Sint og skuffet! Lang.........

J

JeanetteB

Glad i forumet
Jeg og noen andre fra jobben, har vært på seminar i Oslo de to siste dagene.
I mens har de andre på jobb hatt planleggingsdager.
Så får jeg vite at plutselig vet alle på jobb at jeg er gravid!
Jeg har sagt det til de nærmeste, siden jeg har vært så mye dårlig.
Men tydeligvis er det ikke så mange man kan stole på for tiden!
For det første så går folk bak ryggen min og sladrer. Og så hadde jeg jo kjempe lyst å si det selv når jeg var blitt 12 uker på vei, da det var trygt liksom. De jeg måtte si det til på jobb, hadde lovet meg å ikke si det videre og skjønte jo godt at jeg ville si det selv.
Jeg blir veldig lei meg og skuffet, og akkurat nå har jeg ikke lyst tilbake på jobb! Vet at folk blir glad på mine vegne, men hva med hva jeg vil?  Etter å ha mistet før, så ville jeg jo ikke si noe for tidlig!
Vi bor på en liten plass og ryktene går kjempe fort her. Så nå må vi skynde oss og si det til de "viktigste" , så de får høre det fra oss, og ikke fra andre! Måtte bare få det ut! Takk [:D]
 
opplevde det samme sist da jeg var gravid[:@]at folk ikke kan respektere noe som er så viktig som dette[:@]man vil gjerne vente til den trygge perioden er i boks...og at man får fortalt det til de nermeste når man er klar for det[:@][:@][:@]unødvendig synes nå jeg...sånt vil man fortelle selv,når man er klar for det,ikke når andre føler for og slarve...særlig når du ikke var der og kunne snakke for deg selv[:'(][:@][&:]
 
Ja sant! Syntes det var veldig unødvendig! Har nesten lyst å bare skrike! Tenk å ta fra noen den gleden, og fortelle at du er gravid for første gang! nei vet ikke hva jeg skal si. Det ble en liten skår i gleden. Jeg bare sier det, visst jeg mister nå, så kommer jeg aldri til å snakke til de personene som har sladret igjen!
 
vet du hvem så sladret[:@]...det er det frekkeste,nestn ondskapsfullt...tenk om du var i den situasjonen der du ikke viste om du skulle beholde,så viste plutselig alle på "bygda"det...toppen av frekkhet
 
Har mine sterke mistanker. Og det var noen av de siste jeg hadde trodd ville si det. Det er folk jeg jobber tett med hver dag. Fra nå av er munnen min lukket, for alt som heter hemmligheter hvertfall. Neste gang skal jeg ikke  si noe før magen ikke kan skjules mer.
 
Fy faen, dette er det verste!!!
Hvis jeg hadde visst hvem det var, ville jeg konfrontert vedkommende med det, dette går jo bare ikke ann!!
 
Ja de skal nok få høre det! De har jo unger selv, så de burde jo skjønne at jeg ville si det selv og at jeg ville vente til det var helt "trygt" .
 
Dette skjedde med meg denne gangen og, kjempe kjipt er det!!

Vi sa det også til de nærmeste i familien, og til og med de, på siden til mannen min, spredde det rundt til alle andre! Vi hadde jo veldig lyst til å si dette til venner, kjente og slekt selv, ikke gøy at andre tar seg av den jobben for en..
 
skjedde meg også, jeg mistet etter uke 12 sist så ikke særlig stas.  Hadde igrunn regnet med det når jeg leverte sykmelding da, jobber på barneskole så en del skravlekjerringer ja [>:]
 
Toppen av frekkhet!!![:@]
Det hadde jeg sagt ganske tydelig ifra om!
Og desuten: de har vel taushetsplikt dem som alle andre?!!!
Det hadde jeg også sagt ganske klart ifra om!!! Så lenge det er kollegaer så har dem ikke lov og si det til andre! taushetsplikt gjelder kunder og andre ansatte!!
 
Sniker fra des...
Føler med deg..
Samme har skjedd her.
Mamma er lærer og slapp bomba på foreldremøte.
Hun var stolt og klarte ikke holde seg :(
Hun sa selvfølgelig ikke det til meg, og jeg fikk vite det da folk kom og gratulerte meg :(
Lei meg kan du si.
Forstår virkelig at du er det også!!
Klem klem
 
Skjønner godt at du er skuffet og lei deg. Når du forteller en så viktig ting så er det meningen at de som får vite det holder det for seg selv og heller er glad litt i stillhet på dine vegne frem til du selv sier det til resten av kollegaene dine. Hadde ville tatt meg en samtale med de det evt gjelder og sagt at det er rett og slett respektløst. Det er bare ikke sånn man gjør!! 
 
Ja jeg kommer nok til å gjøre det.
Hun ene har allerede kommet å sagt unnskyld da, hun tenkte seg ikke om sa hun...
Greit nok det, men når en ber om at den du forteller det til, ikke skal si noe, så forventer jeg faktisk at det blir holdt.
Noen av dem bryter jo faktisk taushetsplikten også, og det er jo hvertfall ikke bra!
Stakkars samboeren min ble gratulert av folk han aldri kunne tenke seg at kunne vite det. Han hadde nesten gledet seg enda mer en meg til å si det. Så stolt!
Men satser på at alt går bra nå, krysser hvertfall fingrene for det. Så kan jeg bli ferdig med denne saken.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp