Hermine er 8 dager i dag og vi har vært på sykehuset for å ta ultralyd av nyrene hennes pga. Feil på den høyre nyren. Det har vi visst om siden oul, men ultralyden i dag skulle gi svar på om høyre nyre mangler helt, eller om det er en delvis fungerende nyre der og hvilke tiltak som evt. Skulle gjøres videre.
Først blir hun undersøkt av en turnuslege som bruker iskald gele på ultralydapparatet, så hun hyler og vrir seg skikkelig, jeg må holde henne fast mens han holder på leeeeenge. Han blir mer og mer stressa, sier han ikke finner norn nyre og går og henter overlegen. Overlegen har i det minste vett nok til å bruke litt oppvarmet gele og litt mindre tid, men hun blir tydeligvis litt stresset hun også, for hun finner ingen nyre på høyre side. Jeg må til slutt si at det ikke er så rart fordi vi er der delvis for å finne ut om det er en nyre der eller ikke... Hun fortsetter å spørre om år dette var oppdaget, hvorfor de ikke følger det opp på Rikshospitalet, og hva de hadde sett på de tidligere ultralydene (3 ul på sykehuset i Tønsberg, og 3 på Rikshospitalet). Jeg måtte gjenfortelle så godt jeg kunne, men jeg er ikke akkurat noen lege, så det blir jo bare en oppsummering av det jeg har fått med meg. Jeg sa flere ganger at vi hele tiden har fått forespeilet at det kanskje ikke er noen nyre på høyre side, og at det ikke bekymrer oss så mye så lenge de kan se at den venstre nyren fungerer som den skal, men det kunne ikke overlegen si noe om, for han som hadde peil på babyer hadde ferie, turnuslegen sa når han undersøkte at han synes venstre nyre kanskje så litt rar ut... Enden på visa var at vi skal få innkalling til ny time når han som vet hvordan en baby bør se ut innvendig er tilbake fra ferie, de kunne ikke si når det var, så vi må bare vente...
Jeg var optimistisk før timen, men etter at vi kom hjem har tårene rent i ett. Det er sikkert ikke noe å bekymre seg for, vi ser jo at Hermine virker blid og fornøyd, spiser godt og tisser som hun skal. Jeg blir bare så sint og oppgitt over at de kan sette opp time til kontroll av en 8 dager gammel baby hos noen som ikke har kompetanse til å uttale seg om det de ser på skjermen ser normalt ut. Når de i tillegg ikke har noe som helst av medisinsk historikk tilgjengelig på oss, og ikke vet hva de skal se etter når vi kommer, og kommer med uttalelser som at venstre nyre ser litt rar ut (den har de hele tiden sagt at ser helt fin ut og gjør jobben den skal på ul når hun var inni magen), så vet jeg ikke hva jeg skal tro De burde være litt mer fintfølende på det når det kommer foreldre med et nyfødt barn til undersøkelse, man er tross alt i en veldig sårbar situasjon, med hormoner og følelser litt på bærtur.
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil at noen som faktisk kan det skal undersøke henne så fort som mulig, så jeg kan få ro i sjelen. Jeg vil ikke sitte og vente 3 uker på at en lege i Tønsberg som kanskje kan noe om babyer skal komme tilbake fra ferie, men hvor skal jeg henvende meg? Barsel i Tønsberg kan sikkert ikke gjøre så mye, med mindre de kan henvise oss til Rikshospitalet. Bør jeg ringe fastlegen, snakke med helsesøster, ringe Rikshospitalet selv, finne en spesialist privat? Hva gjør man liksom når man ikke føler det er så mye hjelp å få på sykehuset lokalt?
Dette ble kjempelangt, men måtte lufte litt bekymringer og frustrasjon nå
Føler jeg har taklet nyreproblemet ganske greit hele svangerskapet, men nå tror jeg alle følelsene kom på en gang. Kanskje det først er nå det ble virkelig at det er noe galt med den vakre lille jenta mi, og timen som liksom skulle berolige oss litt gjorde bare alt mye værre.
Først blir hun undersøkt av en turnuslege som bruker iskald gele på ultralydapparatet, så hun hyler og vrir seg skikkelig, jeg må holde henne fast mens han holder på leeeeenge. Han blir mer og mer stressa, sier han ikke finner norn nyre og går og henter overlegen. Overlegen har i det minste vett nok til å bruke litt oppvarmet gele og litt mindre tid, men hun blir tydeligvis litt stresset hun også, for hun finner ingen nyre på høyre side. Jeg må til slutt si at det ikke er så rart fordi vi er der delvis for å finne ut om det er en nyre der eller ikke... Hun fortsetter å spørre om år dette var oppdaget, hvorfor de ikke følger det opp på Rikshospitalet, og hva de hadde sett på de tidligere ultralydene (3 ul på sykehuset i Tønsberg, og 3 på Rikshospitalet). Jeg måtte gjenfortelle så godt jeg kunne, men jeg er ikke akkurat noen lege, så det blir jo bare en oppsummering av det jeg har fått med meg. Jeg sa flere ganger at vi hele tiden har fått forespeilet at det kanskje ikke er noen nyre på høyre side, og at det ikke bekymrer oss så mye så lenge de kan se at den venstre nyren fungerer som den skal, men det kunne ikke overlegen si noe om, for han som hadde peil på babyer hadde ferie, turnuslegen sa når han undersøkte at han synes venstre nyre kanskje så litt rar ut... Enden på visa var at vi skal få innkalling til ny time når han som vet hvordan en baby bør se ut innvendig er tilbake fra ferie, de kunne ikke si når det var, så vi må bare vente...
Jeg var optimistisk før timen, men etter at vi kom hjem har tårene rent i ett. Det er sikkert ikke noe å bekymre seg for, vi ser jo at Hermine virker blid og fornøyd, spiser godt og tisser som hun skal. Jeg blir bare så sint og oppgitt over at de kan sette opp time til kontroll av en 8 dager gammel baby hos noen som ikke har kompetanse til å uttale seg om det de ser på skjermen ser normalt ut. Når de i tillegg ikke har noe som helst av medisinsk historikk tilgjengelig på oss, og ikke vet hva de skal se etter når vi kommer, og kommer med uttalelser som at venstre nyre ser litt rar ut (den har de hele tiden sagt at ser helt fin ut og gjør jobben den skal på ul når hun var inni magen), så vet jeg ikke hva jeg skal tro De burde være litt mer fintfølende på det når det kommer foreldre med et nyfødt barn til undersøkelse, man er tross alt i en veldig sårbar situasjon, med hormoner og følelser litt på bærtur.
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil at noen som faktisk kan det skal undersøke henne så fort som mulig, så jeg kan få ro i sjelen. Jeg vil ikke sitte og vente 3 uker på at en lege i Tønsberg som kanskje kan noe om babyer skal komme tilbake fra ferie, men hvor skal jeg henvende meg? Barsel i Tønsberg kan sikkert ikke gjøre så mye, med mindre de kan henvise oss til Rikshospitalet. Bør jeg ringe fastlegen, snakke med helsesøster, ringe Rikshospitalet selv, finne en spesialist privat? Hva gjør man liksom når man ikke føler det er så mye hjelp å få på sykehuset lokalt?
Dette ble kjempelangt, men måtte lufte litt bekymringer og frustrasjon nå
Føler jeg har taklet nyreproblemet ganske greit hele svangerskapet, men nå tror jeg alle følelsene kom på en gang. Kanskje det først er nå det ble virkelig at det er noe galt med den vakre lille jenta mi, og timen som liksom skulle berolige oss litt gjorde bare alt mye værre.