SINT 5,5-åring!!

[Haffani]

Huff.
Vi har en ny 1.klassing i hus, som i mine øyne godt kunne ha modnet litt mer før skolesirkuset satte i gang. For sikkerhets skyld blir han SYKT SINNA når han er sliten, og etter en lang dag med både skole, SFO, gjerne kombinert med skogturer etc (som jo er gøy men kroppen blir sliten), og lekser - så skal det lite til å vippe ham av pinnen. I dag, for eksempel, så klikka han fullstendig ved middagsbordet fordi han ikke fikk lov til å ta enda mer salt på allerede ganske oversaltet mat. Han brå-skjøv sin egen tallerken bortover bordet så han veltet overende både min og sin egen tallerken samt to store glass med drikke. Jeg tok ham rett fra bordet og ned på badet. Etter mye om og men fikk han lov til å fullføre måltidet, men ikke ved bordet sammen med oss. Han fikk også beskjed om at han ikke får lov til å gå på fotballtrening i morgen (som han elsker), fordi det må komme noen konsekvenser. Forsøkte meg på linken mellom å oppføre seg som folk for å få lov til å være sammen med andre folk. Vet ikke om den er for tynn, jeg. Vi avsluttet kvelden som venner, men jeg fikk nå sagt mitt om hvordan man skal/ikke skal oppføre seg.

Det som er dritt, er jo at jeg vet at dette kommer til å skje igjen. Når han er sliten og trøtt, er det NULL impulskontroll. Hva gjør man?

 

[Veivalsa]

Huff.
Vi har en ny 1.klassing i hus, som i mine øyne godt kunne ha modnet litt mer før skolesirkuset satte i gang. For sikkerhets skyld blir han SYKT SINNA når han er sliten, og etter en lang dag med både skole, SFO, gjerne kombinert med skogturer etc (som jo er gøy men kroppen blir sliten), og lekser - så skal det lite til å vippe ham av pinnen. I dag, for eksempel, så klikka han fullstendig ved middagsbordet fordi han ikke fikk lov til å ta enda mer salt på allerede ganske oversaltet mat. Han brå-skjøv sin egen tallerken bortover bordet så han veltet overende både min og sin egen tallerken samt to store glass med drikke. Jeg tok ham rett fra bordet og ned på badet. Etter mye om og men fikk han lov til å fullføre måltidet, men ikke ved bordet sammen med oss. Han fikk også beskjed om at han ikke får lov til å gå på fotballtrening i morgen (som han elsker), fordi det må komme noen konsekvenser. Forsøkte meg på linken mellom å oppføre seg som folk for å få lov til å være sammen med andre folk. Vet ikke om den er for tynn, jeg. Vi avsluttet kvelden som venner, men jeg fikk nå sagt mitt om hvordan man skal/ikke skal oppføre seg.

Det som er dritt, er jo at jeg vet at dette kommer til å skje igjen. Når han er sliten og trøtt, er det NULL impulskontroll. Hva gjør man?

Vil egentlig bare på det varmeste anbefale bøkene til Hedvig montgomery. Hun har mange ulike bøker, for eksempel er en for 2-6 år eller fra 7-11/12(?) år. Masse fine tips for den tida dere er i akkurat nå, og om konflikthåndtering og konsekvenser.
Har fått mye hjelp der selv.
Og om du blir sintere enn du selv ønsker, så husk at det alltid hjelper å si unnskyld etterpå. Hvis barnet skal lære å si unnskyld og tenke over det han har gjort i ettertid, er den beste måten å se at dere også gjør det samme.

Hvis jeg bare skal si hva jeg tenker om situasjonen hjemme hos dere sånn raskt så tenker jeg at det ikke er rart han ble sint da han ikke fikk ta mer salt, men at det samtidig er deres oppgave som foreldre å sørge for at han ikke får i seg for mye salt og at man må sette noen grenser . Men det hjelper alltid å møte og akseptere barnets følelser før man setter grensene - det viser barnet at man forstår dem og det se ønsker, men at det ikke kan bli sånn. Det fører ofte til mer akspet for grensene.
En kunne sagt " ja, jeg skjønner at du vil ha mer salt, men det er ikke bra for deg, og du har allerede fått" eller når han blir sinna "jeg ser at du blir sint når du ikke får ta mer salt, det er helt greit, men det er dessverre sånn at det er farlig for kroppen med for mye salt"

Når han videre blir skikkelig sint og skyver maten vekk så glassene velter, tenker jeg han er der følelsesmessig at man kanskje ikke når helt inn til han. Det viktigste da, selv om man blir sint selv, er å nettopp ikke bli det, å forholde seg rolig og vente til han er rolig og det går an å snakke sammen. Det er ulikt hvordan barn roer seg ned, og dere kjenner han best og vet om det hjelper å sitte litt for seg selv eller sammen med dere i stillhet, eller noe helt annet. En naturlig konsekvens her, er at han må tørke opp, kanskje trenger han litt hjelp fra dere, men han er samtidig stor gutt og klarer det nok, da er han samtidig i en situasjon hvor dere kan rose han for å være flink til å tørke opp og det skaper en bedre stemning og anledning for å kunne snakke om det som egentlig skjedde . Også gå videre.
Det høres lett ut når man skriver, men ikke i praksis når man kjenner at man blir så irritert selv - jeg kjenner meg veldig igjen i det.
Det går også an å si til barnet at du også blir irritert når han søler drikke over hele bordet, men at det er greit at han blir sint. Likevel er det bedre å trampe i gulvet eller ta en sofapute å rope inn i den. Selv om han ikke er så liten lenger kan han fortsatt trenge veiledning på hvordan han kan håndtere følelsene når sinnet koker over tenker videre at det at han må sitte et annet sted å spise er å avvise ham og følelsene hans, og at han kunne ha spist sammen med dere og likevel reflektert over at han ble sint og at det kanskje ikke er så lurt å dytte maten sånn at alle glassene velter.

Det er ikke sikkert det her er rett måte for dere i det hele tatt, men jeg synes det fungerer selv, kanskje en helt Annen innfallsvinkel er rett for dere. Men om du kjenner at du trenger noen andre verktøy i hverdagen, så sjekk ut de bøkene. Det er veldig gode

 

[Kiiwi]

Her ville nok konsekvensen vært at han måtte tørke opp selv. Og så hadde han fått spise måltidet ved bordet. Hadde det skjedd igjen hadde han vært ferdig. Det jeg har funnet ut funker best er å holde seg rolig (lettere sagt enn gjort) og forklare hvorfor. Samt å anerkjenne barnets følelser som det nevnes over her. For han føles det sikkert som om verden raser sammen. Men han kan jo selvsagt ikke velte ting på bordet av den grunn, så han trenger å lære å få utløp for følelsene sine på en ordentlig måte.
For meg hjelper det å minne meg selv på hva den lille kroppen går gjennom på det stadiet man er i. For det er lett for at det koker litt når det står på. Da syns jeg det hjelper å lese/huske på at de gjør det jo ikke for å være slem, de har bare ikke lært sånn og sånn enda, mangler impulskontroll, skal lære ditt og jobber med datt f.eks.
Så å si til seg selv at de gjør det ikke med vilje/for å være slem hjelper i hvertfall meg til å klare å være litt mer tålmodig og forståelsesfull.


Jeg vil også slå et lite slag for at å droppe fotballtrening er en dum «straff».

Jeg er fotballtrener selv, og har vært det i en del år nå. En av de største utfordringene er unger som ikke dukker opp på trening. Jeg mener at det er en forpliktelse på lik linje med andre avtaler man gjør, og at man gjør sitt ytterste for å holde den avtalen. (Altså å dukke opp).

Man lager opplegg for x antall barn og når plutselig 3 er hjemme fordi været er dårlig, 2 er sliten, 1 fikk straff og 1 skal i besøk, så kan det fort bli ganske stusselig på trening for de som er der. For ikke å snakke om alt arbeidet trenerne legger ned.

 

[Zephyra]

Jeg syns du har fått flere gode råd over her. Vil bare tilføye at jeg er litt enig i at å nekte fotballtrening som straff kanskje er unødvendig, men det er egentlig fordi jeg mener det kommer litt for sent da. Men at dere kanskje derimot burde stå over fotballen fordi han er sliten? Samtidig hvis han virkelig elsker det så gir det nok en deilig påfyll av energi og mestringsglede også som kan gjøre humøret bedre. Kanskje du kan snakke med læreren angående leksemengden? Jeg syns det er altfor mye i første klasse, og det kan jo ta motet fra enhver.

En annen sak kan jo være å snakke med han når han er uthvilt og rolig om reaksjonen hans. Si at det er greit å bli sint og at du forstår han, men at det fortsatt ikke er akseptabelt å oppføre seg slik. Og at hvis han gjør det vil det få konsekvenser, som f eks ikke få dra på fotball. Da har han fått en advarsel og en motivasjon til å kontrollere seg, så må han bare lære et nytt reaksjonsmønster når han blir sint. Du kan prøve å snakke med han om han har noen andre forslag til hva han kan gjøre når han kjenner det koker, kanskje bare gå stille vekk fra bordet og være for seg selv for å puste litt? Her er det nok viktig å ikke lære seg til å f eks gå å slå i veggen, for hvis det innlærte reaksjonsmønsteret blir å slippe ut aggresjon ved vold vil det kunne straffe seg etterhvert som han blir eldre og sterkere. Kjenner mange som tar en tur rundt huset når det koker, mye forskjellig man kan gjøre.

En annen ting er at når han kommer hjem sliten, kanskje han skal ha en liten pause uten stimuli for å hente seg litt inn, det kan kanskje hjelpe på å roe seg litt før den berømte dråpen som får det til å renne over kommer
Lykke til uansett

 

[Ikke i bruk]

Huff, forstår godt at det ikke er lett. Høres ut som han er sliten av alt som er nytt. Skolesirkuset kan bli en brå overgang fra det man er vant til.
Hvordan gikk resten av uken?

 

[LilleUllsokk]

Vil egentlig bare på det varmeste anbefale bøkene til Hedvig montgomery. Hun har mange ulike bøker, for eksempel er en for 2-6 år eller fra 7-11/12(?) år. Masse fine tips for den tida dere er i akkurat nå, og om konflikthåndtering og konsekvenser.
Har fått mye hjelp der selv.
Og om du blir sintere enn du selv ønsker, så husk at det alltid hjelper å si unnskyld etterpå. Hvis barnet skal lære å si unnskyld og tenke over det han har gjort i ettertid, er den beste måten å se at dere også gjør det samme.

Hvis jeg bare skal si hva jeg tenker om situasjonen hjemme hos dere sånn raskt så tenker jeg at det ikke er rart han ble sint da han ikke fikk ta mer salt, men at det samtidig er deres oppgave som foreldre å sørge for at han ikke får i seg for mye salt og at man må sette noen grenser . Men det hjelper alltid å møte og akseptere barnets følelser før man setter grensene - det viser barnet at man forstår dem og det se ønsker, men at det ikke kan bli sånn. Det fører ofte til mer akspet for grensene.
En kunne sagt " ja, jeg skjønner at du vil ha mer salt, men det er ikke bra for deg, og du har allerede fått" eller når han blir sinna "jeg ser at du blir sint når du ikke får ta mer salt, det er helt greit, men det er dessverre sånn at det er farlig for kroppen med for mye salt"

Når han videre blir skikkelig sint og skyver maten vekk så glassene velter, tenker jeg han er der følelsesmessig at man kanskje ikke når helt inn til han. Det viktigste da, selv om man blir sint selv, er å nettopp ikke bli det, å forholde seg rolig og vente til han er rolig og det går an å snakke sammen. Det er ulikt hvordan barn roer seg ned, og dere kjenner han best og vet om det hjelper å sitte litt for seg selv eller sammen med dere i stillhet, eller noe helt annet. En naturlig konsekvens her, er at han må tørke opp, kanskje trenger han litt hjelp fra dere, men han er samtidig stor gutt og klarer det nok, da er han samtidig i en situasjon hvor dere kan rose han for å være flink til å tørke opp og det skaper en bedre stemning og anledning for å kunne snakke om det som egentlig skjedde . Også gå videre.
Det høres lett ut når man skriver, men ikke i praksis når man kjenner at man blir så irritert selv - jeg kjenner meg veldig igjen i det.
Det går også an å si til barnet at du også blir irritert når han søler drikke over hele bordet, men at det er greit at han blir sint. Likevel er det bedre å trampe i gulvet eller ta en sofapute å rope inn i den. Selv om han ikke er så liten lenger kan han fortsatt trenge veiledning på hvordan han kan håndtere følelsene når sinnet koker over tenker videre at det at han må sitte et annet sted å spise er å avvise ham og følelsene hans, og at han kunne ha spist sammen med dere og likevel reflektert over at han ble sint og at det kanskje ikke er så lurt å dytte maten sånn at alle glassene velter.

Det er ikke sikkert det her er rett måte for dere i det hele tatt, men jeg synes det fungerer selv, kanskje en helt Annen innfallsvinkel er rett for dere. Men om du kjenner at du trenger noen andre verktøy i hverdagen, så sjekk ut de bøkene. Det er veldig gode

Enig! Bøkene er veldig fine