Jeg og mannen min har ikke hatt det helt fett de siste 8-10 mnd., ganske kaldt egentlig. Dagene går i 110 med alt som skal gjennomføres, og økonomien har store røde tall. Dette har gjort mannen min svært nedfor i vinter, tiltaksløs og mindre lystig å bo med. Jeg er dårlig på å prate, sexlivet forsvant, han ble oppfarende for hver minste ting, jeg ble svært lei meg for hver minste ting, og tilslutt begynte jeg bare å bli likegyldig til hele ekteskapet. Vi bodde sammen, var venner og gode foreldre for jenta vår. Det fungerte på et vis.
Jeg tenkte mang en gang at det kanskje hadde vært best å separeres for en liten stund, slik at vi fikk litt pusterom og mulighet til å se på ekteskapet i perspektiv, og dermed kanskje lettere kunne snakke sammen og avgjøre fremtiden.
Vi kom inn i en så vond sirkel at det med å ta intiativ til å snakke sammen nesten ble umulig.
Den gode følelsen for han satt langt inne, jeg var redd for at den var borte for alltid.
Men her om dagen kom vi opp i en litt oppfarende diskusjon hvor det egentlig kom litt fram hvordan mannen min følte det for tiden, og jeg fikk en liten aha-opplevelse om at jeg måtte slutte å se så egoistisk på ting, og se å få rydda opp i dette livet. Jeg brukte noen dager på å tenke masse. Ba også mannen min tenke masse, så kunne vi ta en prat en kveld det var stille og rolig.
Dagene gikk, og vi følte vel egentlig at ting nesten ble litt bedre av seg selv bare etter den diskusjonen vi hadde hatt den dagen. Nesten sånn at den pratekvelden vi avtalte gikk litt i glemmeboka.
Helt til i går....
Mannen min dro ut på lørdagkveld for å hjelpe en kamerat med en veranda, skulle bare ut en liten tur, da var kl.halv ti. Han var enda ikke kommet hjem da jeg la meg sent på kvelden, og sendte en irritert melding, bl.a. at han må si ifra når han blir utover natta, at han har havnet på fest. Jeg visste at han var rett nedi gata, og det gjør ingenting at han hygger seg med kameratene, men han kan gi beskjed når planen endrer seg.
Han kom vinglende hjem i 3-tida, hadde ikke gitt noe tilbakemelding på meldinga.
Morgenen etter tenkte jeg litt klarere, og tenkte at en slik sur melding ikke hjelper noe på det vi prøvde å reparere, og lurte på om han hadde fått den i det hele tatt, siden han ikke hadde svart, eller ikke sett den, kanskje jeg rakk å slette den før han så den. Det ville være bedre å snakke med han om dette istedetfor å få sure meldinger. Jeg tok telefonen hans og gikk inn for å se etter min melding. Jeg har ikke for vane å kikke på hans meldinger, vi har heller aldri hatt noe problemer med at vi ser på hverandres telefoner, det har aldri vært noe tabuområde. Så det jeg fikk se på hans mobil var sjokkerende og hårreisende, det var så totalt uventet at jeg omtrent gikk rett i knestående der jeg sto.
Han vekslet ivrig meldinger med en dame som ikke bor langt unna (jeg vet ikke hvem hun er). Der og da ga jeg veldig blaffen i at dette var direkte snoking i hans saker, han var tydligvis utro.
De har holdt på siden januar. Det var meldinger som at de tenkte på hverandre, ville møtes, de hadde telefonsex sammen, og min mann skrev også at han ville elske med henne.
Jeg gikk da videre med saken og gikk inn på hans e-mail. Ingen post fra damen, men litt forskjellig fra sexnettsteder. Jeg vet han liker å kikke på porno, det gjør meg ingenting. Men et nettstedd het sexdating, og dating blir liksom noe annet. Jeg tok meg inn på hans profil, og det sto det at han var gift, men ute etter en sexpartner pga. spenningen det ga å ha sex med en annen dame. Profilen var opprettet 2 mnd. etter at jenta vår var født.
Det svartnet for meg.
Når han sto opp sa jeg at vi skulle prate sammen på kvelden. Vi hadde litt å gjøre i går, så ville ikke ødelegge dagen for oss begge med å komme med stikk og hint.
På kvelden konfronterte jeg han. Han nektet først for å ha noen dame, men måtte hive kortet på bordet da jeg sa jeg hadde snoket. Han var utsultet på kjærlighet og denne damen ga han oppmerksomhet. En skikkelig forelskelse vil jeg si, enda han sier han ikke er forelska. De hadde aldri gjort noe på ordentlig, bare over telefon. Men min mann hadde jo et ønske om å elske (forskjell på elske og sex, spør du meg...)med henne på ordentlig.... og damen svarte at "tør vi det da?" Så det er jo klart de har planlagt....
Han sa det ikke var noen ting av betydning, og mangel på noe annet. Han ville gjøre det slutt med en gang.
Han skal sende melding og vise meg hva han skrev og hvilket svar han får. Så jeg slipper å føle at jeg må følge med på mobilen hans.
Det med nettstedet unnskyldte han seg med at han ikke hadde vært helt edru, at han ikke hatt brukt nettstedet til noen ting, og ikke vært inne der noe særlig siden han opprettet profilen for over ett år siden. Han husket ikke selv hva han hadde skrevet i profilen. Og han gikk straks inn å slettet medlemskapet.
Han sier han har fantasier, og det var spennende å legge ut en slik profil, men han hadde aldri til intensjon å benytte seg av den.
Men jeg må innrømme at dette er tungt å svelge, han har jo faktisk lekt med tanken, og han har faktisk lagt ut en offentlig annonse.
Men etter å ha prata sammen en stund, så ble vi enig om å slå en strek over alt dette, og begynne på ny frisk i dag, jeg skal bl.a. sjekke opp i terapitimer, og vi skal snakke sammen, masse.
Det føltes veldig greit ut i går, det med at vi fikk rydda opp i det nettgreiene, og at mannen min skal kutte ut den dama, og jeg skal gi han en ny tjans. Jeg fortalte han at jeg hadde vurdert separasjon.
Jeg følte meg ganske happy og letta i går, og gikk til sengs med lett sinn.
Men idag våknet jeg med vondt i magen og mørke skyer.
Tror ikke jeg klarte å svelge det med den dama, og det han skrev på nettstedet så lett som jeg trodde allikevel.
Nå er jeg redd for at dette skal bli en klamp om foten for meg, og at det skal kverne rundt i hodet mitt hele tiden.
Det tok helt pusten fra meg da jeg fant det ut i går, det var ytterst sjokkerende da jeg faktisk har stolt 110% på mannen, og så feil kan man ta....
Hva tenker derem og hvordan ville dere reagert? Kjippa`n rett ut, eller jobba seg igjennom og prøvd å skape ny tillit?
Jeg tenkte mang en gang at det kanskje hadde vært best å separeres for en liten stund, slik at vi fikk litt pusterom og mulighet til å se på ekteskapet i perspektiv, og dermed kanskje lettere kunne snakke sammen og avgjøre fremtiden.
Vi kom inn i en så vond sirkel at det med å ta intiativ til å snakke sammen nesten ble umulig.
Den gode følelsen for han satt langt inne, jeg var redd for at den var borte for alltid.
Men her om dagen kom vi opp i en litt oppfarende diskusjon hvor det egentlig kom litt fram hvordan mannen min følte det for tiden, og jeg fikk en liten aha-opplevelse om at jeg måtte slutte å se så egoistisk på ting, og se å få rydda opp i dette livet. Jeg brukte noen dager på å tenke masse. Ba også mannen min tenke masse, så kunne vi ta en prat en kveld det var stille og rolig.
Dagene gikk, og vi følte vel egentlig at ting nesten ble litt bedre av seg selv bare etter den diskusjonen vi hadde hatt den dagen. Nesten sånn at den pratekvelden vi avtalte gikk litt i glemmeboka.
Helt til i går....
Mannen min dro ut på lørdagkveld for å hjelpe en kamerat med en veranda, skulle bare ut en liten tur, da var kl.halv ti. Han var enda ikke kommet hjem da jeg la meg sent på kvelden, og sendte en irritert melding, bl.a. at han må si ifra når han blir utover natta, at han har havnet på fest. Jeg visste at han var rett nedi gata, og det gjør ingenting at han hygger seg med kameratene, men han kan gi beskjed når planen endrer seg.
Han kom vinglende hjem i 3-tida, hadde ikke gitt noe tilbakemelding på meldinga.
Morgenen etter tenkte jeg litt klarere, og tenkte at en slik sur melding ikke hjelper noe på det vi prøvde å reparere, og lurte på om han hadde fått den i det hele tatt, siden han ikke hadde svart, eller ikke sett den, kanskje jeg rakk å slette den før han så den. Det ville være bedre å snakke med han om dette istedetfor å få sure meldinger. Jeg tok telefonen hans og gikk inn for å se etter min melding. Jeg har ikke for vane å kikke på hans meldinger, vi har heller aldri hatt noe problemer med at vi ser på hverandres telefoner, det har aldri vært noe tabuområde. Så det jeg fikk se på hans mobil var sjokkerende og hårreisende, det var så totalt uventet at jeg omtrent gikk rett i knestående der jeg sto.
Han vekslet ivrig meldinger med en dame som ikke bor langt unna (jeg vet ikke hvem hun er). Der og da ga jeg veldig blaffen i at dette var direkte snoking i hans saker, han var tydligvis utro.
De har holdt på siden januar. Det var meldinger som at de tenkte på hverandre, ville møtes, de hadde telefonsex sammen, og min mann skrev også at han ville elske med henne.
Jeg gikk da videre med saken og gikk inn på hans e-mail. Ingen post fra damen, men litt forskjellig fra sexnettsteder. Jeg vet han liker å kikke på porno, det gjør meg ingenting. Men et nettstedd het sexdating, og dating blir liksom noe annet. Jeg tok meg inn på hans profil, og det sto det at han var gift, men ute etter en sexpartner pga. spenningen det ga å ha sex med en annen dame. Profilen var opprettet 2 mnd. etter at jenta vår var født.
Det svartnet for meg.
Når han sto opp sa jeg at vi skulle prate sammen på kvelden. Vi hadde litt å gjøre i går, så ville ikke ødelegge dagen for oss begge med å komme med stikk og hint.
På kvelden konfronterte jeg han. Han nektet først for å ha noen dame, men måtte hive kortet på bordet da jeg sa jeg hadde snoket. Han var utsultet på kjærlighet og denne damen ga han oppmerksomhet. En skikkelig forelskelse vil jeg si, enda han sier han ikke er forelska. De hadde aldri gjort noe på ordentlig, bare over telefon. Men min mann hadde jo et ønske om å elske (forskjell på elske og sex, spør du meg...)med henne på ordentlig.... og damen svarte at "tør vi det da?" Så det er jo klart de har planlagt....
Han sa det ikke var noen ting av betydning, og mangel på noe annet. Han ville gjøre det slutt med en gang.
Han skal sende melding og vise meg hva han skrev og hvilket svar han får. Så jeg slipper å føle at jeg må følge med på mobilen hans.
Det med nettstedet unnskyldte han seg med at han ikke hadde vært helt edru, at han ikke hatt brukt nettstedet til noen ting, og ikke vært inne der noe særlig siden han opprettet profilen for over ett år siden. Han husket ikke selv hva han hadde skrevet i profilen. Og han gikk straks inn å slettet medlemskapet.
Han sier han har fantasier, og det var spennende å legge ut en slik profil, men han hadde aldri til intensjon å benytte seg av den.
Men jeg må innrømme at dette er tungt å svelge, han har jo faktisk lekt med tanken, og han har faktisk lagt ut en offentlig annonse.
Men etter å ha prata sammen en stund, så ble vi enig om å slå en strek over alt dette, og begynne på ny frisk i dag, jeg skal bl.a. sjekke opp i terapitimer, og vi skal snakke sammen, masse.
Det føltes veldig greit ut i går, det med at vi fikk rydda opp i det nettgreiene, og at mannen min skal kutte ut den dama, og jeg skal gi han en ny tjans. Jeg fortalte han at jeg hadde vurdert separasjon.
Jeg følte meg ganske happy og letta i går, og gikk til sengs med lett sinn.
Men idag våknet jeg med vondt i magen og mørke skyer.
Tror ikke jeg klarte å svelge det med den dama, og det han skrev på nettstedet så lett som jeg trodde allikevel.
Nå er jeg redd for at dette skal bli en klamp om foten for meg, og at det skal kverne rundt i hodet mitt hele tiden.
Det tok helt pusten fra meg da jeg fant det ut i går, det var ytterst sjokkerende da jeg faktisk har stolt 110% på mannen, og så feil kan man ta....
Hva tenker derem og hvordan ville dere reagert? Kjippa`n rett ut, eller jobba seg igjennom og prøvd å skape ny tillit?
