Sex og hormoner

[BobY]

Hjelpes.. det å ha sex har blitt en risikosport! Har begynt å storgråte MIDT under alt som er deilig i akten. Hva i all verden liksom, det stopper jo opp all romantikk og klarer ikke å styre det selv.. det bare kommer liksom.
Vær så snill og si det er noen andre som har opplevd det?

 

[CanisBebis]

Hos meg strekker og vokser det så mye hele tiden, så har mistet helt lysten! Mannen maser ikke, men jeg føler jo på det... Nå er ikke vi de som er kanin-aktive til vanlig, men 1 gang på 4mnd er jo unektelig litt lite?

Er bare så veldig bevisst på hele området- blir vel bare «verre» når jeg begynner å kjenne liv og...

 

[Babypie]

Hjelpes.. det å ha sex har blitt en risikosport! Har begynt å storgråte MIDT under alt som er deilig i akten. Hva i all verden liksom, det stopper jo opp all romantikk og klarer ikke å styre det selv.. det bare kommer liksom.
Vær så snill og si det er noen andre som har opplevd det?

Tja, akkurat det du beskriver der har jeg ikke opplevd. Men kjenner meg absolutt mer emosjonell og lettere på gråten sånn ellers i hverdagen, noe som forsåvidt demper lysten litt det også
Skjønner det sikkert oppleves kjipt. Tro om det er fordi kroppen er såpass avslappet i det du selv beskriver som deilig, at følelsene derfor bare strømmer på? Er det følelser med tanker, eller kun kroppslig reaksjon? Mener ikke å snoke nå altså, synes bare selve problemstillingen var interessant Tenker også at det meste man opplever i svangerskapet er det noen andre som også har opplevd, så du er nok sikkert ikke alene om dette

 

[HCS]

Tro om det er fordi kroppen er såpass avslappet i det du selv beskriver som deilig, at følelsene derfor bare strømmer på? Er det følelser med tanker, eller kun kroppslig reaksjon?

Ja, det tenker jeg også er ganske sentralt. For om det er tanker som følger så kan kan jo kanskje snakke ut om de tankene som dukker opp og håpe at det hjelper på sikt. Men om det bare er følelse uten tanker er det jo litt annerledes. Skjønner veldig godt at det er vanskelig. Kanskje prøve å lage en plan sammen før neste gang, sånn at dere i hvert fall vet hvordan dere skal håndtere det håper det blir enklere for dere!

 

[BobY]

Tja, akkurat det du beskriver der har jeg ikke opplevd. Men kjenner meg absolutt mer emosjonell og lettere på gråten sånn ellers i hverdagen, noe som forsåvidt demper lysten litt det også
Skjønner det sikkert oppleves kjipt. Tro om det er fordi kroppen er såpass avslappet i det du selv beskriver som deilig, at følelsene derfor bare strømmer på? Er det følelser med tanker, eller kun kroppslig reaksjon? Mener ikke å snoke nå altså, synes bare selve problemstillingen var interessant Tenker også at det meste man opplever i svangerskapet er det noen andre som også har opplevd, så du er nok sikkert ikke alene om dette

Haha! Ja, synes problemstillingen selv er interessant Skjønner ikke hvordan jeg skal prøve å «unngå»
Det, som dere vet .. hormoner får man ikke styrt men ingen tanker, ren kroppslig reaksjon - nesten som når man når klimaks og man reagerer med å gråte. Hahaha.. herregud, dette blir litt av et svangerskap å se tilbake på. Kan si det går fort fra klimaks til antiklimaks for den andre parten

 

[Babypie]

Haha! Ja, synes problemstillingen selv er interessant Skjønner ikke hvordan jeg skal prøve å «unngå»
Det, som dere vet .. hormoner får man ikke styrt men ingen tanker, ren kroppslig reaksjon - nesten som når man når klimaks og man reagerer med å gråte. Hahaha.. herregud, dette blir litt av et svangerskap å se tilbake på. Kan si det går fort fra klimaks til antiklimaks for den andre parten

Kanskje er det at det er kroppslig og hormonstyrt en god grunn til å ikke jobbe for å unngå det ihvertfall. Ser for meg at å gå inn for at det ikke skal skje igjen potensielt sett kan føre med seg noe negativt inn i en ellers fin stund, ved at du blir nervøs i forkant og begynner å grue deg for situasjonen... Om dere ikke allerede har gjort det så kan det kanskje være en ide å prate med kjæresten om det og sammen bli enige om hva man kan gjøre hvis det skulle skje igjen? Og kanskje trygge han i at det ikke handler om noe negativt som du tenker på eller om han, men at dette rett og slett er utenfor din kontroll. Du kan også fortelle hva du synes hadde vært en fin måte å bli møtt i det på, feks om du føler du trenger støtte og trøst når du gråter eller om du bare ønsker å ligge stille for deg selv? Dette kan jo føre med seg et fint og intimt øyeblikk på følelsesmessig plan, hvor han kan støtte deg og du kan hengi deg til det du måtte føle, hormonstyrt eller ei
Tanken er typ: la det skje, når det likevel ikke kan styres. Og plutselig går det kanskje over

Hmmm. Ser etter å ha skrevet alt dette at det kan hende jeg tolker det du skriver til å oppleves vanskeligere for deg enn det du faktisk opplever det som, så bare se bort fra tankene mine om du ikke føler det passer

 

[Babypie]

Ja, det tenker jeg også er ganske sentralt. For om det er tanker som følger så kan kan jo kanskje snakke ut om de tankene som dukker opp og håpe at det hjelper på sikt. Men om det bare er følelse uten tanker er det jo litt annerledes. Skjønner veldig godt at det er vanskelig. Kanskje prøve å lage en plan sammen før neste gang, sånn at dere i hvert fall vet hvordan dere skal håndtere det håper det blir enklere for dere!

Ja, nettopp, en plan

 

[Venterskattnr3❤️]

Unnskyld! Nå måtte jeg smile litt Så det bare litt for meg! Men slitsomt å ha det sånn ja! Jeg for min del har ingen lyst om dagen, så jeg gråter mer av oppgitthet fordi jeg ikke klarer å nyte det! Men ganske turnoff og forvirrende for mannen det også:-( Men vi må bare tenke at det går over, vi kommer tilbake til vårt vante jeg etter en stund;-)