Seteleie/setefødsel

T-milla87

Andre møte med forumet
Jeg har termin 18.juni og lille ligger enda i seteleie. Er forberedt på at det mest sannsynlig blir setefødsel (som kanskje resulterer i keisersnitt). Jeg har mest lyst til at jeg skal få til en vaginal fødsel, men er jo klar over statistikken...

Er det noen her som har erfaringer med seteleie/setefødsel og vil dele?
 
Jeg har ikke egen erfaring, men kan anbefale Fødegangen (ligger på Dplay og su kan få to uker gratis) det har vært en del om setefødsel der :)
 
Leger og jormødre gir fine forklaringer, det virker som om de ikke kjører på med setefødsel uten å undersøke nøye bekken og str på baby :)
De har ikke undersøkt mitt bekken siden jeg er 2.gangs, men er litt bekymret for str på baby. Har fått ulike estimat, og forrige uke lå den alt mellom 3640 og 3800. Føler det er ganske stort, og enda er det 10 dager til termin :nailbiting: Håper ikke den er langt større, for de kan jo måle feil, har jeg skjønt.
 
De har ikke undersøkt mitt bekken siden jeg er 2.gangs, men er litt bekymret for str på baby. Har fått ulike estimat, og forrige uke lå den alt mellom 3640 og 3800. Føler det er ganske stort, og enda er det 10 dager til termin :nailbiting: Håper ikke den er langt større, for de kan jo måle feil, har jeg skjønt.
Du har nok også et valg og er barnet estimert stort er sjanse for vaginal nok en del mindre.
For min del ville det nok gått bra med setefødsel siden jeg er fjerdegangs og har føtt de andre vaginalt med ansikt opp - men min største var 3,2 kg ved 39 uker så om lillesøster er større ville jeg bedt om nøye vurdering
 
Jeg hadde barn i sete sist og det var i utgangspunktet tenkt at jeg skulle ha vaginal fødsel. Barnet var estimert til rett under 4 kg ved termin, og bekkenet ble målt til å være stort nok. Hun kom dog ikke ut av seg selv (fødsel satte ikke i gang) og 9 dager på overtid ble det besluttet at hun skulle tas med keisersnitt. Da kom hun ut og veide over 5 kg. Så det var flaks det ble keisernitt, for å si det sånn.

Jeg fikk beskjed om at mine ønsker ville veie tungt og at ingen tvinges til å gjennomføre setefødsel. Men så er også keisernitt forbundet med en rekke risikoer; som livmorruptur, placenta previa (foreliggende morkake) og placenta accreta (fastvokst morkake) neste graviditet. Det siste har jeg fått kjenne på dette svangerskapet, og pga mistanke om dette får jeg ikke føde ved lokalsykehuset mitt. Dessuten vil barn som er forløst med keisernitt ofte ha dårligere respirasjon enn barn som er født vaginalt. Osv osv. I Norge er vi også veldig gode på setefødsler (særs på Ullevål og Haukeland, der kompetansen er ledende) :)

Du har rett i at det kan være vanskelig å måle størrelse så sent, noe jeg opplevde. Men jeg tenker at jeg ville tatt en ordentlig prat med dem vedrørende hva som skjer dersom du går over termin. Det var da min plutselig vokste masse. Jeg fikk forresten beskjed av jordmor senere at min jente aldri ville kommet langt nok ned i fødselskanalen til at fødselen ville kommet skikkelig i gang, så det hadde blitt KS uansett på meg siden hun var så stor.

Håper du faller til ro med en plan. Lykke til!
Venninnen min fødte forresten i sete for noen måneder siden. Det var uoppdaget, men fødselen gikk veldig fint for seg og hun opplevde det som udramatisk og håndterbart.
 
Du har nok også et valg og er barnet estimert stort er sjanse for vaginal nok en del mindre.
For min del ville det nok gått bra med setefødsel siden jeg er fjerdegangs og har føtt de andre vaginalt med ansikt opp - men min største var 3,2 kg ved 39 uker så om lillesøster er større ville jeg bedt om nøye vurdering
Ja, jeg fikk jo velge på et vis da jeg hørte, men er så bekymret for det med vekta på babyen. Er vel ikke så mye jeg får gjort med akkurat det da. Så får heller bare krysse fingre og håpe veldig at hen ikke er så stor som jeg frykter!
 
Jeg hadde barn i sete sist og det var i utgangspunktet tenkt at jeg skulle ha vaginal fødsel. Barnet var estimert til rett under 4 kg ved termin, og bekkenet ble målt til å være stort nok. Hun kom dog ikke ut av seg selv (fødsel satte ikke i gang) og 9 dager på overtid ble det besluttet at hun skulle tas med keisersnitt. Da kom hun ut og veide over 5 kg. Så det var flaks det ble keisernitt, for å si det sånn.

Jeg fikk beskjed om at mine ønsker ville veie tungt og at ingen tvinges til å gjennomføre setefødsel. Men så er også keisernitt forbundet med en rekke risikoer; som livmorruptur, placenta previa (foreliggende morkake) og placenta accreta (fastvokst morkake) neste graviditet. Det siste har jeg fått kjenne på dette svangerskapet, og pga mistanke om dette får jeg ikke føde ved lokalsykehuset mitt. Dessuten vil barn som er forløst med keisernitt ofte ha dårligere respirasjon enn barn som er født vaginalt. Osv osv. I Norge er vi også veldig gode på setefødsler (særs på Ullevål og Haukeland, der kompetansen er ledende) :)

Du har rett i at det kan være vanskelig å måle størrelse så sent, noe jeg opplevde. Men jeg tenker at jeg ville tatt en ordentlig prat med dem vedrørende hva som skjer dersom du går over termin. Det var da min plutselig vokste masse. Jeg fikk forresten beskjed av jordmor senere at min jente aldri ville kommet langt nok ned i fødselskanalen til at fødselen ville kommet skikkelig i gang, så det hadde blitt KS uansett på meg siden hun var så stor.

Håper du faller til ro med en plan. Lykke til!
Venninnen min fødte forresten i sete for noen måneder siden. Det var uoppdaget, men fødselen gikk veldig fint for seg og hun opplevde det som udramatisk og håndterbart.
Oi, det var jo ganske mye feilmåling på deg da! Håper ikke det blir feil måling den veien på meg... Har ikke lyst på ks nettopp av de grunnene du nevner, men det er klart, må man så man jo. Hvordan opplevde du å ta ks?

Tskk for så langt og utfyllende svar forresten!
 
Oi, det var jo ganske mye feilmåling på deg da! Håper ikke det blir feil måling den veien på meg... Har ikke lyst på ks nettopp av de grunnene du nevner, men det er klart, må man så man jo. Hvordan opplevde du å ta ks?

Tskk for så langt og utfyllende svar forresten!

Ja, det ble feilestimat egentlig. De målte ikke helt på slutten, men baserte seg på tidligere målinger og kurve :) Så man vet liksom ikke helt når det skjedde at hun plutselig ble så stor, men det var derfor jeg nevnte at jeg ville diskutert dette med overtid osv.

Selve keisersnittet var ikke noe problem. Selv om jeg fikk både blødning og allergisk reaksjon underveis. Haha. Opplevde det som veldig udramatisk og fikk trygg og rolig info hele veien. Det verste med opplevelsen var kateteret.

Synes dog recovery-perioden var tung, og følte meg skikkelig mislykket som ikke kunne gjøre noe særlig annet for baby i begynnelsen enn å slenge fram en ganske tom og sår pupp. Jeg hadde ganske mye smerter i operasjonssåret, sterke etterrier og luftplager som gjorde det vanskelig å gå oppreist. Hadde liksom mer enn nok med meg selv de første to dagene - også pga blodtapet (folk er forskjellige der da; jeg så mødre som nærmest «svinset» rundt og så skikkelig fine ut etter keisernitt).

Samboeren min bodde på barsel med oss, og jeg la merke til at barnepleiere og jordmødre osv henvendte seg mest til ham angående barnet, siden han hadde best oversikt over alt fra hvor mye mme hun hadde fått til hvordan bleiene hadde vært. Det var vanskelig å føle på, og det ble en del tårer. Så forstod de etterhvert at de måtte inkludere meg mer og da ble det bedre.

Jeg var i grei form dag 5 da vi reiste hjem, og var ute på tur dag 8 :) Arret grodde fint og det var aldri noe problem sånn sett.
 
Ja, det ble feilestimat egentlig. De målte ikke helt på slutten, men baserte seg på tidligere målinger og kurve :) Så man vet liksom ikke helt når det skjedde at hun plutselig ble så stor, men det var derfor jeg nevnte at jeg ville diskutert dette med overtid osv.

Selve keisersnittet var ikke noe problem. Selv om jeg fikk både blødning og allergisk reaksjon underveis. Haha. Opplevde det som veldig udramatisk og fikk trygg og rolig info hele veien. Det verste med opplevelsen var kateteret.

Synes dog recovery-perioden var tung, og følte meg skikkelig mislykket som ikke kunne gjøre noe særlig annet for baby i begynnelsen enn å slenge fram en ganske tom og sår pupp. Jeg hadde ganske mye smerter i operasjonssåret, sterke etterrier og luftplager som gjorde det vanskelig å gå oppreist. Hadde liksom mer enn nok med meg selv de første to dagene - også pga blodtapet (folk er forskjellige der da; jeg så mødre som nærmest «svinset» rundt og så skikkelig fine ut etter keisernitt).

Samboeren min bodde på barsel med oss, og jeg la merke til at barnepleiere og jordmødre osv henvendte seg mest til ham angående barnet, siden han hadde best oversikt over alt fra hvor mye mme hun hadde fått til hvordan bleiene hadde vært. Det var vanskelig å føle på, og det ble en del tårer. Så forstod de etterhvert at de måtte inkludere meg mer og da ble det bedre.

Jeg var i grei form dag 5 da vi reiste hjem, og var ute på tur dag 8 :) Arret grodde fint og det var aldri noe problem sånn sett.

Så bra at det gikk "greit", på tross av en del smerter og vonde følelser. Jeg kvier meg veldig for ks, som sagt, men det hjelper å lese litt om det andre skriver :happy: Det er også barn nummer 2 på meg, og vi har håpet på 3 eller 4, så det er også noe som svinser i bakhodet mtp keisersnitt. Da er det jo risikofødsel på alle de etterkommende graviditetene. Men igjen, så lenge man får et friskt barn så går vel det meste bra :Heartred
 
Sniker fra april. Min lå i seteleie i uke 38, men snudde seg spontant uka etter. Forberedte meg allikevel på vaginal setefødsel. Jeg ble sterkt anbefalt å stå på alle fire under forløsningen, da man ser at babyen kommer lettere ut på denne måten. Ble aldri setefødsel på meg, men en venninne fødte ukomplisert på alle fire, et velskapt barn som kom med rompa først, noen uker etter meg:) Hun var veldig fornøyd med sin fødsel.
 
Sniker fra april. Min lå i seteleie i uke 38, men snudde seg spontant uka etter. Forberedte meg allikevel på vaginal setefødsel. Jeg ble sterkt anbefalt å stå på alle fire under forløsningen, da man ser at babyen kommer lettere ut på denne måten. Ble aldri setefødsel på meg, men en venninne fødte ukomplisert på alle fire, et velskapt barn som kom med rompa først, noen uker etter meg:) Hun var veldig fornøyd med sin fødsel.
Så heldig at den snudde seg da! Hadde håpet det, jeg også, men hen har ligget så lenge i sete at det var visst litt lite sannsynlig. Men takk for historien om din venninne :happy: det hjelper veldig å høre! Og takk for tips om fødestilling.
 
Back
Topp