Ja, det ble feilestimat egentlig. De målte ikke helt på slutten, men baserte seg på tidligere målinger og kurve
Så man vet liksom ikke helt når det skjedde at hun plutselig ble så stor, men det var derfor jeg nevnte at jeg ville diskutert dette med overtid osv.
Selve keisersnittet var ikke noe problem. Selv om jeg fikk både blødning og allergisk reaksjon underveis. Haha. Opplevde det som veldig udramatisk og fikk trygg og rolig info hele veien. Det verste med opplevelsen var kateteret.
Synes dog recovery-perioden var tung, og følte meg skikkelig mislykket som ikke kunne gjøre noe særlig annet for baby i begynnelsen enn å slenge fram en ganske tom og sår pupp. Jeg hadde ganske mye smerter i operasjonssåret, sterke etterrier og luftplager som gjorde det vanskelig å gå oppreist. Hadde liksom mer enn nok med meg selv de første to dagene - også pga blodtapet (folk er forskjellige der da; jeg så mødre som nærmest «svinset» rundt og så skikkelig fine ut etter keisernitt).
Samboeren min bodde på barsel med oss, og jeg la merke til at barnepleiere og jordmødre osv henvendte seg mest til ham angående barnet, siden han hadde best oversikt over alt fra hvor mye mme hun hadde fått til hvordan bleiene hadde vært. Det var vanskelig å føle på, og det ble en del tårer. Så forstod de etterhvert at de måtte inkludere meg mer og da ble det bedre.
Jeg var i grei form dag 5 da vi reiste hjem, og var ute på tur dag 8
Arret grodde fint og det var aldri noe problem sånn sett.