VeJe
Betatt av forumet
Hei jenter,
Hvordan er det med sexlivet? Kanskje litt for privat tema for noen, men jeg har erfart fra tidligere at det er greit å snakke om det da man fort kan føle mye usikkerhet rundt hvordan man selv har det på området.
For min del er sex nær sakt et fremmedord for tiden. Ikke fordi jeg eller han har mistet lysten, men fordi dagene er fulle og jeg ikke har overskudd. Hektisk med en ettåring i hus... Tidligere ville jeg nok følt at noe var galt om sexen uteble, men da dette er mitt 4. barn har jeg etter hvert måtte erkjenne noen fysiske lover og at hvert svangerskap er forskjellig. Da jeg ventet nr 3 var det motsatt. Var kåt som fy og jeg tror mannen slet med å henge med På slutten av det svangerskapet dabbet det litt av, og med liten baby i hus ble det lett for at sexen ble nedprioritert. Dette er vel noe som har fulgt oss inn i dette svangerskapet også siden det kom så tett på det forrige. Satser på at det vil seg opp etter hvert som jeg finner tilbake til meg selv igjen.
Tenker det er et viktig tema dette - er ikke om å gjøre at man skal ha så mye sex som mulig, men at man selv og som par har det greit. Jeg og mannen har en fin forståelse ift dette. Har ikke følelsen av å ikke strekke til, selv om jeg drømmer om forelskelsens hete rus av og til
Hvordan er det med sexlivet? Kanskje litt for privat tema for noen, men jeg har erfart fra tidligere at det er greit å snakke om det da man fort kan føle mye usikkerhet rundt hvordan man selv har det på området.
For min del er sex nær sakt et fremmedord for tiden. Ikke fordi jeg eller han har mistet lysten, men fordi dagene er fulle og jeg ikke har overskudd. Hektisk med en ettåring i hus... Tidligere ville jeg nok følt at noe var galt om sexen uteble, men da dette er mitt 4. barn har jeg etter hvert måtte erkjenne noen fysiske lover og at hvert svangerskap er forskjellig. Da jeg ventet nr 3 var det motsatt. Var kåt som fy og jeg tror mannen slet med å henge med På slutten av det svangerskapet dabbet det litt av, og med liten baby i hus ble det lett for at sexen ble nedprioritert. Dette er vel noe som har fulgt oss inn i dette svangerskapet også siden det kom så tett på det forrige. Satser på at det vil seg opp etter hvert som jeg finner tilbake til meg selv igjen.
Tenker det er et viktig tema dette - er ikke om å gjøre at man skal ha så mye sex som mulig, men at man selv og som par har det greit. Jeg og mannen har en fin forståelse ift dette. Har ikke følelsen av å ikke strekke til, selv om jeg drømmer om forelskelsens hete rus av og til