sjefen min.. :( litt lang..

Smila79

Smila79

Forelsket i forumet
Kjenner jeg er så frustrert og lei.

Sist jeg var gravid slengte ofte sjefen min kommentarer til meg om graviditeten og meg. Eks: Hun kom inn på kontoret mitt når jeg satt og jobbet og sa " du er så mye gravid til å være så lite gravid" så gikk hun med en gang etter på. Hun sa også mye annet til meg, som regel stikkende kommentarer i ulike settinger.
Jeg var i god form i det første svangerskapet mitt. Jobbet heltid frem til slutten og reduserte til 50% de siste ukene. Klager sjelden hvis det er noe og er en positiv og blid jente.
Før jeg gikk ut i permisjon, sa jeg i fra at jeg synes det ikke hadde vært lett å være gravid med henne som sjef, at hun har kommentarer og en oppførsel som en sjef ikke skal ha. Hun beklaget og sa unnskyld for det.

Nå er jeg jo gravid igjen og frem til nå har det gått fint på jobb, men nå har hun startet igjen.. :( Jeg er i dårligere form og har allerede startet å jobbe litt redusert. Sliter med lavt blodtrykk og er veldig sliten og i mye dårligere form i dette svangerskapet. Hjemme har jeg en liten tass som krever sitt og har fått bekkenløsning ( som kommer og går) Hun kommer med stikkende kommentarer bla. om at hennes datter er gravid, har bekkenløsning og IKKE er sykemeldt. Må lissom nevnte det at datteren jobber fullt.
Kjenner det er umotiverende og tar masse energi når hun slenger sånn med munn til meg.. Hjelper ikke på formen min, og gruer meg til å gå på jobb- Noe jeg ALDRI har gjort før. Trives veldig i jobben og har alltid gledet meg til å gå på jobb. Skulle så klart ønske formen var på topp og at jeg klarte alt, hver dag.. men sånn er ikke situasjonen..

Kjenner dette er veldig vanskelig og blir trist og sliten over situasjonen..

Dama er voksen og har selv mange barn.. Men har NULL forståelse for situasjonen min.

Hva hadde dere gjort i min situasjon?                        
 
huff noen folk er så DUMME! bare fordi de var friske i sitt svangerskap betyr ikek det at alle andre gravide finner på ting for å få sympati.
jeg aner ikke hva jeg hadde gjort i din situasjon, finnes det en tillitsvalgt eller noe du kan prate med? medlem i noen fagforbund? du skal ikke mobbes på jobb!

klem
 
Hun er kjent i bedriften for spydige kommentarer, så det er ikke bare mot meg.. :-/
Sa i fra til personalsjefen om situasjonen før jeg gikk ut i permisjon sist gang.. så de skulle være klar over hvordan det var på vår avd.. Men han har sluttet nå, så samme person er ikke hos oss lenger..
Vurderer å snakke med HMS-rådgiver, men kvier meg litt for det.. for liker ikke snakke om andre sånn.. føler det skal være ganske ille før jeg tar det videre.. men hvor går grensa på det?
 
Få et møte og fortell akkurat hva du mener! ;)
 

Fru H skrev:
Få et møte og fortell akkurat hva du mener! ;)


Enig med, Fru H! Det skal ikke være slik at du skal grue deg til å gå på jobb, det burde være grunn nok til å ta det videre..
 

martesofie skrev:

Fru H skrev:
Få et møte og fortell akkurat hva du mener! ;)


Enig med, Fru H! Det skal ikke være slik at du skal grue deg til å gå på jobb, det burde være grunn nok til å ta det videre..


 

Smila79 skrev:
Hun er kjent i bedriften for spydige kommentarer, så det er ikke bare mot meg.. :-/
Sa i fra til personalsjefen om situasjonen før jeg gikk ut i permisjon sist gang.. så de skulle være klar over hvordan det var på vår avd.. Men han har sluttet nå, så samme person er ikke hos oss lenger..
Vurderer å snakke med HMS-rådgiver, men kvier meg litt for det.. for liker ikke snakke om andre sånn.. føler det skal være ganske ille før jeg tar det videre.. men hvor går grensa på det?

jeg syns den grensa er nådd, når du sier du gruer deg til å gå på jobb, og ikke har gjort det tidligere. for man skal ikke grue seg til å gå på jobb, og i alle fall ikke pga en nebbete sjef!

om du klarer, så tror jeg nok du har godt av å minne henne på det du sa sist, men om du syns det er vanskelig å ta opp, så kanskje du kan sende henne en mail, hvor du spør om dere kan ta et møte og diskutere forskjellig rundt svangerskapet ditt.

da kan du jo nevne i den mailen at du ikke syns det er greit å bli hakket på, når du sist ga beskjed om at du fant dette ubehagelig, og at det gjelder denne gangen også.

jeg ville nok også gitt beskjed om at jeg ikke syns det er greit å bli sammenlignet med andre. alle svangerskap er forskjellige, og man kan ikke dra konklusjoner om at noen er mer hardhaus enn andre, fordi de ikke er sykemeldt når de har bekkenløsning, mens andre er. det er tross alt forskjellige grader av dette også!

uansett om du velger å ta det opp på en mail, en tlf eller et møte, så ønsker jeg deg lykke til! ikke godta dette, for det er ikke sånn det skal være...

stor klem fra meg til deg!

 
Jeg ville snakket med tillitsvalgte og ev noen videre opp i systemet.
Dog tror jeg ærlig jeg hadde snakket med min lege og fått meg 100% sykemeldt på bakgrunn av en tung og slitsom graviditet, og mobbing på arbeidsplassen på bakgrunn av graviditeten.

Er så glad jeg har en sjef som har forståelse når jeg leser det du skriver, og det til tross for at jeg blir borte med sykemelding og permisjon helt til sept. neste år! (venter tvillinger)
 

Huff for en vanskelig og vond situasjon du er kommet i. Har du pratet med verneombudet og eller tillitsvalgt? Dette går på det psykososiale arbeidsmiljøet og de burde ta saken videre, spesielt hvis det er flere som opplever det samme. 

Ta det opp med legen din også, de har ofte tips og råd å komme med.

Lykke til og klem fra meg...

 
Kjedelig situasjon. Jeg tror ikke løsningen for deg er å sykemelde deg 100% som jeg ser noen foreslår. Da vil verken du eller alndre som jobber der bli kvitt roten til problemet. Det virker som din sjef ikke forstår hvordan hun fremstår. Hadde det vært meg ville jeg først kontaktet tillittsvalg eller lignenede og bedt om råd. Og hadde jeg vært tillitsvalg ville jeg rådet deg til å legge fram situasjonen slik:

1: Forklar hvordan svangerskapet ditt er, at du er i ok form, men bekkenløsningplagene svinger og du er ikke like god form som forrige svangerskap.
2: Fortell hvordan du føler det når sjefen din kommer med kommentarer. Gi eksempler, "når du sier at dattern din som også er gravid med bekkenløsning jobber 100%, føler jeg at du mener jeg burde klare det like godt som henne og jeg føler at du tror jeg sluntrer unna jobb ved å si at jeg har for vondt idag"... etc... 
3: Fortell konsekvensen av hennes oppførsel: "Summen av dette har ført til at jeg gruer meg til å gå på jobb noe jeg aldri har gjort før og jeg synes det er trist."

Det siste rådet jeg vil gi deg om du vil ta det opp med sjefen er å fortelle det med en vennlig tone, ikke sett deg selv i forsvarsposisjon og ikke fnys av hva hun sier etc. Det vil gjøre vondt værre og kan bli roten til en ny konflikt. Vær åpen for en samtale så tror jeg det kan gå bra. Om hun ikke takler denne tilnærmingsmåten passer hun ettermitt sjønn ikke som leder, men det er det vanskeligere å få gjrot noe med... Lykke til! :)
 
Huff, skjønner godt at du syns dette er kjipt - du er allerede sykemeldt, du skal ikke bære på dårlig samvittighet i tilegg! :(

Hvis du syns det er ubehagelig å ta pp med sjefen din direkte, kan du kanskje gå til tillitsvalgt på jobb? Det er jo mellomleddet mellom dere.. Kanskje få til en saklig møte der du legger frem hva du føler?..

God bedring til deg og håper det løser seg!
 

fruKnudsen skrev:
Huff, skjønner godt at du syns dette er kjipt - du er allerede sykemeldt, du skal ikke bære på dårlig samvittighet i tilegg! :(

Hvis du syns det er ubehagelig å ta pp med sjefen din direkte, kan du kanskje gå til tillitsvalgt på jobb? Det er jo mellomleddet mellom dere.. Kanskje få til en saklig møte der du legger frem hva du føler?..

God bedring til deg og håper det løser seg!
Enig! Håper du får snakket ut med sjefen og hun tar til seg kritikken.

Det er så kjedelig med sjefer som ikke har sosiale antenner og som slenger ut ubetenksomme kommentarer. Ikke til sammenligning altså, men i går på jobb fikk jeg denne kommentaren av min sjef: Nei så tjukk du er blitt! Nei du kan ikke bare ha spist en muffins (vi hadde muffins på jobben denne dagen). Vet at hun ikke mener vondt, men hvem f... liker å bli kalt tjukk uansett om man er gravid eller ikke!!
 
Mange gode råd her allerede. Har vært i en lignende situasjon, og endte opp med å bli 100 % sykemeldt, nettopp fordi sjefen ikke lyttet og ville tilrettelegge arbeidet for meg. Jeg tror du må kjenne på magefølelsen, ikke la henne få det psykiske overtaket om man kan si det. For alt man vet, kan hun være sjalu på deg? Gå med hevet hode. Du skal gjøre det som er best for babyen og deg selv. Ikke la de negative kommentarene ødelegge for din lykke nå.
 
Takk jenter! :)

Mange gode råd og tips her.
Når jeg var gravid sist gang tok jeg det opp med henne på en saklig og fin måte. Var en gang jeg gikk inn til henne på kontoret og nevte at det hun sa på morgenmøtet foran alle de andre, var lite hyggelig og at hun som sjef ikke skal komme med slike kommentarer.
Hun sa den gang at hun skjønte det da hun sa det, og beklaget.
Etter dette skjedde det flere ganger i ulike settinger. En annen gang kom hun inn på kontoret mitt, slag en spydig kommentar før hun gikk ut igjen.. Jeg satt igjen helt forundra og følte det veldig ubehagelig.
Før jeg gikk ut i permisjon gikk jeg inn på kontoret til henne, lukket døren og sa på en pen måte at det ikke har vært lett å være gravid på avd. og at jeg til tider hadde gruet meg til å gå på jobb.. noe jeg aldri hadde gjort før.

Men, det som er, er at hun er sånn som person, vet det ikke bare er mot meg.. men selv om jeg vet det så er det lite hyggelig å få slike kommentarer til seg. Før hun ble sjef gikk jeg til dværende sjef og sa hun ikke egnet seg i den stillingen..( hun har jobbet på avd. som en av oss andre før).
Kan se på henne mange ganger at hun har SÅ lyst til å slenge ut spydige kommentarer.. ser at det bobler over hos henne, men så holder hun igjen :-/

... så jeg har forsøkt å ta det opp med henne på en saklig og rolig måte. Men nå starter kommentarene å komme. Kjenner at det er umotiverende og slitsomt å gå å vente på spydige stikk fra hun.

:(
 

cayia skrev:
Jeg ville snakket med tillitsvalgte og ev noen videre opp i systemet.
Dog tror jeg ærlig jeg hadde snakket med min lege og fått meg 100% sykemeldt på bakgrunn av en tung og slitsom graviditet, og mobbing på arbeidsplassen på bakgrunn av graviditeten.

Er så glad jeg har en sjef som har forståelse når jeg leser det du skriver, og det til tross for at jeg blir borte med sykemelding og permisjon helt til sept. neste år! (venter tvillinger)

Skulle også ønske jeg hadde en sjef som viste litt mer empati og forståelse!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp