Sikkert dumt å tenke på vekta under graviditet...

[Symaskin]

Men jeg tenker allikevel.
Jeg har noen kilo til overs. Jeg hadde trivdes med 5-7 kg mindre selv om jeg er ganske normalvektig nå også. Det er bare at hadde jeg veid litt mindre, så hadde mannen blitt mer fornøyd (ja, han kommenterer dessverre flere ganger per år a-la "Du bør begynne å trene, trene opp magen" osv). Han vet jeg blir lei meg da jeg sier ifra at jeg ikke liker slike kommentarer. De fører ikke til noe annet enn usikkerhet osv.
Så selv om ønske om mindre vekt ikke kommer helt innenfra, så ønsker jeg faktisk å se litt mer smashing ut for mannen også.

Så til saken.
I forrige svangerskap kom jeg tilbake til før-graviditet-vekta før babyen var 3 mnd. Uten å gjøre noe som helst.

Nå vurderer jeg å satse på å gå et par kilo ned i vekt i det første trimesteret og prøve å ikke legge på meg mer enn normalt gjennom hele svangerskap. På den måten blir sluttvekta noen mnd. etter fødselen lavere enn nå.

Er dette så galt?

170 cm
64 kg

 

[Happymomy]

Men jeg tenker allikevel.
Jeg har noen kilo til overs. Jeg hadde trivdes med 5-7 kg mindre selv om jeg er ganske normalvektig nå også. Det er bare at hadde jeg veid litt mindre, så hadde mannen blitt mer fornøyd (ja, han kommenterer dessverre flere ganger per år a-la "Du bør begynne å trene, trene opp magen" osv). Han vet jeg blir lei meg da jeg sier ifra at jeg ikke liker slike kommentarer. De fører ikke til noe annet enn usikkerhet osv.
Så selv om ønske om mindre vekt ikke kommer helt innenfra, så ønsker jeg faktisk å se litt mer smashing ut for mannen også.

Så til saken.
I forrige svangerskap kom jeg tilbake til før-graviditet-vekta før babyen var 3 mnd. Uten å gjøre noe som helst.

Nå vurderer jeg å satse på å gå et par kilo ned i vekt i det første trimesteret og prøve å ikke legge på meg mer enn normalt gjennom hele svangerskap. På den måten blir sluttvekta noen mnd. etter fødselen lavere enn nå.

Er dette så galt?

170 cm
64 kg

Hovedregelen er at man ikke skal slanke seg under graviditet. Har du tenkt på hvordan du skal gjøre det? Fordi du skal få i deg all næringsstoffer kroppen trenger under graviditet. Men som du sier er det mulig å passe på vekta og prøve å ikke gå opp veldig mye.
Jeg selv har ikke erfaring med graviditet i 2. Og 3. trimester men pleier å gå ned i de første månedene fordi jeg begynner å spise bare sunt.

 

[Elisabethh]

Men jeg tenker allikevel.
Jeg har noen kilo til overs. Jeg hadde trivdes med 5-7 kg mindre selv om jeg er ganske normalvektig nå også. Det er bare at hadde jeg veid litt mindre, så hadde mannen blitt mer fornøyd (ja, han kommenterer dessverre flere ganger per år a-la "Du bør begynne å trene, trene opp magen" osv). Han vet jeg blir lei meg da jeg sier ifra at jeg ikke liker slike kommentarer. De fører ikke til noe annet enn usikkerhet osv.
Så selv om ønske om mindre vekt ikke kommer helt innenfra, så ønsker jeg faktisk å se litt mer smashing ut for mannen også.

Så til saken.
I forrige svangerskap kom jeg tilbake til før-graviditet-vekta før babyen var 3 mnd. Uten å gjøre noe som helst.

Nå vurderer jeg å satse på å gå et par kilo ned i vekt i det første trimesteret og prøve å ikke legge på meg mer enn normalt gjennom hele svangerskap. På den måten blir sluttvekta noen mnd. etter fødselen lavere enn nå.

Er dette så galt?

170 cm
64 kg

Vet du hva? Jeg kjenner jeg har lyst til å gråte når jeg leser dette. Du skriver «hadde jeg veid litt mindre, så hadde mannen blitt mer fornøyd», og at han kommenterer vekta di. Han høres ikke akkurat støttende ut. Du sier jo selv du blir usikker av kommentarene hans. Om han sier noe sånt til deg mens du er gravid, så be han ryke og reise! Man sier ikke sånt uansett til partneren sin. I et forhold skal man støtte hverandre. Og i en graviditet skal man ikke gå inn for å gå ned i vekt. Man kan gå ned i vekt pga bedre kosthold eller at man er kvalm og sliter med å få i seg mat. Men man går ikke inn for å slanke seg. Du skriver også hvor høy du er og hvor mye du veier, og jeg syns ikke det høres ut som du har veldig mange kg for mye. Jeg veier mer enn deg, og er en cm kortere. Men jeg har mye muskler, og det har jo en innvirkning på vekta.
Jeg råder deg til å spise sunt, ikke slanke deg. Det er klart at man kan unngå å gå opp masse, er mange som benker seg i sofaen med is, potetgull og annet usunt når de er gravid. Så spis heller sunn mat, hold deg i bevegelse, og prøv å like deg selv litt. Den mannen din skulle jeg likt å fått en alvorsprat med! Makan! Sånn behandler man bare ikke kjæresten sin!

 

[Symaskin]

Vet du hva? Jeg kjenner jeg har lyst til å gråte når jeg leser dette. Du skriver «hadde jeg veid litt mindre, så hadde mannen blitt mer fornøyd», og at han kommenterer vekta di. Han høres ikke akkurat støttende ut. Du sier jo selv du blir usikker av kommentarene hans. Om han sier noe sånt til deg mens du er gravid, så be han ryke og reise! Man sier ikke sånt uansett til partneren sin. I et forhold skal man støtte hverandre. Og i en graviditet skal man ikke gå inn for å gå ned i vekt. Man kan gå ned i vekt pga bedre kosthold eller at man er kvalm og sliter med å få i seg mat. Men man går ikke inn for å slanke seg. Du skriver også hvor høy du er og hvor mye du veier, og jeg syns ikke det høres ut som du har veldig mange kg for mye. Jeg veier mer enn deg, og er en cm kortere. Men jeg har mye muskler, og det har jo en innvirkning på vekta.
Jeg råder deg til å spise sunt, ikke slanke deg. Det er klart at man kan unngå å gå opp masse, er mange som benker seg i sofaen med is, potetgull og annet usunt når de er gravid. Så spis heller sunn mat, hold deg i bevegelse, og prøv å like deg selv litt. Den mannen din skulle jeg likt å fått en alvorsprat med! Makan! Sånn behandler man bare ikke kjæresten sin!

Enig i alt du skriver. Men det er en slik mann jeg valgte meg Det rareste er at han har aldri sett meg slankere, jeg veier akkurat like mye som da vi møtes. Så han fikk det han tok

 

[Ikke i bruk lenger]

Men jeg tenker allikevel.
Jeg har noen kilo til overs. Jeg hadde trivdes med 5-7 kg mindre selv om jeg er ganske normalvektig nå også. Det er bare at hadde jeg veid litt mindre, så hadde mannen blitt mer fornøyd (ja, han kommenterer dessverre flere ganger per år a-la "Du bør begynne å trene, trene opp magen" osv). Han vet jeg blir lei meg da jeg sier ifra at jeg ikke liker slike kommentarer. De fører ikke til noe annet enn usikkerhet osv.
Så selv om ønske om mindre vekt ikke kommer helt innenfra, så ønsker jeg faktisk å se litt mer smashing ut for mannen også.

Så til saken.
I forrige svangerskap kom jeg tilbake til før-graviditet-vekta før babyen var 3 mnd. Uten å gjøre noe som helst.

Nå vurderer jeg å satse på å gå et par kilo ned i vekt i det første trimesteret og prøve å ikke legge på meg mer enn normalt gjennom hele svangerskap. På den måten blir sluttvekta noen mnd. etter fødselen lavere enn nå.

Er dette så galt?

170 cm
64 kg

Kort svar: Ja, det er så ille. Mannen din kunne jeg vridd opp og brukt som vaskefille. Har selv slitt med spiseforstyrrelser i femten år (frisk nå) og kan fortelle at sånne små stikk er akkurat det som skal til for å dytte noen inn i et årelangt helvete. Håper inderlig du gjør alt du kan for å få ham til å slutte nå i stedet for å bli med på å gjøre familien enda mer kroppsfiksering. Barn plukker opp slike ting lett som bare det.

Så over til hvorfor du ikke burde ha slanke deg under graviditeten selv om du hadde hatt noen kilo ekstra, noe du ikke har:
Når du slanker deg og går ned i vekt slipper kroppen ut alt av miljøgifter som ligger i fettlagrene i kroppen. Det er stoffer som voksende fostre og nyfødte som ammes absolutt ikke bør få i seg, derav rådet om å avstå fra slanking under graviditet og amming.

 

[Elisabethh]

Enig i alt du skriver. Men det er en slik mann jeg valgte meg Det rareste er at han har aldri sett meg slankere, jeg veier akkurat like mye som da vi møtes. Så han fikk det han tok

Har han så perfekt kropp da? Hvorfor denne kroppsfokuseringen? Du sier han aldri har sett deg slankere, og hvorfor mener han da du burde ta av noen kg? Du burde ikke finne deg i å bli rakka ned på bare fordi det er sånn han alltid har vært eller fordi du kan se deg enig med han at du kanskje hadde vært perfekt om du tok av noen få kg. Hva da når du har tatt av de kiloene han ønsker du skal ta av, er han fornøyd da? Og hvem av dere bør helst være fornøyd med din kropp? Kan det være deg? Jeg mener det, at det er du som skal trives med din kropp. Si ifra at du ikke vil bli behandla sånn! Si ifra at du blir såra og får negative tanker om egen kropp som ikke er bra. Og viktigste er at barna deres ikke skal tro at kroppen må se sånn og sånn ut for at de skal være godtatt. Barn plukker opp alt vi voksne sier. Om han ikke bedrer seg, så håper faktisk du velger deg bort fra han, for du kan umulig ha det godt i dette forholdet og med deg selv.

 

[Arielle_]

Ser svarene du får ikke var helt det du var ute etter kanskje.
Skal ikke komme med enda en lekse,du angrer sikkert på tråden allerede... men jeg håper du legger fra deg disse tankene for deg selv og babyen din du er perfekt som du er,det burde mannen din være den første til å si.. ikke en fremmed på et forum! Ta vare på deg selv å babyen din,spis det du vil og sunt du er god nok som du er!

(Sparker mentalt mannen din herfra til månen,bare for å ha sagt det liksom)

 

[linegj]

Men jeg tenker allikevel.
Jeg har noen kilo til overs. Jeg hadde trivdes med 5-7 kg mindre selv om jeg er ganske normalvektig nå også. Det er bare at hadde jeg veid litt mindre, så hadde mannen blitt mer fornøyd (ja, han kommenterer dessverre flere ganger per år a-la "Du bør begynne å trene, trene opp magen" osv). Han vet jeg blir lei meg da jeg sier ifra at jeg ikke liker slike kommentarer. De fører ikke til noe annet enn usikkerhet osv.
Så selv om ønske om mindre vekt ikke kommer helt innenfra, så ønsker jeg faktisk å se litt mer smashing ut for mannen også.

Så til saken.
I forrige svangerskap kom jeg tilbake til før-graviditet-vekta før babyen var 3 mnd. Uten å gjøre noe som helst.

Nå vurderer jeg å satse på å gå et par kilo ned i vekt i det første trimesteret og prøve å ikke legge på meg mer enn normalt gjennom hele svangerskap. På den måten blir sluttvekta noen mnd. etter fødselen lavere enn nå.

Er dette så galt?

170 cm
64 kg

For det første, så hørtes ikke mannen din så veldig snill ut som slenger ut slike kommentarer, og jeg mener at man aldri skal endre seg selv pga hva noen andre sier.

Når det er sagt, dersom du selv ønsker å endre kosthold og røre deg mer, som er positivt for både graviditet og seg selv, så er det ikke farlig om du går ned noen kg under graviditeten. Jeg tror det man advarer mot er kurer, dietter og andre quick fixes.

Jeg har noen kg for mye, og har gått opp en del i sommer fordi jeg har gidd helt blanke i alt og bare hatt ferie, så jeg har skjerpet inn rutinene og kuttet litt av det usunne, og venter med godteri til helg. Så hvis jeg går ned et par kilo nå, er det ikke farlig for hverken meg eller spira

 

[Moniq]

Jeg er 174 og 74 kg, jeg slanker meg ikke nå som jeg er gravid, men sørger for å ikke spise mer enn jeg trenger. Selv om jeg til tider bare vil spise og spise! også når været er litt bedre skal jeg ta å holde meg i aktivitet igjen
Du burde nok ikke gå inn for å slanke deg, men holde deg i bevegelse og kun spise det du skal

 

[Symaskin]

Ser svarene du får ikke var helt det du var ute etter kanskje.
Skal ikke komme med enda en lekse,du angrer sikkert på tråden allerede... men jeg håper du legger fra deg disse tankene for deg selv og babyen din du er perfekt som du er,det burde mannen din være den første til å si.. ikke en fremmed på et forum! Ta vare på deg selv å babyen din,spis det du vil og sunt du er god nok som du er!

(Sparker mentalt mannen din herfra til månen,bare for å ha sagt det liksom)

Svarene er skrevet på en veldig varsom måte, uten å angripe mannen min. Så det er godt å få lest slike svar.

 

[Elisabethh]

Svarene er skrevet på en veldig varsom måte, uten å angripe mannen min. Så det er godt å få lest slike svar.

Håper du tar en prat med han, vet ikke helt om han skjønner at han sårer deg. Er han grei sånn ellers? Og dere har det bra sammen sånn bortsett fra dette?

 

[Babytanker]

Men jeg tenker allikevel.
Jeg har noen kilo til overs. Jeg hadde trivdes med 5-7 kg mindre selv om jeg er ganske normalvektig nå også. Det er bare at hadde jeg veid litt mindre, så hadde mannen blitt mer fornøyd (ja, han kommenterer dessverre flere ganger per år a-la "Du bør begynne å trene, trene opp magen" osv). Han vet jeg blir lei meg da jeg sier ifra at jeg ikke liker slike kommentarer. De fører ikke til noe annet enn usikkerhet osv.
Så selv om ønske om mindre vekt ikke kommer helt innenfra, så ønsker jeg faktisk å se litt mer smashing ut for mannen også.

Så til saken.
I forrige svangerskap kom jeg tilbake til før-graviditet-vekta før babyen var 3 mnd. Uten å gjøre noe som helst.

Nå vurderer jeg å satse på å gå et par kilo ned i vekt i det første trimesteret og prøve å ikke legge på meg mer enn normalt gjennom hele svangerskap. På den måten blir sluttvekta noen mnd. etter fødselen lavere enn nå.

Er dette så galt?

170 cm
64 kg

Nei FY SKAM til gubben din!!!
Du er klar over at du har en BMI på 22, som er langt innenfor normalvekt. Faktisk ganske perfekt vekt til din høyde.

Dersom du føler for å gjøre en endring, så er det kanskje ikke vekten som bør endres noe.

Anten må du ta et oppgjør med mannen din sine holdninger. Eller så kan du f.eks. prøve å trene litt lett styrke for å stramme opp evt. slappe områder.

Og som kostholdsveileder, ville jeg aldri anbefalt deg å bevisst slanke deg i svangerskapet! Men hadde BMI vært på overvekt kunne vi vurdert en lett vektnedgang.

 

[verpesyk]

Men jeg tenker allikevel.
Jeg har noen kilo til overs. Jeg hadde trivdes med 5-7 kg mindre selv om jeg er ganske normalvektig nå også. Det er bare at hadde jeg veid litt mindre, så hadde mannen blitt mer fornøyd (ja, han kommenterer dessverre flere ganger per år a-la "Du bør begynne å trene, trene opp magen" osv). Han vet jeg blir lei meg da jeg sier ifra at jeg ikke liker slike kommentarer. De fører ikke til noe annet enn usikkerhet osv.
Så selv om ønske om mindre vekt ikke kommer helt innenfra, så ønsker jeg faktisk å se litt mer smashing ut for mannen også.

Så til saken.
I forrige svangerskap kom jeg tilbake til før-graviditet-vekta før babyen var 3 mnd. Uten å gjøre noe som helst.

Nå vurderer jeg å satse på å gå et par kilo ned i vekt i det første trimesteret og prøve å ikke legge på meg mer enn normalt gjennom hele svangerskap. På den måten blir sluttvekta noen mnd. etter fødselen lavere enn nå.

Er dette så galt?

170 cm
64 kg

Herligland!!! Blir så lei meg av å lese dette. Kunne virkelig drømt om å være 170cm/64kg selv! Det er da helt perfekt!!! Er han helt Magic Mike XXL selv, eller siden han tror han kan rakke ned på utseende???? Klart kroppen endres med at magen ikke nødvendigvis blir helt som før man fikk barn, men herligland!

 

[markrete]

Samme høyde og samme vekt her, og jeg syns mannen din er tullete om han sier slikt. Kos deg under graviditeten og tenk i hvertfall ikke på at du trenger å gå ned noe ! Trening etter fødsel er bare fint og sunt, men da ikke for å gjøre noen andre enn din egen kropp og deg selv fornøyd

 

[Nebula]

Jeg er 165 cm og 55 kg. Etter flere år med spiseforstyrrelser og vekt ned i 43 kg, så omfavner vi litt ekstra fett her i huset [emoji1] mannen kan klype meg litt i siden og si at jeg har blitt så fin og tjukk, og så ler vi, og synes ekstra vekt er en fin ting [emoji4] så jeg gleder meg stort over vektoppgangen i graviditeten, og mannen gleder seg over at jeg snart blir den med størst mage [emoji4][emoji1] så tro meg, sykelig tynn er mindre kledelig enn litt ekstra. Former foran knokler [emoji108][emoji4]

 

[Arielle_]

Jeg er 165 cm og 55 kg. Etter flere år med spiseforstyrrelser og vekt ned i 43 kg, så omfavner vi litt ekstra fett her i huset [emoji1] mannen kan klype meg litt i siden og si at jeg har blitt så fin og tjukk, og så ler vi, og synes ekstra vekt er en fin ting [emoji4] så jeg gleder meg stort over vektoppgangen i graviditeten, og mannen gleder seg over at jeg snart blir den med størst mage [emoji4][emoji1] så tro meg, sykelig tynn er mindre kledelig enn litt ekstra. Former foran knokler [emoji108][emoji4]

For en nydelig historie så bra du er frisk og ser på ting sånn du er sterk!

 

[Elisabethh]

Jeg er 165 cm og 55 kg. Etter flere år med spiseforstyrrelser og vekt ned i 43 kg, så omfavner vi litt ekstra fett her i huset [emoji1] mannen kan klype meg litt i siden og si at jeg har blitt så fin og tjukk, og så ler vi, og synes ekstra vekt er en fin ting [emoji4] så jeg gleder meg stort over vektoppgangen i graviditeten, og mannen gleder seg over at jeg snart blir den med størst mage [emoji4][emoji1] så tro meg, sykelig tynn er mindre kledelig enn litt ekstra. Former foran knokler [emoji108][emoji4]

Så fantastisk mannen din er da! Sånn skal det jo være. Han støtter deg jo! Og så bra du har fått riktig fokus på kropp igjen. Høres bra ut! Du høres frisk ut! [emoji4]

 

[Nebula]

Så fantastisk mannen din er da! Sånn skal det jo være. Han støtter deg jo! Og så bra du har fått riktig fokus på kropp igjen. Høres bra ut! Du høres frisk ut! [emoji4]

Vi kan være uenige om mye, men på de viktige tingene er han helt fantastisk [emoji4] han skal forresten ha æren for å ha dette meg opp også. Ikke bare har han støttet meg, men han er utdannet kokk, og sørget for at jeg fikk i meg det jeg trengte, og passer på at jeg spiste nok. Hvis jeg så jeg ville ha 2 brødskiver til kvelds, så fikk jeg 3, toppet med egg, bacon og pytt i panne, og salat ved siden av [emoji1] nå er det han som er ute i jobb hver dag, så jeg står for middagen, men jeg har sakte men sikkert lært å like å lage mat, og ikke bare lage mat til ungene [emoji28]

 

[Igloo]

Jeg er 165 cm og 55 kg. Etter flere år med spiseforstyrrelser og vekt ned i 43 kg, så omfavner vi litt ekstra fett her i huset [emoji1] mannen kan klype meg litt i siden og si at jeg har blitt så fin og tjukk, og så ler vi, og synes ekstra vekt er en fin ting [emoji4] så jeg gleder meg stort over vektoppgangen i graviditeten, og mannen gleder seg over at jeg snart blir den med størst mage [emoji4][emoji1] så tro meg, sykelig tynn er mindre kledelig enn litt ekstra. Former foran knokler [emoji108][emoji4]

Haha samme med mannen min.

Har ikke hatt spiseforstyrrelse selv, men moren min har hatt det siden hun fikk broren min. Hun likte ikke hvordan hun så ut etter fødselen og begynte å sulte seg selv, og nesten 40 år senere sliter hun fremdeles. Hun var nede i 35/40 kilo for noen få år siden igjen. Derfor jobber jeg hardt med selvbildet mitt under og etter svangerskapet. Noen kilo ekstra i en periode av livet skal ikke ødelegge så mye.

 

[Nebula]

Helt enig og sånn jeg er nå, så har jeg langt mer energi til ting enn jeg hadde før.

Haha samme med mannen min.

Har ikke hatt spiseforstyrrelse selv, men moren min har hatt det siden hun fikk broren min. Hun likte ikke hvordan hun så ut etter fødselen og begynte å sulte seg selv, og nesten 40 år senere sliter hun fremdeles. Hun var nede i 35/40 kilo for noen få år siden igjen. Derfor jobber jeg hardt med selvbildet mitt under og etter svangerskapet. Noen kilo ekstra i en periode av livet skal ikke ødelegge så mye.