uff for en dag det har vært i dag!
var i dåp og jeg var fadder, var bare så vidt vi rakk det hele og sambo kjørte dobbelt så fort enn farsgrensen..skummelt[&:]
men over til "hendelsen":
vi gikk fra selskapet og mot bilen, sambo måtte snu for å hente noe så jeg sto alene med vognen hvor lillebror lå og slappet av våken og vesla løp litt rundt meg..plutselig ser jeg at hun ler og løper fra meg..oki tenker jeg, nå leker hun at jeg skal løpe og ta henne. Jeg roper at hun må komme tilbake, men hun løper lenger og lenger unna, så vekk fra plassen vi sto på og nedover mot en vei som er veldig trafikert..hun stopper ikke uansett hva jeg roper og jeg må løpe etter henne i penskoene mine. Vognen med lillebror måtte jo bare bli igjen alene og jeg løp alt jeg kunne for å nå henne igjen for hun løp uten stans. Da jeg fikk tak i henne hørte jeg at hun syns det var utrolig morsomt, men gurimalla så skremt jeg var!
Så hva ville dere gjort? jeg er ikke vant med at vesla løper fra oss, er første gang det skjer[>:] Jeg sa i fra at jeg var redd og ikke ville miste henne(mtp at hun har mareritt om å miste meg), og at jeg blir sint når jeg roper stopp og hun ikke hører.
Hun smilte hele tiden mens jeg sa alt sammen..noen gode tips? syns dette er en fæl lek jeg, særlig når jeg har to barn å holde styr på!
var i dåp og jeg var fadder, var bare så vidt vi rakk det hele og sambo kjørte dobbelt så fort enn farsgrensen..skummelt[&:]
men over til "hendelsen":
vi gikk fra selskapet og mot bilen, sambo måtte snu for å hente noe så jeg sto alene med vognen hvor lillebror lå og slappet av våken og vesla løp litt rundt meg..plutselig ser jeg at hun ler og løper fra meg..oki tenker jeg, nå leker hun at jeg skal løpe og ta henne. Jeg roper at hun må komme tilbake, men hun løper lenger og lenger unna, så vekk fra plassen vi sto på og nedover mot en vei som er veldig trafikert..hun stopper ikke uansett hva jeg roper og jeg må løpe etter henne i penskoene mine. Vognen med lillebror måtte jo bare bli igjen alene og jeg løp alt jeg kunne for å nå henne igjen for hun løp uten stans. Da jeg fikk tak i henne hørte jeg at hun syns det var utrolig morsomt, men gurimalla så skremt jeg var!
Så hva ville dere gjort? jeg er ikke vant med at vesla løper fra oss, er første gang det skjer[>:] Jeg sa i fra at jeg var redd og ikke ville miste henne(mtp at hun har mareritt om å miste meg), og at jeg blir sint når jeg roper stopp og hun ikke hører.
Hun smilte hele tiden mens jeg sa alt sammen..noen gode tips? syns dette er en fæl lek jeg, særlig når jeg har to barn å holde styr på!