Sjukelig opptatt av vekta...

  • Trådstarter Trådstarter lykkeliten123
  • Opprettet Opprettet
L

lykkeliten123

Guest
Har dei siste 2 vekene blitt veldig opptatt av vekta.. Forrige svangerskap spiste eg akkurat det eg ville, la på meg 12 kg. Hadde ingen problem med verken magen eller vekta. Eg berre stor kosa meg heile svangerskapet. Men nå, dei siste to ukene har alt berre fortrengt seg totalt i hode.

Magen er stor (ikkje unormalt stor, den er heller mindre enn gjennomsnittet), hullet i navelen har begynt å strekke seg enda litt mer, og er livredd for å få flere strekkmerker.. I tillegg til at eg er livredd for å gå opp i vekt.. Dette har resultert i at jeg har begynt å begrense matinntaket..

I dag har jeg kun spist en gulrot, og en liten talerk med havregryn..-Men jeg greier å spise snop.. Har nå akkurat stappet i meg ein pose med potetgull.. Men nå er jeg så mett at jeg vurderer å prøve å spy det opp i gjen..:(

Skjønner berre ikkje hva som har skjedd.. Var til jordmor i uke 28, veide da 70 kg.. Startet på 72 kg. Gikk ned 4 kg i starten, så har gått opp 2 kg. Jordmor var ikkje heilt fornøyd med dette, siden eg er veldig høy og slank.. Men hun sa at eg hadde god tid til å legge på meg enda, så hun spørte ikkje noko meir om det.

Har til og med begynt å lyge til samboeren min om at jeg har spist.. Føler eg ikkje har kontroll lenger.. Har det ikkje godt meg meg sjølv no..

Veit eg burde fortelle det til samboer, og ringe jordmor. Men vil liksom ikkje innrømme at jeg har et problem, sjølv om eg no endlig har innsett at eg har ein stort problem..

Må berre få fortalt det til noen, så har eg no kommet et lite stykke vidre på veien. Er det andre med samme problem? Ble litt rotette innlegg dette..
 
Har det ikke på samme måte. Men synes du ikke skal nøle med å ringe. Både for din egen del og barnet i magen din sin del.  Viktig at du begynner å tat tak i problemet nå, slik at du kanskje er på bedringens vei når barnet ditt blir født :)
 
Det beste er å legge korta på bordet og fortelle sambo og legen/jordmor at du har utviklet spiseforstyrrelser i graviditeten.

Siden dette ikke bare  går ut over deg, men kan skade den lille i magen.
 
Uff. Dette er ikke noe gøy! Jeg slet med det samme en stund, men jeg er veldig overvektig da og livredd for å legge enda mer på meg :/ Jeg tok det opp med jordmor og hadde en god samtale rundt det. Jeg har forsøkt å ha veldig fokus på at det jeg spiser er for barnet sin del, for uten ordentlig næring over lang tid så går det jo hardt utover lille nurket :/ Håper du får til å åpne deg for enten jordmor eller samboer og får hjelp!!
 
Takk for svar! :) Får manne meg opp i løpe av helga, slik at jeg kan sette meg ned med samboer over helga. :)
 

lykkeliten123 skrev:
Har dei siste 2 vekene blitt veldig opptatt av vekta.. Forrige svangerskap spiste eg akkurat det eg ville, la på meg 12 kg. Hadde ingen problem med verken magen eller vekta. Eg berre stor kosa meg heile svangerskapet. Men nå, dei siste to ukene har alt berre fortrengt seg totalt i hode.

Magen er stor (ikkje unormalt stor, den er heller mindre enn gjennomsnittet), hullet i navelen har begynt å strekke seg enda litt mer, og er livredd for å få flere strekkmerker.. I tillegg til at eg er livredd for å gå opp i vekt.. Dette har resultert i at jeg har begynt å begrense matinntaket..

I dag har jeg kun spist en gulrot, og en liten talerk med havregryn..-Men jeg greier å spise snop.. Har nå akkurat stappet i meg ein pose med potetgull.. Men nå er jeg så mett at jeg vurderer å prøve å spy det opp i gjen..:(

Skjønner berre ikkje hva som har skjedd.. Var til jordmor i uke 28, veide da 70 kg.. Startet på 72 kg. Gikk ned 4 kg i starten, så har gått opp 2 kg. Jordmor var ikkje heilt fornøyd med dette, siden eg er veldig høy og slank.. Men hun sa at eg hadde god tid til å legge på meg enda, så hun spørte ikkje noko meir om det.

Har til og med begynt å lyge til samboeren min om at jeg har spist.. Føler eg ikkje har kontroll lenger.. Har det ikkje godt meg meg sjølv no..

Veit eg burde fortelle det til samboer, og ringe jordmor. Men vil liksom ikkje innrømme at jeg har et problem, sjølv om eg no endlig har innsett at eg har ein stort problem..

Må berre få fortalt det til noen, så har eg no kommet et lite stykke vidre på veien. Er det andre med samme problem? Ble litt rotette innlegg dette..

Kjære deg! Det høres virkelig ikke ut som at du har det lett.
Jeg håper inderlig at du klarer å fortelle noen om hvordan du har det, og om tankene du har rundt matinntak og vekt! Både til mannen din, og til jordmor. Det finnes hjelp å få:) 
Klem til deg
 
Høres ikke lett ut...
Men prøv å tenk på den lille imagen! Den trenger næring for å bli stor..:D
Fortell sambo og jordmor..det er hjelp å få derute vettu:D

Lykke til!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp