Har en datter i 1. klasse, som går 60% på sfo. Vi har i utgangspunktet ikke behov for morgensfo utenom mandagene (hun har sfo mand, onsd og fred). Det har vært en kamp fra dag 1 med sfo, sier det er kjedelig, har ingen å være med osv. Hovedutfordringen er nok at bestevenn fra bhg ikke går på sfo, da moren er hjemmeværende. Og da har hun låst seg på at hun heller ikke vil. På mandagene er vi også avhengig av morgensfo da både jeg og faren må tidlig på jobb, men det skal hun ihvertfall ikke, og faren har ofte kommet sent på jobb fordi hun stritter i mot. Hun er en veldig bestemt jente som fort kan låse seg helt om hun først har bestemt seg for noe. Vi klarer ikke helt å få ut av henne om det er noe som har skjedd, men i helgen sa hun at "ingen liker meg". Hun kunne ikke si noe mer, men utrolig sårt for mammahjerte. Lærer sier de observerer at hun har noen å leke med, og hun har alltid vært en utrolig sosial jente som lett kommer i kontakt med andre.
Hun har 2 eldre brødre som pliktoppfyllende går til skolen når de skal, men kan nok tulle litt ekstra med lillesøster - noe jeg har pratet med dem om.
Noen forslag til hvordan få 1 klassing til å synes sfo er greit? Sfo sier også at hun er en bestemt jente som låser seg fast i sine meninger når hun først har bestemt seg, så vi sliter litt alle mann.
Hun har 2 eldre brødre som pliktoppfyllende går til skolen når de skal, men kan nok tulle litt ekstra med lillesøster - noe jeg har pratet med dem om.
Noen forslag til hvordan få 1 klassing til å synes sfo er greit? Sfo sier også at hun er en bestemt jente som låser seg fast i sine meninger når hun først har bestemt seg, så vi sliter litt alle mann.