Og han bare smilte og gratulerte. Det passer vel fint, sa han. Ja, privat gjør det jo det, men jobbmessig er det jo dumt, men som han sa, det er jo ikke mitt problem. Nei, det er hans, smilte jeg. (Sist klarte de nesten ikke få tak i vikar for meg, første gangs utlysning hadde ingen søkere...) Ja, denne gangen joiner han meg ikke, sa han (sist svarte han "gratulerer, når skal du ha? Vi skal ha nr 2 i juni")
Jepp, det var ingenting å grue for. Fine greier.
Jeg VISSTE jo at jeg har en veldig grei sjef, men det føles litt dumt å komme på jobb etter å ha jobbet redusert i et år (og året før det hadde jeg jo perm) og fortelle at jeg skal ha ny perm om et halvår... Men, det gikk helt fint!
En ting mindre å tenke på.
(Dessuten stortrives guttungen i barnehagen, og hadde ikke det minste problem med at faren forlot ham i dag, gråt ikke i det hele, bare sa "hade" og lekte videre. Så jeg er kjempelettet. Om enn et år eldre.)
Jepp, det var ingenting å grue for. Fine greier.
Jeg VISSTE jo at jeg har en veldig grei sjef, men det føles litt dumt å komme på jobb etter å ha jobbet redusert i et år (og året før det hadde jeg jo perm) og fortelle at jeg skal ha ny perm om et halvår... Men, det gikk helt fint!
En ting mindre å tenke på.
(Dessuten stortrives guttungen i barnehagen, og hadde ikke det minste problem med at faren forlot ham i dag, gråt ikke i det hele, bare sa "hade" og lekte videre. Så jeg er kjempelettet. Om enn et år eldre.)
