Ivvi
Forelsket i forumet
Man hører om det, om mennesker og familier som plutselig rammes av ufattelige tragedier. Livet snus på hodet, det umistelige blir borte, og ingenting vil bli som før igjen. Man tenker ikke mye på at det kan ramme en selv eller noen nære.
I går fikk jeg vite at en jeg kjenner døde etter å ha fått blodpropp i lungen, livet sto ikke til å redde. Hun var yngre enn meg, og frisk og sunn. Hun var gravid og babyen ble forløst 3 mnd før tiden, ligger nå i respirator. Igjen står da mannen med tre små sønner som har mistet mammaen sin, og en prematur datter som kjemper for livet. Heldigvis har de et godt nettverk av familie og venner som utvilsomt vil være tilstede i tiden som kommer. Men allikevel.. Hvem tror vel at noe slikt kan skje?!
Tårene renner uten stopp, jeg kjenner på hvor urettferdig livet kan være og ikke minst uforutsigbart. Hvor dyrebart det er, og hvor uendelig takknemlig vi kan være for hvert sekund vi får sammen med våre nærmeste. Vi har ingen garantier for morgendagen, ikke engang for den neste timen. Så nå skal ihvertfall jeg bruke litt mindre tid på å ergre meg over bagateller i hverdagen, og mye mer tid på å være glad og takknemlig for hvor heldige vi er, og ikke spare på å gi kjærlighet!
Vet ikke hvor jeg vil med dette, annet enn å minne om å løfte blikket opp fra bagateller, og mot det som virkelig betyr noe. Ta vare på hverandre!
I går fikk jeg vite at en jeg kjenner døde etter å ha fått blodpropp i lungen, livet sto ikke til å redde. Hun var yngre enn meg, og frisk og sunn. Hun var gravid og babyen ble forløst 3 mnd før tiden, ligger nå i respirator. Igjen står da mannen med tre små sønner som har mistet mammaen sin, og en prematur datter som kjemper for livet. Heldigvis har de et godt nettverk av familie og venner som utvilsomt vil være tilstede i tiden som kommer. Men allikevel.. Hvem tror vel at noe slikt kan skje?!
Tårene renner uten stopp, jeg kjenner på hvor urettferdig livet kan være og ikke minst uforutsigbart. Hvor dyrebart det er, og hvor uendelig takknemlig vi kan være for hvert sekund vi får sammen med våre nærmeste. Vi har ingen garantier for morgendagen, ikke engang for den neste timen. Så nå skal ihvertfall jeg bruke litt mindre tid på å ergre meg over bagateller i hverdagen, og mye mer tid på å være glad og takknemlig for hvor heldige vi er, og ikke spare på å gi kjærlighet!
Vet ikke hvor jeg vil med dette, annet enn å minne om å løfte blikket opp fra bagateller, og mot det som virkelig betyr noe. Ta vare på hverandre!
Skal absolutt klemme litt ekstra på jenta mi i kveld og bare være takknemlig ❤
har også tenkt mange ganger at det rammer aldri oss, og forestilt meg hvor vondt det må gjøre for familier og venner når tragedier skjer. Helt til to av våre aller nærmeste familiemedlemmer brått ble revet bort fra oss i fjor, jeg ante ikke at noe kunne rive i hjertet på den måten. Man tenker selvfølgelig at det gjør vondt, men å oppleve den smerten var jeg på ingen måte forberedt på!
