Sinna!

Iselin2

Iselin2

Forelsket i forumet
Jeg er litt frustrert her jeg sitter! Blir faktisk bare mer og mer sur!
Saken er den, at jeg er ikke sammen med barnefaren.
Men han har sagt at han vil vi skal bli sammen, og at han vil være der for meg gjennom svangerskapet, og for meg og babyen etter at den er kommet. Men jeg føler ikke noe for han og vil derfor ikke bli sammen med han. Syns det blir feil, å være sammen med noen bare for å være det liksom..
Meen, når han sier han vil være der for både meg og barn, så syns jeg han kan gjøre det også!
For nå har vi visst om babyen i elleve uker snart, og jeg har ikke fått EI melding eller noe om det går greit eller noe!![:@]
Han spør ikke om en jævla damn shitt!!! Ikke engang om når UL er..
Jeg blir skikkelig forbanna kjenner jeg!

Er det riktig av meg og bli sur, eller ?
 
Er veldig riktig av deg!!![:)]
 
Mannfolk i nøtteskall.. Men er det første barnet for han? Kan hende han ikke vet hvordan han skal oppføre seg i forhold til deg? Siden du ikke vil være med han. Mannfolk er litt rare dyr, vi må liksom veilede de gjennom alt innimellom :-P Har du spurt han om hvorfor han ikke tar kontakt? Håper han skjerper seg, hvis han har sagt han skal være der å hjelpe så bør han gjøre det.. Håper du får slappet av og kost deg masse i kveld og ikke er så sinna lenger =)
 
ORIGINAL: Pixiee

Mannfolk i nøtteskall.. Men er det første barnet for han? Kan hende han ikke vet hvordan han skal oppføre seg i forhold til deg? Siden du ikke vil være med han. Mannfolk er litt rare dyr, vi må liksom veilede de gjennom alt innimellom :-P Har du spurt han om hvorfor han ikke tar kontakt? Håper han skjerper seg, hvis han har sagt han skal være der å hjelpe så bør han gjøre det.. Håper du får slappet av og kost deg masse i kveld og ikke er så sinna lenger =)


Det er faktisk ikke godt for mannfolk vite hva en skal spørre om. Eller om det er noe å spørre om i det heletatt. Mannen min er en kjempegod pappa og nå under andre svangerskap spør han mer og er mer interessert. Sist svangerskap visste han jo ingen ting. Det er nok vanskelig for de å forholde seg til noe så lite inni en annens kropp. Det er jo uvirkelig selv for meg til tider! [;)] Og vi vet jo virkelig ikke mye vi heller før vi setter oss ned og leser bøker og chatter på babyverden. Så det hadde nok ikke bekymret meg veldig. Fortell han heller det du vil dele. Vis han bilder av hvor stor babyen er nå etc. Selv om de tenker mer på når babyen først er født, er det fint for dem å snakke om det som skjer når uansett for å forberede seg litt til det "uforberedelige". Også må man jo snakke mye om ansvarsfordeling, forventninger til den andre i forholdet (eller ikke-forholdet) etc. Alt man har snakket om og avklart på forhånd gjør det 1000ganger lettere når babyen er født og man kanskje ikke har mye overskudd til å forklare eller snakke sammen om alt mulig (selv om det er noe vi kan forberede oss på som damer at vi må ta hensyn til mannfolka i den tida også -de er ofte VELDIG usikre, og kan føle seg fremmedgjort overfor sitt eget barn om en ikke oppmuntrer de og viser de det de lurer på).

Uansett: Vær ærlig med han om hva du føler. Og om dere ikke blir sammen igjen, kan det jo likevel gå an å bo sammen som venner og dele på det praktiske, eller iallefall bo i nærheten av hverandre slik at han kan få lov å være en god pappa for barnet sitt. Det er jo like mye hans barn..Og det er dessverre ikke alle kommende fedre som gidder å ta ansvar, så det er jo noe å være takknemlig for,-enda mer på barnets vegne enn dine egne forsåvidt [;)]

Lykke til!!
 
ORIGINAL: Alive and kicking

ORIGINAL: Pixiee

Mannfolk i nøtteskall.. Men er det første barnet for han? Kan hende han ikke vet hvordan han skal oppføre seg i forhold til deg? Siden du ikke vil være med han. Mannfolk er litt rare dyr, vi må liksom veilede de gjennom alt innimellom :-P Har du spurt han om hvorfor han ikke tar kontakt? Håper han skjerper seg, hvis han har sagt han skal være der å hjelpe så bør han gjøre det.. Håper du får slappet av og kost deg masse i kveld og ikke er så sinna lenger =)


Det er faktisk ikke godt for mannfolk vite hva en skal spørre om. Eller om det er noe å spørre om i det heletatt. Mannen min er en kjempegod pappa og nå under andre svangerskap spør han mer og er mer interessert. Sist svangerskap visste han jo ingen ting. Det er nok vanskelig for de å forholde seg til noe så lite inni en annens kropp. Det er jo uvirkelig selv for meg til tider! [;)] Og vi vet jo virkelig ikke mye vi heller før vi setter oss ned og leser bøker og chatter på babyverden. Så det hadde nok ikke bekymret meg veldig. Fortell han heller det du vil dele. Vis han bilder av hvor stor babyen er nå etc. Selv om de tenker mer på når babyen først er født, er det fint for dem å snakke om det som skjer når uansett for å forberede seg litt til det "uforberedelige". Også må man jo snakke mye om ansvarsfordeling, forventninger til den andre i forholdet (eller ikke-forholdet) etc. Alt man har snakket om og avklart på forhånd gjør det 1000ganger lettere når babyen er født og man kanskje ikke har mye overskudd til å forklare eller snakke sammen om alt mulig (selv om det er noe vi kan forberede oss på som damer at vi må ta hensyn til mannfolka i den tida også -de er ofte VELDIG usikre, og kan føle seg fremmedgjort overfor sitt eget barn om en ikke oppmuntrer de og viser de det de lurer på).

Uansett: Vær ærlig med han om hva du føler. Og om dere ikke blir sammen igjen, kan det jo likevel gå an å bo sammen som venner og dele på det praktiske, eller iallefall bo i nærheten av hverandre slik at han kan få lov å være en god pappa for barnet sitt. Det er jo like mye hans barn..Og det er dessverre ikke alle kommende fedre som gidder å ta ansvar, så det er jo noe å være takknemlig for,-enda mer på barnets vegne enn dine egne forsåvidt [;)]

Lykke til!!



Ja, men jeg sender melding til han etter hver eneste legetime og jordmortime, og forteller om hva di sa og hvordan babyen har det, men det eneste jeg får til svar er liksom sånne likegyldige svar.. Som for eksempel, "det er bra" og ikke noe mer. Og hver gang jeg treffer han, sier han ikke ett eneste ord.. Akkurat som om han bare gjemmer det vekk litt.. Og når jeg spør om hva han føler om det, får jeg til svar at alle kompisene syns det er tøft. Aldri hva han føler, og det er det som irriterer meg, for hvis han virkelig vil at vi skal bli sammen igjen, så syns jeg i det minste han kan ta initiativ til å sende ei lita melding.. Og om han vil ta del i babyen, så syns jeg han kan svare litt mer intressert på en måte..
Nei off, jeg virker veldig negativ her jeg sitter nå, men det er noe som gnager på meg dette her.. Og uansett hva jeg gjør hjelper det liksom ikke.. Syns det burde ha sunket litt inn nå, etter at vi har visst det i nesten tre mnd..

Takk for svar forresten![:D] Det setter jeg pris på!![:)]
 
ORIGINAL: *BekkiBjarnoll*

Er veldig riktig av deg!!![:)]
 
mannfolk asså...

godt mulig at han tenker på deg- men ikkje alltid at dei er så flinke til å vise eller si ka dei meiner og føler...

du burde kanskje bare ta kontakt med han å høre ka han virkelig meiner...

for det henge jo ikkje sammen at han vil ha kontakt- og så tar ikkje han kontakt i det heile....

kanskje venter han på å høre fra deg?:p

uansett, dokke må sikkert få litt bedre kommunikasjon viss det skal funke tror eg:)
 
ORIGINAL: *BekkiBjarnoll*

Er veldig riktig av deg!!![:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp