Sjansen for at det går bra etter å ha sett bankende hjerte?

[Jusola]

Jeg er 8+1 i dag og så et bankende lite hjerte på ultralyd 7+6. Legen beroliget meg med at alt så helt fint ut og at dette svangerskapet kommer til å gå bra. Var privat ultralyd, og hadde tenkt å be om enda en ultralyd før den offentlige i uke 12, kanskje sånn rundt uke 10. Dette fordi jeg har mistet tidligere og er over gjennomsnittet bekymret for å oppleve det igjen.

Legen sa at det er ingen vits med ny ultralyd før uke 12 når alt ser så bra ut, hjertet banker og at jeg i tillegg går på progesteron. Har offentlig ultralyd 8. februar (11+4), men er allerede bekymret igjen….

Noen med erfaringer? Kan jeg slappe av med det jeg allerede vet? Leser bare om så mange som har sett hjerte banker, for så å oppleve at det har stoppet opp. Har så minimalt med symptomer at jeg ble nesten overrasket over at det var liv der, men selvfølgelig ENORMT glad for det Har så å si kun litt ømme bryster (som kommer og går) og er veldig trøtt.

Takk for eventuelle svar

 

[Vil ha nummer tre]

Jeg er 8+1 i dag og så et bankende lite hjerte på ultralyd 7+6. Legen beroliget meg med at alt så helt fint ut og at dette svangerskapet kommer til å gå bra. Var privat ultralyd, og hadde tenkt å be om enda en ultralyd før den offentlige i uke 12, kanskje sånn rundt uke 10. Dette fordi jeg har mistet tidligere og er over gjennomsnittet bekymret for å oppleve det igjen.

Legen sa at det er ingen vits med ny ultralyd før uke 12 når alt ser så bra ut, hjertet banker og at jeg i tillegg går på progesteron. Har offentlig ultralyd 8. februar (11+4), men er allerede bekymret igjen….

Noen med erfaringer? Kan jeg slappe av med det jeg allerede vet? Leser bare om så mange som har sett hjerte banker, for så å oppleve at det har stoppet opp. Har så minimalt med symptomer at jeg ble nesten overrasket over at det var liv der, men selvfølgelig ENORMT glad for det Har så å si kun litt ømme bryster (som kommer og går) og er veldig trøtt.

Takk for eventuelle svar

Jeg tenker at om du har råd til det, så dra på ultralyd hver uke. Det er liksom det eneste som vil kunne 100% berolige deg ved å SE at alt er bra.

Men bortsett fra psyken sin del så er jo dette lite vits i å gjøre. Om du mister eller om du ikke mister så vil ikke all verdens ultralyder hindre et eventuelt bortfall.

Nå er jeg kanskje litt hard mot deg, men jeg tror vi trenger det noen ganger, litt tough love. Fordi jeg kjenner at vi her inne er unødvendig mye bekymret og det påvirker oss kun negativt.

Jeg har vært i en dårlig periode nå der jeg tenker kun negativt og det mye pga jeg ikke har vært på noe ultralyd ennå. Er 8+3 i dag og skal ikke på ultralyd før jeg er 9+1. men nå har jeg bare bestemt meg for å slå meg til ro med at jeg ikke får gjort noe med noe uansett hva som skjer. Og jeg kjenner meg 100kg lettere. Anbefaler deg å prøve det samme (Jeg detter tilbake til negative tanker igjen innimellom og så kommer jeg meg ut av det når jeg bestemmer meg for det).

 

[Lillebille89]

Jeg er 8+1 i dag og så et bankende lite hjerte på ultralyd 7+6. Legen beroliget meg med at alt så helt fint ut og at dette svangerskapet kommer til å gå bra. Var privat ultralyd, og hadde tenkt å be om enda en ultralyd før den offentlige i uke 12, kanskje sånn rundt uke 10. Dette fordi jeg har mistet tidligere og er over gjennomsnittet bekymret for å oppleve det igjen.

Legen sa at det er ingen vits med ny ultralyd før uke 12 når alt ser så bra ut, hjertet banker og at jeg i tillegg går på progesteron. Har offentlig ultralyd 8. februar (11+4), men er allerede bekymret igjen….

Noen med erfaringer? Kan jeg slappe av med det jeg allerede vet? Leser bare om så mange som har sett hjerte banker, for så å oppleve at det har stoppet opp. Har så minimalt med symptomer at jeg ble nesten overrasket over at det var liv der, men selvfølgelig ENORMT glad for det Har så å si kun litt ømme bryster (som kommer og går) og er veldig trøtt.

Takk for eventuelle svar

For din egen del, om du har råd ville jeg bestilt en ultralyd neste uke. Så får du sett og lettere kose deg med graviditeten. Regner med legen har full forståelse for at du trenger en bekreftelse på at alt er ok ❤

 

[Havstjerne]

Er enig med @Vil ha nummer tre. Ta ultralyd om det beroliger deg og du har råd, men det er strengt tatt ingen forsikring. Jeg har også lest at 9 av 10 som ser et bankende hjerte i uke 8 vil fortsette å se det. Men livet er skjørt. Vi har ingen garantier. Og jeg undres jo på: Vil du bli beroliget i mer enn fem dager neste gang hvis du ser liv igjen? Kanskje det går an å få noen samtaler med jordmor eller lignende om bekymringene?

Jeg tenker også at det blir veldig fortetta her inne på forum når vi plutselig leser om mange som mister. Det er fryktelig vondt å lese, og gjør meg også mer bekymret. Kanskje lurt å ikke lese så mye om det, og heller høre på legen (tenker jeg for min del).

Det er så vondt å være så redd. Uansett hva som skjer unner jeg deg noe som i alle fall gir deg litt hvile fra bekymringen nå og da!

 

[Luna94]

Er mye nyttig i det de andre sier over her! Ig når du først har sett hjerte slå så "sent" som 7+6 så skal det mye til for at det skal gå galt

Når det er sagt er jeg en av de som er uheldige og har sett hjerte slå 7+3, hvos det har stoppet 9+0... men jeg har også hatt 3 MA på rad, så jeg er jo unntaket altså, ikke det som er vanligst, men det gjør at JEG må ha en tul til nå 10+4, selvom alt var helt toppers 8+0.
Det er som de andre sier ingenting en får gjort fra eller til, men har du råd og du er veldig stresset så anbefaler jeg en ultralyd til! Men følg magefølelsen, føler du deg gravid? Vel da er du gravid! Kroppen sier stortsett i fra når det er noe som ikke stemmer, det er som en liten stemme som sier at det er noe galt. Til tross for historikk er jeg veldig rolig denne gangen, og det var jeg sist mår vi fikk datteren vår også, så det gir meg en god følelse på at alt er fint, jeg trenger bare en bekreftelse på det

 

[Jusola]

Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare, det setter jeg stor pris på @Vil ha nummer tre @Lillebille89 @Havstjerne @Luna94

Tough love er nok akkurat det jeg trenger innimellom, så jeg sier tusen takk for det! Jeg er egentlig veldig mye roligere enn jeg kanskje ga uttrykk for her, og jeg er definitivt roligere etter en superfin ultralyd. Stort sett går det faktisk helt fint, der jeg nyter graviditeten og ikke uroer meg, men av og til (sånn som da jeg skrev tråden her) kommer det snikende innpå - hvorfor har jeg ikke symptomer? Hvorfor er ikke puppene ømme nå? Hva om noe går galt? osv.
Så hjelper det der og da å få litt utløp for det, og jeg trenger egentlig at noen er litt hard meg meg @Vil ha nummer tre

Det går veldig bra nå, mye takket være dere her inne Jeg skal tenke slik jeg tenkte helt i starten - at det går som det går, mest sannsynlig går det bra og det er ingenting jeg får gjort med det uansett. Jeg skal beholde roen, tenke positivt, skyve unna når negative tanker eventuelt kommer, også skal jeg holde meg til offentlig ultralyd. Har råd til å dra på flere, særlig da jeg får de veeeldig billig hos den private legen, men legen sa jo det var null vits, så skal klare å holde meg.

Beklager så mye om jeg har bidratt til at flere får bekymringer eller at det har trigget noe. Det er veldig forståelig, men var overhode ikke meningen.

Tusen takk, igjen

 

[Luna94]

Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare, det setter jeg stor pris på @Vil ha nummer tre @Lillebille89 @Havstjerne @Luna94

Tough love er nok akkurat det jeg trenger innimellom, så jeg sier tusen takk for det! Jeg er egentlig veldig mye roligere enn jeg kanskje ga uttrykk for her, og jeg er definitivt roligere etter en superfin ultralyd. Stort sett går det faktisk helt fint, der jeg nyter graviditeten og ikke uroer meg, men av og til (sånn som da jeg skrev tråden her) kommer det snikende innpå - hvorfor har jeg ikke symptomer? Hvorfor er ikke puppene ømme nå? Hva om noe går galt? osv.
Så hjelper det der og da å få litt utløp for det, og jeg trenger egentlig at noen er litt hard meg meg @Vil ha nummer tre

Det går veldig bra nå, mye takket være dere her inne Jeg skal tenke slik jeg tenkte helt i starten - at det går som det går, mest sannsynlig går det bra og det er ingenting jeg får gjort med det uansett. Jeg skal beholde roen, tenke positivt, skyve unna når negative tanker eventuelt kommer, også skal jeg holde meg til offentlig ultralyd. Har råd til å dra på flere, særlig da jeg får de veeeldig billig hos den private legen, men legen sa jo det var null vits, så skal klare å holde meg.

Beklager så mye om jeg har bidratt til at flere får bekymringer eller at det har trigget noe. Det er veldig forståelig, men var overhode ikke meningen.

Tusen takk, igjen

Tenker det er akkurat derfor vi har forumet, få ut tanker vi sitter med som vi også kanskje ikke vil dele med andre godt å høre at du har det fint!

 

[Jusola]

Tenker det er akkurat derfor vi har forumet, få ut tanker vi sitter med som vi også kanskje ikke vil dele med andre godt å høre at du har det fint!

Ja, veldig takknemlig for forumet

 

[Vil ha nummer tre]

Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare, det setter jeg stor pris på @Vil ha nummer tre @Lillebille89 @Havstjerne @Luna94

Tough love er nok akkurat det jeg trenger innimellom, så jeg sier tusen takk for det! Jeg er egentlig veldig mye roligere enn jeg kanskje ga uttrykk for her, og jeg er definitivt roligere etter en superfin ultralyd. Stort sett går det faktisk helt fint, der jeg nyter graviditeten og ikke uroer meg, men av og til (sånn som da jeg skrev tråden her) kommer det snikende innpå - hvorfor har jeg ikke symptomer? Hvorfor er ikke puppene ømme nå? Hva om noe går galt? osv.
Så hjelper det der og da å få litt utløp for det, og jeg trenger egentlig at noen er litt hard meg meg @Vil ha nummer tre

Det går veldig bra nå, mye takket være dere her inne Jeg skal tenke slik jeg tenkte helt i starten - at det går som det går, mest sannsynlig går det bra og det er ingenting jeg får gjort med det uansett. Jeg skal beholde roen, tenke positivt, skyve unna når negative tanker eventuelt kommer, også skal jeg holde meg til offentlig ultralyd. Har råd til å dra på flere, særlig da jeg får de veeeldig billig hos den private legen, men legen sa jo det var null vits, så skal klare å holde meg.

Beklager så mye om jeg har bidratt til at flere får bekymringer eller at det har trigget noe. Det er veldig forståelig, men var overhode ikke meningen.

Tusen takk, igjen

Enig med @Luna94 at det er derfor vi er her!

Godt å høre at du ikke tok deg nær av kommentaren min, var litt redd for det

Jeg bare kjenner på meg selv at det er nøyaktig tough love (fra meg selv ) som hjelper når jeg har mine «kjenner ingen symptomer, dette går til helvete» perioder. Klarer alltid å slå meg til ro med å si at jeg ikke får gjort noe med noe uansett og at jeg bare må ta alt som det kommer.

Jeg har vært så heldig at jeg aldri har opplevd å miste i exu/sa/ma eller lignende, så har hele veien nå tenkt at det må jo være min tur snart. Men nå har jeg slutta å tenke på det og, fordi det er faktisk gaaaaanske mange som aldri mister og det er like vanlig å ikke miste som å miste. Skjer det så skjer det og da prøver vi igjen slik jeg ser mange vanvittig tøffe damer her inne gjør

Med det sagt så er jeg glad for at vi får så god støtte av hverandre her inne og at vi klarer å få hverandre til å bli litt mindre «kokko», for det er sååå lett for å bli det når vi prøver og deretter tidlig i svangerskapet, deretter fram til uke 24 og så fram til uke 28 og så fram til termin og så fram til fødsel, og så er det barseltiden der man sjekker om barnet puster ørten ganger osv osv. Tror vi damer dør tidligere enn vi trenger pga alle bekymringene vi har Huff og huff

 

[Jusola]

Enig med @Luna94 at det er derfor vi er her!

Godt å høre at du ikke tok deg nær av kommentaren min, var litt redd for det

Jeg bare kjenner på meg selv at det er nøyaktig tough love (fra meg selv ) som hjelper når jeg har mine «kjenner ingen symptomer, dette går til helvete» perioder. Klarer alltid å slå meg til ro med å si at jeg ikke får gjort noe med noe uansett og at jeg bare må ta alt som det kommer.

Jeg har vært så heldig at jeg aldri har opplevd å miste i exu/sa/ma eller lignende, så har hele veien nå tenkt at det må jo være min tur snart. Men nå har jeg slutta å tenke på det og, fordi det er faktisk gaaaaanske mange som aldri mister og det er like vanlig å ikke miste som å miste. Skjer det så skjer det og da prøver vi igjen slik jeg ser mange vanvittig tøffe damer her inne gjør

Med det sagt så er jeg glad for at vi får så god støtte av hverandre her inne og at vi klarer å få hverandre til å bli litt mindre «kokko», for det er sååå lett for å bli det når vi prøver og deretter tidlig i svangerskapet, deretter fram til uke 24 og så fram til uke 28 og så fram til termin og så fram til fødsel, og så er det barseltiden der man sjekker om barnet puster ørten ganger osv osv. Tror vi damer dør tidligere enn vi trenger pga alle bekymringene vi har Huff og huff

Neinei, tok meg overhode ikke nær av det, satt derimot bare veldig stor pris på det! Alt du skrev var veldig motiverende og beroligende

Du har veldig rett i det! Må øve på å tenke mer positivt og snu bekymringene over til tanker om at det går nok helt fint. For som du sier - er jo ganske mange som aldri mister. Det sies jo også at det ved ethvert svangerskap er størst sjanse for at det går bra Åh ja, beundrer motet til blant annet flere her inne som er sterke og prøver igjen! Har jo vært der selv og det er fryktelig tøft når det står på.

Veldig godt poeng! Tør ikke tenke på alle bekymringene jeg får når baby er kommet

 

[KriseKattaStrofe]

Jeg skal på min tredje ul nå til onsdag og det er kun pga det psykiske. Jeg kommer bare til å være 9+3 men jeg er litt stresset av meg og trenger mye oppfølging pga sykdom.
Jeg vet jo at jeg ikke får gjort fra eller til men gynekologen spurte om jeg ønsket det for å roe meg ned så da takket jeg ja.
Så kjør på hvis du trenger det, føler du deg gravid så kanskje det er godt nok? Kjenn litt på det.

 

[Jusola]

Jeg skal på min tredje ul nå til onsdag og det er kun pga det psykiske. Jeg kommer bare til å være 9+3 men jeg er litt stresset av meg og trenger mye oppfølging pga sykdom.
Jeg vet jo at jeg ikke får gjort fra eller til men gynekologen spurte om jeg ønsket det for å roe meg ned så da takket jeg ja.
Så kjør på hvis du trenger det, føler du deg gravid så kanskje det er godt nok? Kjenn litt på det.

Så lurt at du gjør det, og fint at gynekologen tilbyr det når du ønsker det

Jeg føler meg gravid, jeg gjør det, men kunne tenkt meg å ha enda en ultralyd før den offentlige i uke 12. Skal vurdere det hvis jeg kjenner behov, men reagerte bare sånn på at legen selv mente det ikke var noen vits å komme tilbake når alt så så bra ut 7+6. Han var så bestemt på at det har ingenting for seg, men tipper han lar meg komme om jeg spør altså.

Men nå går det egentlig ganske bra. Nå lar jeg dagene gå (sover store deler av ettermiddagen etter jobb ), nyter graviditeten og tenker at det er ingenting jeg får gjort med det uansett. Har en god følelse nå og tenker at det blir baby i august

Lykke til på ny ul

 

[KriseKattaStrofe]

Så lurt at du gjør det, og fint at gynekologen tilbyr det når du ønsker det

Jeg føler meg gravid, jeg gjør det, men kunne tenkt meg å ha enda en ultralyd før den offentlige i uke 12. Skal vurdere det hvis jeg kjenner behov, men reagerte bare sånn på at legen selv mente det ikke var noen vits å komme tilbake når alt så så bra ut 7+6. Han var så bestemt på at det har ingenting for seg, men tipper han lar meg komme om jeg spør altså.

Men nå går det egentlig ganske bra. Nå lar jeg dagene gå (sover store deler av ettermiddagen etter jobb ), nyter graviditeten og tenker at det er ingenting jeg får gjort med det uansett. Har en god følelse nå og tenker at det blir baby i august

Lykke til på ny ul

Det du sier om god følelse er merkelig synes jeg.
Jeg har også det den gangen her, en sånn ro eller hva jeg skal kalle det. bare helt merkelig følelse jeg har.
Jeg har ikke hatt det slik de tre gangene jeg har mistet,blir spennende å se om det stemmer

Tusen takk, denne gangen skal jeg ikke grue meg så fælt på forhånd. Hjelper jo ingen det!

 

[Jusola]

Det du sier om god følelse er merkelig synes jeg.
Jeg har også det den gangen her, en sånn ro eller hva jeg skal kalle det. bare helt merkelig følelse jeg har.
Jeg har ikke hatt det slik de tre gangene jeg har mistet,blir spennende å se om det stemmer

Tusen takk, denne gangen skal jeg ikke grue meg så fælt på forhånd. Hjelper jo ingen det!

Ja, helt enig med deg. Utrolig godt å føle på, men veldig merkelig. Håper det er en god ting at du kjenner det annerledes nå Det stemmer nok helt sikkert!
Har bare mistet én gang og da hadde jeg en dårlig følelse helt fra starten. Følte vi løy da vi fortalte det til nærmeste familie, så ille var det. Denne gangen har jeg hatt en god følelse jevnt over, med unntak av enkelte situasjoner bekymringene rett og slett tar litt overhånd. Etter jeg så og hørte bankende hjerte på ultralyd roet jeg meg veldig ned, men så var jeg bekymret igjen da jeg skrev denne tråden. Etter alle svarene her har jeg roet meg VELDIG ned, så det hjelper med det fine forumet

Nei, det kan være letter sagt enn gjort (fra egen erfaring), men det hjelper jo ingen som du sier. Det går nok så fint skal du se

 

[Luna94]

Det du sier om god følelse er merkelig synes jeg.
Jeg har også det den gangen her, en sånn ro eller hva jeg skal kalle det. bare helt merkelig følelse jeg har.
Jeg har ikke hatt det slik de tre gangene jeg har mistet,blir spennende å se om det stemmer

Tusen takk, denne gangen skal jeg ikke grue meg så fælt på forhånd. Hjelper jo ingen det!

Jeg hadde også den gode følelsen akkurat som jeg bare visste at dette går bra sist jeg var gravid med datteren min, hadde jo da hatt 3 MA og vært rimelig engstelig i gravditetene føre, så der var så deilig å bare kjenne på den roen! Har skikkelig troen på dne følelsen altså. Har samme nå, så håper ikke kroppen og hode tuller med meg nå for må stoler jeg på den