Sjuk samboer

Nusselig

Nusselig

Flørter med forumet
Trur eg trenger å få blåst ut litt..

Samboeren min har no vert små sjuk/sjuk i ca 1 mnd. Han har ikkje heilt tatt hensyn til at han har vert sjuk, planlegger å rydde bod, dra på shopping, teste bilar etc. Det tok han ca 2 veke før han høyrte på meg og gjekk til legen. Der tok han testar og fekk sjukemelding på 1 veke, men har etter det ikkje høyrt noko meir. Dinna veka her begynnte han å jobbe igjen og det eg får heim er ein sliten, tafatt, sur og sjuk samboer. Han ligger berre å sover.. Så når han då hadde fri (som i jula og når han var sjukemeldt) då var det ikkje snakk om å slappe av og la kroppen få kvile, då planla han nesten kvar dag.. men no når han då jobba då sutra han og høyres ut som om han blir verre.

Eg prøva å sei til han at han må ringe legen og få svar på testane og kanskje få sjekka seg ein gang til. I går vart han så sur og kjæfta å sa at eg måtte slutte å mase! Ditta førte til at eg vart så irritert at eg gidd ikkje snakke til han og la meg på sofaen i natt. Er eg heilt urimelig? Når han har vert sjuk i nesten 1 mnd og eg prøva å forklare at eg vil ha ein samboer som er frisk i tilfelle noko skulle skje.. eg er 34+3 uker på veg og mykje fostervann som kan føre til for tidleg fødsel.

Trur eg er litt fortvila og lei. Eg sjølv har slitt med mykje kynnera og dårleg søvn og samboer ikkje støtta meg noko særlig no når han er sjuk. I tillegg når eg prøva å hjelpe han så blir han berre sur.. Så no har eg berre gitt opp..
 
Han burde ringe legen, kan være kyssesyken eller noe annet som gjør at den sitter så lenge
 
Uffda, høres ikke bra ut. Dessverre så er det sånn at når man selv er sliten og dårlig og den andre parten er sliten og dårlig så kan også kommunikasjon bli veldig vanskelig.
Men som det allerede er sagt her, om han ikke er i form kan han ikke være der for deg og barnet som han skal heller så det bør jo være i hans interesse å bli frisk.
Du får bare stå på til han skjønner alvoret...
 
førstebøllefrø skrev:
Han burde ringe legen, kan være kyssesyken eller noe annet som gjør at den sitter så lenge
Klikk for å utvide …

Han har testa seg hos legen i forrige veke, men har ikkje fått noko svar på testane. Prøvde i går å få han til å ringe legen, men han vil ikkje høyre på meg. Så då får eg ikkje gjort noko meir.. Føle det er som å snakke til ein vegg.
 
_Elja skrev:
Føler med deg. Det er så enkelt at hvis han ikke tar vare på seg selv så kan han ikke ta vare på deg eller barnet. Skjønner godt at du er frustrert. :/
Klikk for å utvide …

Han er desverre meir opptatt av å komme seg på jobb og tjene penga. Han sei at han ikkje kan vere meir vekke frå jobben.. uansett kva eg sei så vil han ikkje høyre. Eg har forsøkt å forklare han det fleire ganga no :(
 
Meiko skrev:
Uffda, høres ikke bra ut. Dessverre så er det sånn at når man selv er sliten og dårlig og den andre parten er sliten og dårlig så kan også kommunikasjon bli veldig vanskelig.
Men som det allerede er sagt her, om han ikke er i form kan han ikke være der for deg og barnet som han skal heller så det bør jo være i hans interesse å bli frisk.
Du får bare stå på til han skjønner alvoret...
Klikk for å utvide …

Kommunikasjonen er dårleg.. har gått litt inn i stille modus. Orka ikkje meir, så når han sei eg masa så skal eg holde kjæft eg.. Eg blir desverre litt barnslig, men eg syns han er like barnslig. Eg er sjukepleiar og trudde at han kanskje ville høyrt på ein fagperson, men der tok eg feil gitt..
 
jeg gav min mann opp i høst.... han hadde vært syk i 5 uker... ringte fortvilt til svigermor som så ringte til min mann og ba han om å dra på legevakten... han kom fra legevakten med en flott diagnose... "lungebetennelse" 10 dager pencilin, og 10 dager sykemelding. også ble han ikke bra fra lungebetennelsen (diagnosen fikk han i september) og i november så fikk han time hos fastlegen sin og fikk astma medisiner. noe han har stått på siden. Disse mannfolkene de jobber seg ned i graven og litt til.
 
turteldue skrev:
jeg gav min mann opp i høst.... han hadde vært syk i 5 uker... ringte fortvilt til svigermor som så ringte til min mann og ba han om å dra på legevakten... han kom fra legevakten med en flott diagnose... "lungebetennelse" 10 dager pencilin, og 10 dager sykemelding. også ble han ikke bra fra lungebetennelsen (diagnosen fikk han i september) og i november så fikk han time hos fastlegen sin og fikk astma medisiner. noe han har stått på siden. Disse mannfolkene de jobber seg ned i graven og litt til.
Klikk for å utvide …

Oi.. ja, det skal ikkje vere lett med dei mannfolka. Eg trur eg berre får vente i spenning. Gidd ikkje ta meg av han lenger, har nok med meg sjølv kjenne eg. Så får han ha det så godt..
 
Her er det også store kommunikasjonsproblemer for tiden, og hormonene og sårbarheten vet å være gravid for første gang hjelper vel ikke akkurat til det heller. Men mener bestemt jeg har rett i at vi må kunne snakke sammen, ikke bare melde oss ut når ting er litt trådt / vanskelig / skummelt. Mistenker at mannen er bittelitt vettskremt om dagen, er i uke 36 og ting nærmer seg. Han er stessa med jobbsituasjonen (forståelig nok) men gjør ikke så mye for å prøve å fikse det, mer ut med venner etc som han vanligvis aldri pleier å gjøre. Så blir jeg sår pga det og tenker at han ikke vil finne på ting med meg (fører uansett til at jeg blir sittende mye alene hjemme med litt for mye tid til å tenke osv) ond sirkel. Disse mannfolkene er virkelig ikke de enkleste å forstå seg på.. også så sta som de kan være!!! (Jeg er veldig opptatt av at vi er sammen om å få barn, det er ikke noe mer mitt barn fordi det er min mage!)
 
Bkno8000482 skrev:
Her er det også store kommunikasjonsproblemer for tiden, og hormonene og sårbarheten vet å være gravid for første gang hjelper vel ikke akkurat til det heller. Men mener bestemt jeg har rett i at vi må kunne snakke sammen, ikke bare melde oss ut når ting er litt trådt / vanskelig / skummelt. Mistenker at mannen er bittelitt vettskremt om dagen, er i uke 36 og ting nærmer seg. Han er stessa med jobbsituasjonen (forståelig nok) men gjør ikke så mye for å prøve å fikse det, mer ut med venner etc som han vanligvis aldri pleier å gjøre. Så blir jeg sår pga det og tenker at han ikke vil finne på ting med meg (fører uansett til at jeg blir sittende mye alene hjemme med litt for mye tid til å tenke osv) ond sirkel. Disse mannfolkene er virkelig ikke de enkleste å forstå seg på.. også så sta som de kan være!!! (Jeg er veldig opptatt av at vi er sammen om å få barn, det er ikke noe mer mitt barn fordi det er min mage!)
Klikk for å utvide …

Huff, skal ikkje vere lett dette.. Så vil ikkje mannen din snakke, melder han seg berre ut?

Vi har hatt det veldig fint heilt til romjula egentlig. Det er berre så slitsomt når samboeren ikkje vil høyre på meg, men han sei han er sliten og lei av å vere sjuk. Noko eg forstår, men "eg masa" viss eg prøva å hjelpe. Så då melder eg meg ut.. Eg har vert skikkelig drittunge dei 2 siste dagane no, har ikkje ville snakke så mykje med han og eg trur han skjønna kor irritert eg er. Silent treatment :p Så no er eg veldig sliten, for han har berre gått å lagt seg og eg må gjere alt i huset.. men det får berre vere sånn. Får sjå om det går seg til i dag, men viss han sutra meir i dag så trur eg eg kjem til å eksplodere :p
 
Hahahaha! Seriøst, hva skjer med å ikke ville høre på oss?! Vet de ikke at vi alltid vet best?![emoji51] det er mye det samme hos oss, at jeg visstnok "maser" for mye (har inntrykk av at han ser på det som mas bare jeg åpner kjeften, så ikke så lett å unngå å "mase" da;) ellers lurer jeg av og til på om det går sport i å ikke skulle høre på meg / gjøre som jeg ønsker, kun for å trassig vise at han bestemmer over seg selv. Et det mulig?!? Blir ikke et barn jeg får vettu, blir et til barn! (Altså i tillegg til mann og hund som er to babyer de og)!!
 
Håper de kommer seg etter fødselen og prøver å være litt mer på hugget på ting. Jeg blir også galen over hvor slapp d går ann å være! Hater å mase, men må jo det når han ikke gjør de enkleste ting av seg selv, ikke gjør det når jeg gjør oppmerksom på det heller, før etter 2-3. ganger. Kanskje de blir paralysert av det skumle som er pågang?
 
I forhold til kommunikasjonsproblemer og tilknytning så får ikke mannfolkene oppleve samme båndet med baby
Før fødsel som det vi får... med alle bevegelsene og sparkene... men det kan hjelpe at de er med på kontroller får høre hjertelyden og gjerne snakke om hva det vil si å bli pappa. Gjerne for første gang. Men vær åpen med hverandre og vi vorende mødre må akseptere at mannfolkene ikke blir like knyttet til baby før fødsel og vi må
Også forstå at tilknytningen hos fedrene ofte ikke skjer før etter fødsel ;-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp