Sjalu kjæreste?

[Lille meg 90]

Om ikke han vil møte på parterapi kan du jo dra uten han for samtale.
Jeg hadde bare ordnet en time, sagt når timen er og da kommer han om han er villig til å jobbe med sjalusien.
Det kan være vanskelig å ikke møte for han om dere har en time.
Jeg tenker ikke at dette forholdet er dødsdømt, mennesker kan endre seg på godt og vondt. Men er han ikke villig til å jobbe med seg selv og problemet, ja da er det værre.

Det va lurt. Trur nesten jeg må gjøre det sånt for å få han med. Håper han innset at han bør få hjelp og at vi burde få hjelp

 

[Lille meg 90]

Han ser deg vel som mer attraktiv nå, og i stand til å forlate deg. Du må ikke la dette få utvikle seg for mye. Du er verdt mer enn å måtte leve i et kontrollerende forhold.

Det e flere som har sagt det samme som deg. Skal prøve å snakke med han en siste gang. Å skremme han med at hvis han ikke slutte så blir dette forholdet å gå galt.

 

[Lille meg 90]

Han er sjalu ja. Redd for å miste deg. Jeg tenker at han får skjerpe seg og bli med på parterapi,ellers vil det jo skjære seg mellom dere. Han kan ikke både egentlig være årsak til problemene mellom dere gjennom sjalusi, og samtidig ikke ville gjøre noe for å fikse det. Han må bare gå med på parterapi. Du får si til han at dette krever du, for slik som dette kan dere ikke ha det.

Så sant. Skal prøve på det. Takk

 

[Lille meg 90]

Her ringer det mange alarmklokker dessverre. Er ikke bare å løpe når det er barn involvert, men familievernkontoret er nok rette veien å gå til å begynne med. Anbefales på det sterkeste. Det er ikke heldig for barnet deres å vokse opp i dette.

Han klare å holde seg når ungen e rundt oss. Men når vi er alene så er han helt ekstrem. Har tenkt på familievernkontoret

 

[B]

Han klare å holde seg når ungen e rundt oss. Men når vi er alene så er han helt ekstrem. Har tenkt på familievernkontoret

Det er måter å lære seg å håndtere vanskelige følelser på, som sinne,sjalusi osv. Og feks familievernkontoret kan faktisk hjelpe. Så det er ikke sånn at det er uhelbredelig, men han må nok ha hjelp å komme ut av denne atferden.

 

[Bliss_nr2]

Min erfaring er at da det har begynt slik, er det nesten umulig å endre på.
Og som det sies ovenfor her, som regel har de selv noe å skjule da de er slik.

Bf til yngste her spurte, det siste året vi var med hverandre, om "hvem har du øvd med?" Hver gang vi hadde sex...vel var vel mer han som hadde harvetvover alle som sprede beina.

 

[B]

Min erfaring er at da det har begynt slik, er det nesten umulig å endre på.
Og som det sies ovenfor her, som regel har de selv noe å skjule da de er slik.

Bf til yngste her spurte, det siste året vi var med hverandre, om "hvem har du øvd med?" Hver gang vi hadde sex...vel var vel mer han som hadde harvetvover alle som sprede beina.

Huff. Ja,det hadde blitt kroken på døra her også med sånn oppførsel. Samtidig tenker jeg at en del er havnet i ei løkke de ikke komme tur av,de er ikke egentlig sånn men at det er et forsøk på å skjerme seg mot smerte eller å kontrollere én del v livet fordi de føler manglende kontroll i andre deler av livet. Mange kan hjelpes, men de må ønske hjelp og de må jobbe med det.

 

[My heart]

Spør han neste gang han blir slik..
hva er du redd for?
Hvorfor dilter du etter meg på badet for å spør hvem jeg snakker med?
Hvorfor lurer du på hvem jeg får mld med?

La han svare. Ikke gi deg før han svarer.
Hvis han svarer sånn som... redd du tekster med andre gutter typ.
Så kan du si; har jeg gitt deg en grunn til at du skal bli sjalu?

Sjalusi er en vond følelse. En tabu følelse.

 

[Lille meg 90]

Spør han neste gang han blir slik..
hva er du redd for?
Hvorfor dilter du etter meg på badet for å spør hvem jeg snakker med?
Hvorfor lurer du på hvem jeg får mld med?

La han svare. Ikke gi deg før han svarer.
Hvis han svarer sånn som... redd du tekster med andre gutter typ.
Så kan du si; har jeg gitt deg en grunn til at du skal bli sjalu?

Sjalusi er en vond følelse. En tabu følelse.

Tusen takk for tips. Skal absolutt prøve det. Ja det er nokk ikke så greit å gå sånn

 

[Pulverheksa82]

Jeg elsker mannen. Vil jo ikke gjøre det slutt. Vi har et barn i lag, så er ikke bare bare å gjøre det slutt. Han ble rar når jeg begynte å gå ned i vekt. Ble verre når jeg fikk en venninne. Jeg har sagt til han tidligere at dette blir for slitsomt. Å hvis han ikke slutte med det, så vil han miste meg. Det nyttet ikke. Men vil jo ikke gjøre det slutt. Vil jo fikse dette

selvfølgelig trenger du ikke vurdere å gjøre det slutt med han på nåværende tidspunkt. det er fullstendig overilt. Kommunikasjon er nøkkelen til suksess. Får man ikke til det sammen, kan man få hjelp av venner/venninner, familie eller terapeuter. Vær åpen og ærlig og fortell han hvordan du har det, hva du føler og hva du tenker videre og fremover. Trygg han på hva du føler for han og hva han er for deg og at du vil at dere skal ha et god samliv sammen og nå også kanskje med en liten spire på vei igjen. Da er der viktig at samlivet er på stell. Men du burde så absolutt ikke ta imot tips om å bare kaste hele greia på havet fordi andre har opplevd utroskap ol. Kan være flere grunner for at han er som han er. Er jo litt skummelt å be om råd på slike forum, for man får jo så vanvittig mange horrible og merkelige råd og tips hos folk.

Masse lykke til, og ikke ta sorgene på forskudd. Er det noe alvorlig galt med han/forholdet deres, finner du snart nok ut av det, og kan ta nye vurderinger om hva du burde gjøre når den tid kommer

 

[Pulverheksa82]

Spør han neste gang han blir slik..
hva er du redd for?
Hvorfor dilter du etter meg på badet for å spør hvem jeg snakker med?
Hvorfor lurer du på hvem jeg får mld med?

La han svare. Ikke gi deg før han svarer.
Hvis han svarer sånn som... redd du tekster med andre gutter typ.
Så kan du si; har jeg gitt deg en grunn til at du skal bli sjalu?

Sjalusi er en vond følelse. En tabu følelse.

Når man spør en mann/folk på en så passiv aggressiv måte, blir man ofte møtt med det samme tilbake. Det lureste er å stille seg oppriktig undrende til hva han tenker på, føler, mener. Man får så mye mer igjen for å være den voksne og rolige i slike situasjoner for å prøve å komme til bunns i hva greia er...

 

[Pulverheksa82]

Jeg ville gått fra han... exen min var sånn, kontroll freak. Vi var sammen i over 10 år, å de siste 5 var helvette... nå venter jeg på saken skal opp i retten.. jeg har funnet meg ny og han er helt syk sjalu.. dukker opp på min dør, følger etter meg fortsatt

Man kan da ikke bare pakke bagen, ta ungen under armen å gå uten å prøve å fikse dette. Er man 17 år og uten forpliktelser, så ja. Men hallo, her må man jo jobbe litt for forholdet som inneholder felles barn og hjem...

 

[Aaavinter]

Jeg har erfaring med at slikt kan bedres. Men det kommer an på årsaken. Her var det dårlig erfaring fra tidligere forhold og lav selvtillit. Vi har sammen skapt gode erfaringer i vårt forhold og bygget opp selvtillit og har ikke slike problemer i dag.

Jeg har og erfaring med at slikt kan løses. Her var det nytt forhold med mye usikkerheter pg dårlig selvtilitt, og tidligere masete ekser og gamle flammer som hele tiden «prøvde» seg. Men det tok faktisk litt tid før vi forsto hva roten til problemet var, men når vi forsto hvor usikkerheten og de vonde følelsene lå så klarte vi å jobbe med det sammen

 

[~Ønskebarn17&19]

Her ringer det mange alarmklokker dessverre. Er ikke bare å løpe når det er barn involvert, men familievernkontoret er nok rette veien å gå til å begynne med. Anbefales på det sterkeste. Det er ikke heldig for barnet deres å vokse opp i dette.

Enig! Både barnet og dere fortjener å ordne dette.

 

[Bkno2816592]

Man kan da ikke bare pakke bagen, ta ungen under armen å gå uten å prøve å fikse dette. Er man 17 år og uten forpliktelser, så ja. Men hallo, her må man jo jobbe litt for forholdet som inneholder felles barn og hjem...

Prøvde i 3 år før jeg gikk, og de 3 årene var veldig bortkastet

 

[Pulverheksa82]

Prøvde i 3 år før jeg gikk, og de 3 årene var veldig bortkastet

Ja det var nok rett for deg men gjelder slett ikke alle som har en sjalu kjærest.

 

[Lille meg 90]

Jeg vil jobbe med dette. Jeg vil at vi skal ha et godt samliv. Vi har jo en liten unge i lag. Så vi må ta hensyn til ungen og. Jeg vil dele mitt liv med denne mannen.
Jeg trur ikke han er tyoen til å være utro. Trur heller ikke han har noe å skjule. Han er ikke typen til det. I hannes forrige forhold så va det bare krangling. Ho fant seg en ny kar bare 2 dager etter at de gjorde det slutt. Jeg trur han også er redd for at det samme blir å skje med oss. Vi krangler aldri. Vi klare fint å snakke ut uten å krangle. Men han virke ikke å stole på meg. Jeg har sagt til han at jeg føler han ikke stoler på meg. Å det blir jeg lei meg for. For jeg vil at han skal stole på meg. Å at jeg har ingenting å skjule for han. Jeg er ikke den som skjuler ting for andre. Han sier selv at han stole på meg. Sier da til han at han må vise til meg at han stoler på meg. Da ble det fort stilt. Vi har det fint i lag ellers. Men han tåler ikke at jeg sitter på tlf.