Jeg jobba i fersvaredisk en periode, og der var det så mange gamle folk som bestilte en fiskekake eller en bitteliten fiskebit og la til ting som "det er så vanskelig å få i seg nok mat nå som jeg er alene". Og så var det de som jeg skjønte hadde vært alene det meste av livet, det var verst, for de hadde sikkert ikke familie ellers heller. De kunne stå skikkelig lenge og skravle med oss, fikk dårlig samvittighet når jeg ikke hadde tid, de ble så skuffa
Jeg har sagt klart ifra til gubben at jeg skal dø først, hvis han ikke adlyder det dreper jeg han

får ihvertfall håpe vi får barn og barnebarn som vil besøke ofte.