Bebi86
Betatt av forumet
Føler jeg klager mye her inne, på forhånd sorry. Er bare ikke så mange å snakke med ellers.
Jeg gikk opp til Fløyen med ei venninne i dag, var dødsliten og småkvalm på vei opp. Så kom vi til ei lita gressplen med en liten bakke som vi skulle bare løpe ned. Så klarer jeg å skli på gresset og gjørma midt i en søledam og datt rett på ryggen og det slo pusten ut av meg og jeg dunket hodet hardt i gressplenen. Så jeg ble veldig bløt nedover hele ryggen, og buksa, så vi kom oss hjem til slutt og jeg hoppet i dusjen for å få litt varme i meg. Hodet dunker fortsatt.
Så snakker jeg med barnefar så klarer han plutselig å komme med at han var egentlig intressert i bestevenninna mi først, og skjønte ikke at det kunne være sårende. Jeg kjener jeg bare blir så oppgitt og sint og forbannet egentlig. Jeg vet det ikke er verdt det men han bare klarer å irritere meg så mye. Han er som ett lite barn noen ganger, så lite selv reflektert at det er skummelt. Nå er han bare 21 år og da men det må da finnes grenser..
Jeg gikk opp til Fløyen med ei venninne i dag, var dødsliten og småkvalm på vei opp. Så kom vi til ei lita gressplen med en liten bakke som vi skulle bare løpe ned. Så klarer jeg å skli på gresset og gjørma midt i en søledam og datt rett på ryggen og det slo pusten ut av meg og jeg dunket hodet hardt i gressplenen. Så jeg ble veldig bløt nedover hele ryggen, og buksa, så vi kom oss hjem til slutt og jeg hoppet i dusjen for å få litt varme i meg. Hodet dunker fortsatt.
Så snakker jeg med barnefar så klarer han plutselig å komme med at han var egentlig intressert i bestevenninna mi først, og skjønte ikke at det kunne være sårende. Jeg kjener jeg bare blir så oppgitt og sint og forbannet egentlig. Jeg vet det ikke er verdt det men han bare klarer å irritere meg så mye. Han er som ett lite barn noen ganger, så lite selv reflektert at det er skummelt. Nå er han bare 21 år og da men det må da finnes grenser..
