble avsluttet i uke 21+3 pga alvorlig mangel i hodet. Vi valgte begravelse, og har grav å gå til. Når vi er på graven, så er det som regel lys og blomster vi har med.

Jeg vet at det ikke er noen trøst akkurat nå, men du vil få det bedre etterhvert... De første ukene var pyton hos meg også, tenkte hele tiden på hvor langt jeg skulle vært og jeg også kjente bevegelser selv om han ikke var der lenger. Det eneste jeg ønsket var å bli gravid igjen med en gang. Var som ett slag i ansiktet hver gang jeg hørte om noen nye som var gravide...
Jeg gikk meg en tur hver morgen etter jeg hadde levert barna i barnehagen, uansett vær. Da kunne tårene renne akkurat som de ville. Få det ut, det er veldig viktig. Jeg fikk god støtte fra en venninne som mistet sin 5 uker gamle gutt bare noen måneder før oss, hun ga meg klar beskjed om å få det ut. Det hjalp. Det er lov å være trist å lei.
Nå er det 8 måneder siden jeg fødte vår døde lille gutt, og det er fortsatt dager jeg ikke makter noen ting. Jeg er så heldig at jeg er gravid igjen, men det er tøft psykisk. I forrige uke var jeg like langt med denne lille, som jeg var da forrige ble avsluttet, det var tungt.

Uff så vondt for dere. Kjenner meg så igjen i det du skriver. Godt å vite at det blir bedre. Kjenner meg så annerledes og utafor. Gratulerer med ny bebis i magen, forstår godt det må slite på psyken da.

 

[BabyUndercover2016]

Jeg har både en grav og en minnelund å gå til. Begge deler er fint på sin måte.


Det føles godt å ta med noe, velg hva som helst som betyr noe for deg. Jeg begynte etter hvert begynt å ta med meg fine og rare ting jeg finner på tur. Småting som et barn ville plukket opp: En hjerteformet stein fra stranda, en knerten-pinne... Ting som dukker opp når jeg tenker på ungene og savner å dele øyeblikket med dem.

Takk for gode tips, det skal jeg gjøre. Blir en god måte å ha han med videre på i hverdagen også.

 

[BabyUndercover2016]

Sender deg en god klem <3

Takk ❤

 

[Sylvanas]

3 mndr? Det var lenge å vente. Tom med bamse, lys og barna hadde en rose hver.

Det er fordi de begraver flere babyer i gangen, så de "samler opp" nok til å grave. Jeg reagerte på det i ettertid, det føltes fælt å vite at de ventet på at flere skulle dø. I tillegg valgte vi å obdusere, bare for å bekrefte at vi tok det rette valget.

 

[BabyUndercover2016]

Det er fordi de begraver flere babyer i gangen, så de "samler opp" nok til å grave. Jeg reagerte på det i ettertid, det føltes fælt å vite at de ventet på at flere skulle dø. I tillegg valgte vi å obdusere, bare for å bekrefte at vi tok det rette valget.

Ja jeg ser den, uff. Angrer litt på at vi ikke valgte å obdusert, for det har plaget meg mer i ettertid hvorfor han døde. Hvor lang tok det for dere å få svar på obduksjonen?

 

[Sylvanas]

Ja jeg ser den, uff. Angrer litt på at vi ikke valgte å obdusert, for det har plaget meg mer i ettertid hvorfor han døde. Hvor lang tok det for dere å få svar på obduksjonen?

Litt usikker på det, og det var ferieavvikling i tillegg til den normale tiden så det er umulig å si. Jeg er glad for at vi valgte å obdusere, selv om vi visste hvorfor hun døde. Men vi tok ingen bilder av henne og det angrer jeg på. Det vil ofte være noe en angrer på tror jeg, for i en sjokkktilstand skal det mye til å gjøre alt perfekt. Det plager en i ettertid, vi må bare prøve å begrense hvor mye vi lar det få påvirke oss.

 

[BabyUndercover2016]

Litt usikker på det, og det var ferieavvikling i tillegg til den normale tiden så det er umulig å si. Jeg er glad for at vi valgte å obdusere, selv om vi visste hvorfor hun døde. Men vi tok ingen bilder av henne og det angrer jeg på. Det vil ofte være noe en angrer på tror jeg, for i en sjokkktilstand skal det mye til å gjøre alt perfekt. Det plager en i ettertid, vi må bare prøve å begrense hvor mye vi lar det få påvirke oss.

Jeg er helt enig med deg. Så vanskelig og ta "rette" valg når man sitter der helt knust og i sjokk. Og det er jo umulig der og da og vite hva som er det beste å gjøre. Jeg er glad for at vi tok masse bilder, og jeg må vel bare ta tiden til hjelp og tenke at vi gjorde det vi kunne under de forutsetningene vi hadde da. Klem til deg for det du og har gått igjennom.

 

[Sylvanas]

Jeg er helt enig med deg. Så vanskelig og ta "rette" valg når man sitter der helt knust og i sjokk. Og det er jo umulig der og da og vite hva som er det beste å gjøre. Jeg er glad for at vi tok masse bilder, og jeg må vel bare ta tiden til hjelp og tenke at vi gjorde det vi kunne under de forutsetningene vi hadde da. Klem til deg for det du og har gått igjennom.

<3