Vi har en på snart tre år som er så sint hele tiden. Når han ikke er sint, så er han sur. Er selvfølgelig blid innimellom, men det sinnet tar på. Jeg orker ikke å ha han med på besøk eller få besøk lenger, pga sinnet. Sommerferien som jeg så fram til, er ikke koselig. Det nytter ikke å ta han med ut på noe, for han bare klikker uansett, og det er flaut. Uansett hva vi prøver på for å få slutt på skrikinga, så fungerer det ikke.
I tillegg krangler han og storebroren non stop. Det er fire år mellom de og de bare går ikke sammen. Storebror som egentlig er verdens snilleste og enkleste gutt, har begynt å bli så sint og stygg i munnen og jeg føler vi ikke takler dette lenger. Eller jeg takler det ikke. Vi vet liksom ikke hva vi skal gjøre eller si til unga, for ingenting funker. Hver dag er bare negativt og det blir bare verre.
Tok opp sinnet med hs på toårskontrollen, men fikk beskjed om at det var sååå normalt. Mulig det er det og at vi er for gamle rett og slett. Eller at vi hadde det for lettvint med førstemann og ikke var forberedt på hvor ille ting kunne være. Det tok lang tid å få til nr 2 og han ble til med IVF, så derfor ble det nesten 4 år mellom de. Vi var liksom ferdig med det verste og måtte begynne på nytt igjen. I hodet mitt skulle det bli som første gangen, men jammen gikk jeg på en smell der. Jeg vet at ting blir bedre om 1-2 år, når han skjønner mer, men det har vært så tunge år fram til nå og jeg hadde håpet på bedring snart. I stedet blir det bare verre virker det som.
Dette ble visst mye lengre og mye mer klagete enn det som var meningen. Måtte bare få ut litt frustrasjon.
Flere med veldig sinte 2-3 åringer hvor absolutt alt er en kamp?
I tillegg krangler han og storebroren non stop. Det er fire år mellom de og de bare går ikke sammen. Storebror som egentlig er verdens snilleste og enkleste gutt, har begynt å bli så sint og stygg i munnen og jeg føler vi ikke takler dette lenger. Eller jeg takler det ikke. Vi vet liksom ikke hva vi skal gjøre eller si til unga, for ingenting funker. Hver dag er bare negativt og det blir bare verre.
Tok opp sinnet med hs på toårskontrollen, men fikk beskjed om at det var sååå normalt. Mulig det er det og at vi er for gamle rett og slett. Eller at vi hadde det for lettvint med førstemann og ikke var forberedt på hvor ille ting kunne være. Det tok lang tid å få til nr 2 og han ble til med IVF, så derfor ble det nesten 4 år mellom de. Vi var liksom ferdig med det verste og måtte begynne på nytt igjen. I hodet mitt skulle det bli som første gangen, men jammen gikk jeg på en smell der. Jeg vet at ting blir bedre om 1-2 år, når han skjønner mer, men det har vært så tunge år fram til nå og jeg hadde håpet på bedring snart. I stedet blir det bare verre virker det som.
Dette ble visst mye lengre og mye mer klagete enn det som var meningen. Måtte bare få ut litt frustrasjon.
Flere med veldig sinte 2-3 åringer hvor absolutt alt er en kamp?
Han høres ut som en helt vanlig gutt i trassalderen. Blir så usikker på om det bare er det her.
Har spurt etter råd før og fikk ingen. 
Vet ikke om det funker helt enda, da, men planen min er liksom at han skal lære noen strategier for å regulere sitt eget sinne. Han har jo arva det temperamentet sitt fra et visst sted, og det er ikke fra faren 
