I dag var jeg på det som forhåpentligvis var min siste ultralyd, eller føtal ekkokardiografi som det så fint heter det jeg var på i dag. En siste kontroll for å sjekke barnets hjerte, siden forrige hadde store hjertefeil. Også i dag så alt fint ut, alle hjertekammere og klaffer var på plass, og alle blodårer var koblet på riktig sted! 
Nå føler vi oss rimelig trygge på at det ikke er noe galt med hjertet til babyen, og jeg skal prøve å nyte resten av svangerskapet uten de helt store bekymringene. Kanskje jeg til og med skal få til å begynne å gjøre klart klær og utstyr til den lille, uten å være redd for at vi ikke skal få brukt det denne gangen heller. Jeg må vel innrømme at jeg har vært litt bekymret tidligere.
Det var også med en medisinstudent på ultralyden, og det var gøy å høre overlegen forklare alt for studenten. På den måten fikk vi også grundige forklaringer på hva han så etter. Vi har jo mer eller mindre ufrivillige blitt ganske gode på hjerteanatomi, så vi greide faktisk å skjønne hva de snakket om. Jeg blir alltid veldig imponert over alt de greier å se, selv små strukturer som blodårer og klaffer i et lite hjerte i den lille kroppen. Han kunne også se at livmorhalsen min var lang og lukket selv om det var utvendig ultralyd. Jeg visste ikke at de kunne se det uten å ta innvendig ultralyd.
Vi venter fremdeles en jente, og hun har vokst som hun skal. Hun var kamerasky i dag, og ville ikke vise seg frem. Faktisk lå hun med begge hendene foran ansiktet da legen prøvde å få et bilde av henne, men med litt dytting fikk vi til slutt et slags bilde i 3D likevel. Hun var nesten skremmende lik storebroren sin, jeg skvatt litt da jeg så det. Blir spennende å se når hun kommer ut av magen om hun fremdeles ligner han, eller om hun blir mer lik storesøster.
Nå føler vi oss rimelig trygge på at det ikke er noe galt med hjertet til babyen, og jeg skal prøve å nyte resten av svangerskapet uten de helt store bekymringene. Kanskje jeg til og med skal få til å begynne å gjøre klart klær og utstyr til den lille, uten å være redd for at vi ikke skal få brukt det denne gangen heller. Jeg må vel innrømme at jeg har vært litt bekymret tidligere.Det var også med en medisinstudent på ultralyden, og det var gøy å høre overlegen forklare alt for studenten. På den måten fikk vi også grundige forklaringer på hva han så etter. Vi har jo mer eller mindre ufrivillige blitt ganske gode på hjerteanatomi, så vi greide faktisk å skjønne hva de snakket om. Jeg blir alltid veldig imponert over alt de greier å se, selv små strukturer som blodårer og klaffer i et lite hjerte i den lille kroppen. Han kunne også se at livmorhalsen min var lang og lukket selv om det var utvendig ultralyd. Jeg visste ikke at de kunne se det uten å ta innvendig ultralyd.
Vi venter fremdeles en jente, og hun har vokst som hun skal. Hun var kamerasky i dag, og ville ikke vise seg frem. Faktisk lå hun med begge hendene foran ansiktet da legen prøvde å få et bilde av henne, men med litt dytting fikk vi til slutt et slags bilde i 3D likevel. Hun var nesten skremmende lik storebroren sin, jeg skvatt litt da jeg så det. Blir spennende å se når hun kommer ut av magen om hun fremdeles ligner han, eller om hun blir mer lik storesøster.
