Guest
Hei!
Jeg er gravid, 15 uker. Har hatt det veldig greit de første ukene og månedene, med lite plager, det som plager meg mest er nok alle hormonene og følelsene som kverner. Gråter lett, blir lett redd/glad/sjalu/sint etc. Så til saken. I går fikk jeg og min kjære vite at hans bror (min svoger) og kjæresten også er gravid, de skal ha i beg av januar, ca to mnd etter oss. Min kjære ble kjempeglad så klart (han og broren er veldig nære), men jeg sliter med masse vonde følelser oppi dette. Jeg er selvsagt glad på deres vegne, la det være helt klart, men jeg føler meg også sjalu. Sjalu på at nå er det ikke bare meg, oss og vårt barn som er i fokus lenger, redd for at jeg og barnet mister oppmerksomhet fra min kjære og hans familie, og redd for at min svigerfamilie skal synes det er mer stas med dem enn med meg/oss. Tåpelig nok er jeg også redd for at hun kommer til å klare alt bedre enn meg, se nydelig gravid ut (hun er mye slankere enn meg fra før), få til alt bedre osv.. Resten av familien har kjent svigerinnen min lenger enn meg, og har dermed naturlig nok ett annerledes/tettere forhold til henne enn til meg. Jeg føler allikevel ikke at jeg har ett dårlige forhold til svigerfamilien min altså!! Samtidig som dette er ekte følelser for meg, skjønner jeg jo (når jeg har mine rasjonelle øyeblikk hehe) at dette er smålige og fullstendig irrasjonelle tanker. Men de er så virkelige, gjør så vondt og jeg føler meg som verdens dårligste menneske. Hva gjør jeg??? Hvordan takler jeg dette?? Skal jeg snakke med partner om dette og hva skal jeg evt si??
Jeg er gravid, 15 uker. Har hatt det veldig greit de første ukene og månedene, med lite plager, det som plager meg mest er nok alle hormonene og følelsene som kverner. Gråter lett, blir lett redd/glad/sjalu/sint etc. Så til saken. I går fikk jeg og min kjære vite at hans bror (min svoger) og kjæresten også er gravid, de skal ha i beg av januar, ca to mnd etter oss. Min kjære ble kjempeglad så klart (han og broren er veldig nære), men jeg sliter med masse vonde følelser oppi dette. Jeg er selvsagt glad på deres vegne, la det være helt klart, men jeg føler meg også sjalu. Sjalu på at nå er det ikke bare meg, oss og vårt barn som er i fokus lenger, redd for at jeg og barnet mister oppmerksomhet fra min kjære og hans familie, og redd for at min svigerfamilie skal synes det er mer stas med dem enn med meg/oss. Tåpelig nok er jeg også redd for at hun kommer til å klare alt bedre enn meg, se nydelig gravid ut (hun er mye slankere enn meg fra før), få til alt bedre osv.. Resten av familien har kjent svigerinnen min lenger enn meg, og har dermed naturlig nok ett annerledes/tettere forhold til henne enn til meg. Jeg føler allikevel ikke at jeg har ett dårlige forhold til svigerfamilien min altså!! Samtidig som dette er ekte følelser for meg, skjønner jeg jo (når jeg har mine rasjonelle øyeblikk hehe) at dette er smålige og fullstendig irrasjonelle tanker. Men de er så virkelige, gjør så vondt og jeg føler meg som verdens dårligste menneske. Hva gjør jeg??? Hvordan takler jeg dette?? Skal jeg snakke med partner om dette og hva skal jeg evt si??
