Hei!
Jeg har ett barn på 4 og 1 år.
Jeg presterte å bli gravid igjen uten å prøve for 3 mnd siden og det har ikke helt gått opp for oss at vi skal få en til når vi ikke planla det. Vi var fornøyde med 2.
Problemet mitt er at jeg har ett mye større behov for sex enn mannen min. Vi har i gjennomsnitt hatt sex 1 gang hver tredje måned og presterte å bli gravid med den sjeldenheten der (godt gjort siden jeg har hatt problemer med å bli gravid tidligere).
Mannen min ønsker ikke å snakke om sex og blir bare sur hvis jeg så mye som nevner det i hverdagen.
Jeg kunne hatt sex hver dag (ikke at det er ett mål), men hadde slått meg til ro med 1 - 2 ganger i uka og vært fornøyd med det.
Mannen min derimot virker som han er fornøyd med hver tredje mnd. Jeg kan telle på en hånd antall ganger han har tatt initiativ til sex de siste 4 årene.
Når vi prøvde å bli gravide med de to første ungene var han veldig på, kunne ha sex to ganger om dagen uten problem, men det virker som om det må være ett mål med det..
Jeg føler meg lite ønsker i forholdet siden han ikke ønsker å ta på meg en gang. Jeg må ta vare på meg selv hvis jeg ikke ønsker å gå seksuelt frustrert.
Jeg føler meg nedprioritert til tusen og vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.
Jeg elsker han, men det tærer på det mentale å gå sånn her.
Jeg kan forstå at stress, mye tid med barna etter jobb og barnehage har sin effekt, men når kvelden kommer og barna sover så er det kun mobiltelefonen som teller for han.
Han har ikke energi til sex med meg, men samme kveld som han sier han er trøtt og sliten kan han reise til en kompis og komme hjem sent på kvelden eller ta en tur ut på en pub med venner (ikke veldig ofte det da men).
Noen som har tips til hvordan man kan løse ett slikt problem?
Jeg synes sex er viktig, ikke bare for tilfredsstillelsen, men også for samholdet oss i mellom. Vi blir nesten som venner som bor sammen for at vi ikke skal måtte ta vare på barna alene eller stå med alt husarbeid alene..
Jeg har ett barn på 4 og 1 år.
Jeg presterte å bli gravid igjen uten å prøve for 3 mnd siden og det har ikke helt gått opp for oss at vi skal få en til når vi ikke planla det. Vi var fornøyde med 2.
Problemet mitt er at jeg har ett mye større behov for sex enn mannen min. Vi har i gjennomsnitt hatt sex 1 gang hver tredje måned og presterte å bli gravid med den sjeldenheten der (godt gjort siden jeg har hatt problemer med å bli gravid tidligere).
Mannen min ønsker ikke å snakke om sex og blir bare sur hvis jeg så mye som nevner det i hverdagen.
Jeg kunne hatt sex hver dag (ikke at det er ett mål), men hadde slått meg til ro med 1 - 2 ganger i uka og vært fornøyd med det.
Mannen min derimot virker som han er fornøyd med hver tredje mnd. Jeg kan telle på en hånd antall ganger han har tatt initiativ til sex de siste 4 årene.
Når vi prøvde å bli gravide med de to første ungene var han veldig på, kunne ha sex to ganger om dagen uten problem, men det virker som om det må være ett mål med det..
Jeg føler meg lite ønsker i forholdet siden han ikke ønsker å ta på meg en gang. Jeg må ta vare på meg selv hvis jeg ikke ønsker å gå seksuelt frustrert.
Jeg føler meg nedprioritert til tusen og vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.
Jeg elsker han, men det tærer på det mentale å gå sånn her.
Jeg kan forstå at stress, mye tid med barna etter jobb og barnehage har sin effekt, men når kvelden kommer og barna sover så er det kun mobiltelefonen som teller for han.
Han har ikke energi til sex med meg, men samme kveld som han sier han er trøtt og sliten kan han reise til en kompis og komme hjem sent på kvelden eller ta en tur ut på en pub med venner (ikke veldig ofte det da men).
Noen som har tips til hvordan man kan løse ett slikt problem?
Jeg synes sex er viktig, ikke bare for tilfredsstillelsen, men også for samholdet oss i mellom. Vi blir nesten som venner som bor sammen for at vi ikke skal måtte ta vare på barna alene eller stå med alt husarbeid alene..