Sjalusi *insp*

Chamonix

Chamonix

Supermamma
*MIA*
Er du sjalu? Var du mer sjalu før?

Var selv veldig sjalu når jeg var yngre, men føler meg den dag i dag veldig lite sjalu. Stoler helt og fullt på sambo, men tror også det har mye med at man havner jo ikke i slike situasjoner som skaper sjalusi lenger.

Hvordan er dere?
 
Har vel aldri vært direkte sjalu, men var i ung alder usikker på meg selv og følte vel at jeg ikke var god nok for han. Men vi har nå holdt sammen i snart 17 år, til tross for at de første årene var turbulent. Nå blir jeg stolt om noen ser litt ekstra på han :)
 
Aldri vært spesielt sjalu, men har heller ikke opplevd noe særlig baksnakk eller utfrysing, og ingen har vært utro mot meg, så har vel ikke hatt noen grunn for å bli det, heller.
 
Arcalae skrev:
Aldri vært spesielt sjalu, men har heller ikke opplevd noe særlig baksnakk eller utfrysing, og ingen har vært utro mot meg, så har vel ikke hatt noen grunn for å bli det, heller.
Klikk for å utvide …
Nei det har sikkert mye å si, jeg var veldig usikker i yngre alder pga utfrysing pga jeg var "feit", men er veldig trygg i egen kropp i dag :-)
 
HemmeligG skrev:
Har vært veldig sjalu, men med årene har jeg blitt mer trygg på meg selv og tenker som så at om han velger å gjøre noe dumt så er det han som taper, for jeg er et godt kjerringemne :p
Klikk for å utvide …
Ja det er noe med det, at dersom sambo er utro nå som vi har små barn er han egentlig en helt ræva person. Klart det blir hardt å komme gjennom, men har fortsatt to fantastiske barn som betyr alt for meg :-)
 
Var sjalu før vi flyttet sammen, for jeg følte meg ikke helt trygg. Kunne ikke helt se hva han så i meg, hvorfor han ville ære sammen med meg når det var så mange lekre damer der ute. Men nå er jeg mye tryggere, og jeg fins ikke sjalu. Vet at det er meg han elsker :)
 
Aldri vært spesielt sjalu av meg. Fra jeg var 16-18, var jeg sammen en som var utro mot meg. Aldri sjalu i noen spesiell grad pga det, bare fly forbanna da jeg fant det ut. Hans tap tenker jeg da:p

stoler på min nåværende samboer, og motsatt. :D

Er ikke noe koselig å være sammen med en som er ekstremt sjalu heller. Ene eksen min var fast bestemt på at jeg hadde sex med fetteren min, og jeg kunne ikke gå ut alene omtrent fordi han ikke stolte på meg.
 
Ikke egentlig, men kjenner litt på det nå som jeg er gravid. Hormoner, kanskje? Jeg burde være sjalu, siden alle jeg har vært sammen med før mannen min var utro mot meg, og mannen min hadde tendensen til å holde ting skjult for meg i begynnelsen av forholdet (f.eks. En tur på strippeklubb o.l., men jeg oppdaget det alltid, uten å lete). Det har han heldigvis sluttet med, og jeg stoler veldig på han. Jeg er ikke redd for å bli alene, så om mannen skulle drite seg ut, så får vi ta det når det kommer, men jeg stoler på at han aldri ville gjort noe for å såre meg sånn med vilje, og det må være bra nok.
 
Han første jeg var sammen med maste om trekant og masse rart, noe jeg ikke ville, men tror du han hørte? Neida! Han sa en gang at han ikke ville sitte på gamlehjemmet og se tilbake på et liv hvor han ikke hadde fått høvla over x-antall kvinnfolk, for det var veldig viktig... Jeg følte meg ikke akkurat verdsatt og elsket for å si det son.
Det ble litt turbulent en gang, så bestemte oss for å prøve åpent forhold. Da hadde vi vert ilag i over 4 år, jeg så ikke behovet, men unge naive meg trodde det ville bli bedre hvis han fikk ut litt damp, eller no :P jeg bodde 2 timer unna da pga studier.
Så en dag fortalte han at han hadde blitt med ei hjem, og jeg ble faktisk ikke sjalu, jeg brydde meg ikke, det jeg tenkte var hvorfor ville noen dra med seg han der hjem... Haha. Han hadde nå et supert forhold og var kjempe blid, jeg gikk gjennom en laaaaang tankeprosess! Min konklusjon ble at jeg kan umulig ha følelser for han her, når jeg ikke i det minste bryr meg, for jeg stolte ikke på han, jeg bare brydde meg ikke. Jeg er bare ilag med han for å ha noen, jeg ville ikke mer, så jeg dro ned til han og sa det som det var :-) og har ikke angrer en dag, det jeg angrer på er å ha kastet bort mye tid på en taper som han, men var ung og dum og viste ikke bedre, han var min 1. kjæreste så... Jeg ante ikke hva dom var normalt...


Nå har jeg en jeg virkelig kan stole på, han hadde drept for meg! Og hos han eksisterer ikke tanken om utroskap en gang. Han har avslutta vennskap pga den vennen var utro. Han har null respekt for sont og det elsker jeg <3 Jeg har funnet min sjelevenn og har ingen grunn til å være sjalu :-) eller redd <3 lykke <3
 
Var vel sjalu med x-en men det visste seg å være en god grunn til.
Har ikke vært sjalu med sambo :)
 
m&m mini skrev:
Aldri vært spesielt sjalu av meg. Fra jeg var 16-18, var jeg sammen en som var utro mot meg. Aldri sjalu i noen spesiell grad pga det, bare fly forbanna da jeg fant det ut. Hans tap tenker jeg da:p

stoler på min nåværende samboer, og motsatt. :D

Er ikke noe koselig å være sammen med en som er ekstremt sjalu heller. Ene eksen min var fast bestemt på at jeg hadde sex med fetteren min, og jeg kunne ikke gå ut alene omtrent fordi han ikke stolte på meg.
Klikk for å utvide …
Helt sant! Veldig hemmende og ødeleggende å være sammen med slike. Det var en av grunnene til at det ble slutt mellom meg og x'en, for jeg kom meg aldri ut på noe som helst, møtte aldri venner, måtte krangle for å få gå i bryllup til ei venninne osv. Trodde jeg var utro fordi jeg tok på litt sminke før jeg skulle på nattvakt.

Kanskje mye derfor jeg undertrykker slike følelser i dag, for det kan ikke gå utover sambo.
 
Jeg skal innrømme at jeg er sjalu.. og det er ikke bare bare desverre... men har opplevd for mye dritt i forhold som gjør at jeg er blitt sånn.
 
Chamonix skrev:
Helt sant! Veldig hemmende og ødeleggende å være sammen med slike. Det var en av grunnene til at det ble slutt mellom meg og x'en, for jeg kom meg aldri ut på noe som helst, møtte aldri venner, måtte krangle for å få gå i bryllup til ei venninne osv. Trodde jeg var utro fordi jeg tok på litt sminke før jeg skulle på nattvakt.

Kanskje mye derfor jeg undertrykker slike følelser i dag, for det kan ikke gå utover sambo.
Klikk for å utvide …

Det kan ødelegge ganske mye. Føler ikke at man kan gå på butikken en gang fordi man blir "overvåket" liksom:confused: Nå var det ganske mye mer enn det som ødela forholdet våres da, men jeg tror faktisk han hadde sine tanker om arbeidsplassen min og.


Jeg var lærling som møbelsnekker og jobbet sammen med bare mannfolk :p
 
Var helt ekstrem da jeg var yngre. Det har heldigvis gått over. For det var utrulig slitsomt.
Stoler fullt og helt på mannen min. Han klarer ikke holde noe skjult, ikke bursdagpressanger engang. :P han er et ordentlig samvittighetsmenneske.
 
m&m mini skrev:
Det kan ødelegge ganske mye. Føler ikke at man kan gå på butikken en gang fordi man blir "overvåket" liksom:confused: Nå var det ganske mye mer enn det som ødela forholdet våres da, men jeg tror faktisk han hadde sine tanker om arbeidsplassen min og.


Jeg var lærling som møbelsnekker og jobbet sammen med bare mannfolk :p
Klikk for å utvide …
Ja i utgangspunktet var det andre ting også som ødela her og, men ser jo nå i ettertid at det ikke skal være slik, for har det jo utrolig mye bedre med meg selv nå :-)
 
Ikke sjalu nei. Merkelig nok så klarer vi å balansere livene våres godt sammen :P
 
Chamonix skrev:
Ja i utgangspunktet var det andre ting også som ødela her og, men ser jo nå i ettertid at det ikke skal være slik, for har det jo utrolig mye bedre med meg selv nå :-)
Klikk for å utvide …

Jeg og:)
Nå er det nesten sånn at jeg skulle ønske mannen var litt sjalu:p haha
Spurte ham en gang, og fikk til svar: "når skulle du ha vært det?" Haha♡♡♡
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp