Sitter å gråter... (lang)

.¤.mie.¤.

.¤.mie.¤.

Gift med forumet
.. selv om jeg skulle vært verdens lykkeligste nå! [&o]

Er bare litt over 5 uker på vei, og har bekkensmerter fra helvete.. Denne gangen å [&o]
Sist sv.skap fikk jeg bekkensmerter med gangvansker i uke 14 ca... Har hatt litt vondt etter
fødselen også... Men etter jobb idag er det så vondt! [:(] Hadde vondt på jobb også, særlig når jeg løfta tungt.

Dette er grunnen til at jeg er så lei meg:

Var sykemldt så å si hele sv.skapet sist, var hjemme med Mathias i 1 år i permisjon, og bare 1.5 uke etter
at jeg begynte på jobb etter perm. ble jeg sykemldt pga betennelse i skulder. Holdt på å bli bra i skuldra
etter behandling i 4 mnd, men da klarte jeg å snuble å falle og slå samme skuldra slik at det løsnet noe inni
der... Ble da sykemldt lenger helt til jeg fikk operasjon 5 mnd senere (ting tar tid i helsevesnet) Fikk ikke
begynne å jobbe igjen før 3 mnd etter operasjonen (rehabilitering) Og NÅ begynner jeg å slite med bekkenet igjen! [&o]
Bare 4 mnd etter at jeg begynte i 100% jobb igjen. Får helt panikk, skal jeg virkelig bli sykemldt IGJEN?
Er redd hva de tenker om meg på jobben, hva sjefene synes om at jeg har vært så mye borte...
Selv om jeg ikke har kunne gjort noe anderledes...
Sliter særiøst psykisk med dette... Vet ikke hva jeg skal gjøre...[&o]

Beklager dette ble langt.. måtta bare få det ut [&:] Har ikke så mang å snakke med om dette..
 
Jeg skjnner deg sååååå godt! Og syns kjempe synd på deg!!
Jeg selv sletVELDIG med bekkenet fra uke 9 forrige gang. Og det har allerede kommet nå.
Er i rehabiliteringsopplegg må(opptreing) og er sykemeldt. Men må nok etter dette oppholdet(11 uker) også bli sykemeldt resten av svskapet. Er ikke noe gøy nei[:(]
 
uff, høres ut som om du har hatt ordentlig uflaks[:-]

men syns det er bedre at du sykmelder deg, så du ikke overbelaster bekkenet ditt å
gjør vondt verre. du får heller fortelle sjefen din hva du føler rundt det at du har vært
mye symeldt, det er tross alt ikke din feil!!

*trøstepåklem*
 
ORIGINAL: knotiknoM

Jeg skjnner deg sååååå godt! Og syns kjempe synd på deg!!
Jeg selv sletVELDIG med bekkenet fra uke 9 forrige gang. Og det har allerede kommet nå.
Er i rehabiliteringsopplegg må(opptreing) og er sykemeldt. Men må nok etter dette oppholdet(11 uker) også bli sykemeldt resten av svskapet. Er ikke noe gøy nei[:(]

Føler sån med deg altså! [&o]
Var egentlig forberedt på å få bekkenplager denne gangen å, men ikke SÅ tidlig [:(]
Jeg takler særiøst ikke å sitte hjemme lenger, har gjort det alt for lenge!
Er helt knust nå altså.... [:(]
 
ORIGINAL: langlifrøken

uff, høres ut som om du har hatt ordentlig uflaks[:-]

men syns det er bedre at du sykmelder deg, så du ikke overbelaster bekkenet ditt å
gjør vondt verre. du får heller fortelle sjefen din hva du føler rundt det at du har vært
mye symeldt, det er tross alt ikke din feil!!

*trøstepåklem*

Tusen takk for klemmen [:)]
Jeg må nok krype til korset å snakke med sjefen imorgen... Er heldigvis personalsjefen
man snakker med om slike ting, er en stor bedrift. Og han er sinnsykt grei [:)]
Er redd om jeg fortsetter slik, gjør det bare vondt værre ja, kan kanskje unngå
krykker denne gangen om jeg tar det mer med ro...
 
Uff, dette hørtes ikke bra ut[:'(]

Kan ikke si jeg vet hvordan du har det, men sender deg masse varme tanker og håper du blir bedre.
Hva slags jobb har du? Om sjefen din er forståelsesfull kan du kanskje slippe unna de tunge løfta?

God bedring <3
 
Kjære lille venn, det er helt naturlig å føle det slik... Og om sjefene dine hadde lest dette, ville de merka at du ikke er en unnasluntrer, som bare klager og sykemelder seg pga latskap... Enkelte ganger har man bare uflaks, og timingen passer alldeles dårlig!
Men som du sier skal du akkurat nå være verdens lykkeligste, og det tror jeg innerst inne du også er! Husk at det er bare en jobb! Ja, man skal være pliktoppfyllende, men man må også huske på at livet ikke bestandig går på skinner!

Hvordan er sjefene dine? Er de "mennesker" som går an å prate med? Isåfall kan du jo avtale et møte med dem, og forklare dette... Slik at de får en forståelse av hvordan du har det! Om du sliter mye med dette, kan det jo tilslutt ende med sykemelding pga utslitthet, og det er jo heller ikke så bra...

Ta vare på deg selv vennen, og tenk positivt... For spiren sin del, og for din egen[:)]

Ps: selv om dette ble langt fra før, kan jeg jo fortelle om min jobbhistorie:

Jeg fikk meg vikariat som lærer, og fikk lova jobb videre! Så ble jeg gravid etter 2 mnd, og fikk MEGET dårlig samvittighet... Men rektor sa at slikt regner man jo med når man ansetter jenter i min alder... Nå har jeg nettopp kommet tilbake etter permisjonen med jenta vår, og må snart igjen si at jeg må ut i permisjon igjen...  Kan trygt si jeg gruer meg litt til å si det, men tenk - det er en baby som jeg skal være mamma til resten av livet som gjør det slik! Det er jo egentlig fantastisk!![:D]

Oi, avslutter her jeg[8D]
 
ORIGINAL: .¤.VenterPåNr2.¤.

ORIGINAL: knotiknoM

Jeg skjnner deg sååååå godt! Og syns kjempe synd på deg!!
Jeg selv sletVELDIG med bekkenet fra uke 9 forrige gang. Og det har allerede kommet nå.
Er i rehabiliteringsopplegg må(opptreing) og er sykemeldt. Men må nok etter dette oppholdet(11 uker) også bli sykemeldt resten av svskapet. Er ikke noe gøy nei[:(]

Føler sån med deg altså! [&o]
Var egentlig forberedt på å få bekkenplager denne gangen å, men ikke SÅ tidlig [:(]
Jeg takler særiøst ikke å sitte hjemme lenger, har gjort det alt for lenge!
Er helt knust nå altså.... [:(]


Ja, sitte hjemme er pyyyton etterhvert. Man blir jo så deprimert.....!
Håper bekkenet holder seg i sjakk og ikke blir værre enn dette:)

Men du vet du kan trene stabilitetsøvelser? Trene opp muskulaturen rundt bekkenet så takle du kanskje bekkeløsninga bedre![:D]
 
ORIGINAL: *CS*

Uff, dette hørtes ikke bra ut[:'(]

Kan ikke si jeg vet hvordan du har det, men sender deg masse varme tanker og håper du blir bedre.
Hva slags jobb har du? Om sjefen din er forståelsesfull kan du kanskje slippe unna de tunge løfta?

God bedring <3

Dere er så hærlige <3

Tusen takk for varme tanker, gjør godt [:)]

Jeg jobber som produksjonsmedarbeider i et lakseslakteri, er desverre ikke mye man kan tilrettelegge [:'(]
Men de tunge løfta kan jeg komme meg unna [:)] Det som også gjør vondt er at jeg går på hardt murgulv med
støvler og står masse ved samlebånd, så blir frem og tilbake bevegelser.. Elsker jobben min, men ikke
når det gjør så vondt [&o]
 
ORIGINAL: Julia09

Kjære lille venn, det er helt naturlig å føle det slik... Og om sjefene dine hadde lest dette, ville de merka at du ikke er en unnasluntrer, som bare klager og sykemelder seg pga latskap... Enkelte ganger har man bare uflaks, og timingen passer alldeles dårlig!
Men som du sier skal du akkurat nå være verdens lykkeligste, og det tror jeg innerst inne du også er! Husk at det er bare en jobb! Ja, man skal være pliktoppfyllende, men man må også huske på at livet ikke bestandig går på skinner!

Hvordan er sjefene dine? Er de "mennesker" som går an å prate med? Isåfall kan du jo avtale et møte med dem, og forklare dette... Slik at de får en forståelse av hvordan du har det! Om du sliter mye med dette, kan det jo tilslutt ende med sykemelding pga utslitthet, og det er jo heller ikke så bra...

Ta vare på deg selv vennen, og tenk positivt... For spiren sin del, og for din egen[:)]

Ps: selv om dette ble langt fra før, kan jeg jo fortelle om min jobbhistorie:

Jeg fikk meg vikariat som lærer, og fikk lova jobb videre! Så ble jeg gravid etter 2 mnd, og fikk MEGET dårlig samvittighet... Men rektor sa at slikt regner man jo med når man ansetter jenter i min alder... Nå har jeg nettopp kommet tilbake etter permisjonen med jenta vår, og må snart igjen si at jeg må ut i permisjon igjen...  Kan trygt si jeg gruer meg litt til å si det, men tenk - det er en baby som jeg skal være mamma til resten av livet som gjør det slik! Det er jo egentlig fantastisk!![:D]

Oi, avslutter her jeg[8D]

Julia, du er bare hærlig <3

Ja, jeg har hatt sinnsykt mye uflaks når det gjelder helsen min de 3 siste åra... Å personalsjefen
min som man snakker om slike ting til har alltid vært støttende og forståelsesfull. Men jeg tenker
enn om de begynner å bli lei? Angret på at de ansatte meg? osv [&o]
Er så masse tanker i hodet mitt nå... Godt å få de ut [:)]

Må å skal begynne å tenke positivt, skal snakke med han imorgen [:)] Selv om jeg gruer forferdelig..

Det går sikkert såå bra når du skal fortelle sjefen din det, det er jeg sikker på! [:)]
Vet jeg sier jeg gruer til det selv[8D] Men verken jeg eller du har sikkert ingenting å
være redd for [:)] Er bare så masse tanker som gjør at vi tror det værste [:)]

Tusen takk for trøstende ord og gode råd vennen <3 Tårene har sluttet å trille [:)]
 
ORIGINAL: knotiknoM

Ja, sitte hjemme er pyyyton etterhvert. Man blir jo så deprimert.....!
Håper bekkenet holder seg i sjakk og ikke blir værre enn dette:)

Men du vet du kan trene stabilitetsøvelser? Trene opp muskulaturen rundt bekkenet så takle du kanskje bekkeløsninga bedre![:D]

Ja, får bare krysse fingrene for at det ikke blir værre som sist [:)]

Jeg skal ringe fysioterapauten imorgen å spørre han hvilke råd han har, regner med han kan noen
gode øvelser [:)] Og blir det værre skal jeg kontakte osteopat eller ta akupunktur. Det siste hjalp
meg litt etter fødsel sist [:)]
 
huff, du har hatt det skikkelig tungt.. men noen ting kan man rett og slett bare ikke gjøre noe med. Jeg kjenner meg litt igjen i det du sier siden jeg selv skadet kneet mitt i en fotballkamp og ble derfor gående på krykker flere mnd forrige svangerskap og sykemeldt. nå et halvt år etter min første svangerskapspermisjon var over har jeg operert foten og er sykemeldt i 3 mnd. Og nå ut i en ny svangerskapspermisjon..[:D] Men det er bare sånn det er.. Håper du blir bedre og kan jobbe litt. Det er kanskje muligheter for aktiv sykemelding. Det er godt å bare komme seg på jobb en tur og jeg tror dine kollegaer forstår situasjonen din og vil støtte deg. Klem herfra[:D]
 
ORIGINAL: Jordbærjente

huff, du har hatt det skikkelig tungt.. men noen ting kan man rett og slett bare ikke gjøre noe med. Jeg kjenner meg litt igjen i det du sier siden jeg selv skadet kneet mitt i en fotballkamp og ble derfor gående på krykker flere mnd forrige svangerskap og sykemeldt. nå et halvt år etter min første svangerskapspermisjon var over har jeg operert foten og er sykemeldt i 3 mnd. Og nå ut i en ny svangerskapspermisjon..[:D] Men det er bare sånn det er.. Håper du blir bedre og kan jobbe litt. Det er kanskje muligheter for aktiv sykemelding. Det er godt å bare komme seg på jobb en tur og jeg tror dine kollegaer forstår situasjonen din og vil støtte deg. Klem herfra[:D]

Tusen takk for svar [:)]
Ser jeg ikke er alene med denne situasjonen her inne, føler så med dere som sliter med sykdom og andre ting![&o]
Aktiv sykemld er en mulighet, men etter erfaring så blir det alltid til at jeg jobber lenger enn jeg bør, pga
samvittigheten [&:] Men å gå ned i % har sikkert gått bra [:)]

Tusen takk for klemmen <3
 
Må bare spørre om noe i farta, kan man ta paraset? Har så vondt nå at jeg vet ikke
hva jeg skal gjøre [:(]
 
det går helt fint. jeg har spist paracet i dette og forrige svangerskapet. håper smertene gir seg snart[:'(]
 
ORIGINAL: Jordbærjente

det går helt fint. jeg har spist paracet i dette og forrige svangerskapet. håper smertene gir seg snart[:'(]

Oki, da skal jeg ta 2 stk [:)] Utrolig hvor mye man glemmer etter første sv.skap altså [8D]
 
ja, d gjør man[:D]
 
huff bekkensmerter er forferdelig vondt og ikke til å spøke med, Heller sykemelding enn at du må gå med krykker. Bekkenet skal man tross alt ha resten av livet. Det får heller så være om du har vært mye sykmeldt, du har jo hatt maks uflaks da. Håper det ordner seg.
 
Jeg skjønner deg så godt. Jeg hadde også bekkenløsning tidlig i det forrige svangerskapet. Jeg var så dum at jeg presset meg så mye at det endte med at jeg hoppet rundt på krykker på jobben. (jeg jobber i butikk) Det jeg tenkte seinere var at det er ingen som takker meg for dette. Det er så utrolig mye viktigere at man passer på seg selv. Man skal faktisk leve i mange år til.

Hvis jeg kjenner disse smertene igjen så kommer jeg til å være rask til legen. Jeg vil virkelig nyte dette svangerskapet.

Pass på seg selv[;)][;)]
 
Uff så veldig trist.
Du må komme deg til lege og starte behandling med en gang.
Har ei venninne som startet tidlig med nr 2 hun og, og hun har fått streng beskjed om ingen flere barn på mange år, ellers vil hun havne i rullestol. Så kom deg til lege.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp